Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

2019: 17 publikasjonar i Nature- og Science-journalar

I år feirar vi på Bjerknessenteret tjue år med klimaforsking. I 2019 publiserte våre forskarar 257 publikasjonar i naturvitskaplege journalar. 17 av desse var i Nature- og Science-journalar.

Body

Våre forskarar stod for totalt 257 publikasjonar i 2019 – her er komplett alfabetisk liste.

Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforsking.
Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforsking.Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforsking.



– Det er gledeleg å sjå at senteret held eit så høgt vitenskapelegt nivå. Me publiserar i dei mest prestisjetunge tidsskrifta, og er ein stor internasjonal forskingsaktør anten ein målar i kvantitet eller i kvalitet. Det er verdt å merke seg at fleire av årets Science- og Nature-bidrag er med unge forskarar i sentrale roller, og eg er trygg på at me vil sjå meir til dei i åra som kjem, seier Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret. 

Ta ein kikk på årsbrosjyren for 2020

Her er våre publikasjonar i Nature- og Science-journalar.

Bjerknesforskarar er utheva 
 

Har målt havets opptak av menneskeskapt karbon

Havet kompenserte for en tredjedel av menneskeskapte CO2-utslipp mellom 1994 og 2007. Det viser en ny studie basert på verdensomspennende observasjoner.

Forfattere: Gruber, N. et al. including Lauvset, Siv Kari. and Olsen, AreScience 

 

Urgammel leire fra Sørishavet gir svar på uløste klimagåter

Hvorfor ble istidene lengre og mer intense? Forskere har funnet svaret dypt under havoverflaten i Sørishavet.

Forfattere: Hasenfratz AP, Jaccard SL, Martinez-Garcia A, Sigman DM, Hodell DA, Vance D, et al. including Kleiven, H.F. KikkiScience

 

Bygger ut målenettverk for Asias vannlagre

Nær en femtedel av verdens befolkning er avhengig av elver fra Himalaya og Det tibetanske platå. Isbreene krymper, og overvåkningsanlegg for å planlegge for klimaendringer mangler, viser Hans Christian Steen-Larsen og kollegaer i en kommentar i Nature.

 

A warm period is occurring across the whole world for the first time in at least 2000 years

Forfattere: Neukom R, Steiger N, Gomez-Navarro JJ, Wang JH, Werner Johannes., Nature  

 

Sjøis som pacemaker for brå klimaendringer

Betydelige variasjoner i sjøisdekket i Norskehavet knyttes til brå klimaendringer for mellom 32 000 og 40 000 år siden. I en ny studie, publisert i journalen Science Advances, brukes alger som bevis for sjøis. 

Forfattere: Henrik Sadatzki, Trond Dokken, Sarah Berben, Fransisco Muschitiello, R. Stein, K. Fahl, L. Menviel, A. Timmermann, Eystein Jansen, Science Advances

 

Gammel mose vitner om grønn istid på Svalbard

I de kaldeste årene av siste istid nådde iskappen De britiske øyer og Polen. Ny forskning har avdekket en grønn flekk langt nærmere Nordpolen. På en halvøy på Svalbard var det isfritt land.

Forfattere: Willem van der Bilt, Lane CS. Science Advances

 

Finner endringer i Golfstrømmen 400 år før klimaskifte

En ny studie publisert i Nature Communications som sammenligner sedimentkjerner og iskjerner, viser at endringer i den store havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren kommer 400 år før markante klimaskifter.

Forfattere: Muschitiello Fransisco, D’Andrea WJ, Schmittner A, Heaton TJ, Balascio NL, DeRoberts N, et al. including Simon, Margit and Dokken, Trond, Nature Communications

 

Havforsuring begrenser leveområder i Sørishavet

Levevilkårene for enkelte mikroorganismer i Sørishavet kan bli dramatisk forverret innen slutten av århundret. Surere hav kan innskrenke dyrenes territorier – ikke horisontalt, men i dybden.

Forfattere: Negrete-Garcia G, Lovenduski NS, Hauri C, Krumhardt, K.M & Siv Kari Lauvset, Nature Climate Change

 

Antarktis bak brå havstigning i forrige mellomistid

I forrige mellomistid steg havet til det sto ti meter høyere enn i dag. For første gang kan forskere nå spore det ekstra vannet til Antarktis.

Forfattere: Rohling, E.J., Hibbert, F.D., Grant, K.M., Galaasen, Eirik Vinje, Irvali, Nil, Kleiven, Kikki, Marino, G., Ninnemann, Ulysses, Roberts, A.P., Rosenthal, Y., Schulz, H., Williams, F.H., Yu, J. Nature Communications

 

Nye observasjoner vil få betydning for hvordan vi tolker fortidens klima

Et nylig publisert studie i Nature Communications gir oss en bedre forståelse for variasjoner i historiens klimavariabilitet. Resultatet kommer etter tokt mellom Nordpolen og Antarktis.

Forfattere: Bonne JL, Behrens M, Meyer H, Kipfstuhl S, Rabe B, Schonicke L, et al. including Steen-Larsen, Hans Christian, Nature Communications

 

Pantropical climate interactions

Authors: Cai, W. et al including Keenlyside, Noel,  Science

 

Jurassic shift from abiotic to biotic control on marine ecological success

Authors: Eichenseer K, Balthasar U, Smart CW, Stander J, Haaga Kristian, Kiessling W.  Nature Geoscience 

 

Position and orientation of the westerly jet determined Holocene rainfall patterns in China

Authors: Herzschuh U, Cao XY, Laepple T, Dallmeyer A, Telford Richard, Ni J, et al. Nature Communications. 

 

Evolution of tropical cyclone genesis regions during the Cenozoic era

Authors: Yan Q, Korty R, Zhang Zhongshi, Wang HJ.  Nature Communications.

 

Large loss of CO2 in winter observed across the northern permafrost region

Authors: Natali SM et al. including Christiansen, C.TNature Climate Change. https://doi.org/10.1038/s41558-019-0592-8

 

Weakening Atlantic Nino-Pacific connection under greenhouse warming

Authors: Jia F, Cai WJ, Wu LX, Gan BL, Wang GJ, Kucharski F, Keenlyside, Noel, Science Advances

 

Agreement between reconstructed and modeled boreal precipitation of the Last Interglacial

Authors: Scussolini P, Bakker P, Guo Chunheng, Stepanek C, Zhang Q, Braconnot P, et al. Science Advances