Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Christoph Heinze (UiB og Bjerknessenteret) og Thorsten Blenckner (Stockholm Resilience Centre)  ønsket over 80 forskere velkommen til Bergen i dag, når COMFORT prosjektet setter I gang. Heinze (til venstre) og Blenckner leder et forskerteam som skal undersøke havets tålegrenser for farlige klimaendringer. Foto: Gudrun Sylte, Bjerknessenteret

Hva er havets tålegrenser?

Hvilket nivå av havforsuring, temperaturøkning tåler havet og økosystemene? Forskerne i det nye COMFORT-prosjektet undersøker trygge rammer for havet.

I COMFORT vil forskerne undersøke farlige klimaendringer – altså hvilke grenser for global oppvarming og CO2-utslipp vi har for økosystemene i havet, før vi når grensene for trygge rammer å operere under.

Det vil si, hvor mye tåler havet av oppvarming og CO2-utslipp?

­– Dette prosjektet handler om å finne våre rammer før vi når farlige klimaendringer. Jeg tror vi sannsynligvis må korrigere Parisavtalen nedover for enkelte områder, sier Christoph Heinze, professor ved UiB og Bjerknessenteret og leder for COMFORT.

Det vil si at vippepunktet for økosystem i havet kan være lavere enn 1,5 og 2 grader oppvarming i enkelte områder. Slike vippepunkter er kritiske terskler hvor menneskelig påvirkning blir sterk nok til å gå fra en stabil tilstand til store, og mulig irreversible, økosystemforandringer.

 

Retningslinjer for trygge rammer

Spesielt for COMFORT-prosjektet er at forskerne nå vil se på flere faktorer i klimasystemet i en sammenheng, det vil si at man ser på både oppvarming i havet, tålegrense for CO2 og oksygenfrie områder samtidig.

– Å sette flere faktorer sammen, har ikke vært gjort før. Noe av det mest spennende med prosjektet er nettopp den systematiske analysen av risiko. Vi ser på flere stressfaktorer i klimasystemet i en sammenheng, slik at vi for spesifikke arter og områder kan fastslå vippepunkt og terskler, sier Thorsten Blenckner, forsker ved Stockholm Resilience Centre og nestleder i COMFORT.

Når forskerne i prosjektet nå er i gang, begynner de på en analyse av eksisterende data. Omtrent midtveis, om vel to år, forventer Heinze å ha resultater som kan vise spesifikke vippepunkter for visse områder. Målet er å ha resultater som blir retningslinjer for politiske og logistiske avgjørelser for å bekjempe og unngå farlige klimaendringer.

– Vi vil foreslå reviderte scenarier for reduksjon av drivhusgassutslipp for å avgrense skadene på havsystemet. Vi vil ta hensyn til tidsbruk og mengden klimagasser man kan redusere, samt alternativ for å realisere negative CO2-utslipp, sier professor Christoph Heinze.

 

 

CO2-konsentrasjoner vs. havets tilstand

Forskerne i COMFORT vil undersøke hvilke konsentrasjoner av drivhusgasser som vil føre til raske endringer i havet.

De skal granske hvilke deler av havet som vil gjennomgå de raskeste og farligste endringene de kommende tiårene, basert på mengden drivhusgasser som blir sluppet ut i atmosfæren. Hvilke mål for å unngå klimaendringer må vurderes, i tillegg til å minske den globale oppvarmingen?

Heinze og kollegene hans forventer at det skal ytterligere utslippsreduksjoner til for å unngå spredningen av lavoksygen-soner i havet og havforsuring, enn det som må til for å unngå økte temperaturer. Havforsuringen vil også ha stor påvirkning på fiskebestander som tunfisk, og på korallrevene.

 

Ekstremhendelser i havet

– Vi sikter mot å vise hvordan ekstreme hendelser i havet som hetebølger, kan føre til ugjenkallelige forandringer i det marine miljøet – ved siden av kun å se på gjennomsnittlig global temperatur. Vippepunkter kan utløses av slike ekstremhendelser både for den fysiske og kjemiske delen av klimasystemet, men også for økosystemer, sier Heinze.

Heinze peker på et av grunnlagene for prosjektet: Reasons for Concern fra FNs klimapanel (IPCC). Disse fem formuleringene knyttet til følgene av klimaendringer har vært en grunnstein i Parisavtalens konklusjon om å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader i forhold til før-industriell tid.

– Vi vil finne viktige nye resultater om når klimagasskonsentrasjonene fører til raske forverringer i havene våre, understreker Christoph Heinze.

Skjema over planetens tålegrenser
De ni tålegrensene for planeten ble definert av Johan Rockström ved Stockholm Resilience Centre i 2009.