Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Dagens klimamodeller produserer data med en så grov oppløsning at de ikke er relevante for Hordaland, men det vil Erik Kolstad og kolleger i Uni Research klima gjøre noe med. (Foto: Andreas R. Graven)

HORDAKLIM-prosjektet innvilget

Bergen, Kvinnherad og Kvam er blant kommunene i Hordaland som de kommende årene skal få skreddersydde, lokale klimadata fra forskere ved Uni Research og Bjerknessenteret.

Body

Først publisert på Uni Research Klima sin hjemmeside 12. desember 2014.

Styret i Regionalt forskningsfond Vestlandet har nemlig innvilget søknaden om støtte til forskningsprosjektet Klimaservice i Hordaland (HORDAKLIM). 

Forskningsfondet støtter pilotdelen av prosjektet med inntil 2 millioner kroner, mens Hordaland fylkeskommune bidrar med 0,8 millioner. I tillegg kommer 0,9 millioner i skjønnsmidler fra Fylkesmannen. 

- Sammen med bidragene som ligger inne fra de enkelte partnere, og det som nå er bevilget fra forskningsfondet, kan vi komme i gang med dialog, og lage relevante produkter for kommuner i Hordaland, sier forskningsdirektør Trond Dokken i Uni Research Klima.

- Dette er et viktig prosjekt for Uni Research Klima, og har ringvirkninger for Norsk klimaservice senter. Vi er fra vår side klare til å sette i gang så snart som mulig, påpeker Dokken.

Han takker samtidig alle de involverte i Hordaland fylkeskommune som særlig har vært med å fasilitere dette prosjektet.

Trond Dokken, Uni Research
Forskningsdirektør Trond Dokken er glad for at HORDAKLIM-prosjektet er innvilget, og ønsker å komme i gang med arbeidet så snart som mulig. (Foto: Andreas R. Graven) 

- Klimatjenester har vært forsømt område

Søknadene til Regionalt forskningsfond Vestlandet denne høsten har vært vurdert av eksperter i et samarbeid med Forskningsrådet, før de ble ytterligere vurdert etter regionale kriterier og lagt fram for styrevedtak 11. desember.

At det nå er gitt grønt lys for HORDAKLIM, får forsker Erik Kolstad og kolleger i Uni Research Klima til å smile som en sol, i en ellers regntung og forblåst førjulstid i Bergen.

- Klimatjenester vært et forsømt område både i Norge og utlandet. Men nå ser det ut til at store aktører har fått opp øynene for at klimaservice er viktig, sier Kolstad.

Forskerne skal tilby lokal klimakunnskap, slik at både privat og offentlig virksomhet kan forberede seg på ekstremværet og utfordringene det fører med seg.

- Vi vil rett og slett å levere relevante scenarioer for utvikling av nedbør, temperatur og vind, i kommuner som hver for seg har vidt forskjellig klimatiske forhold, forklarer Kolstad.

Scenarioer for nedbør, temperatur og vind

De kommende 20-30 årene forventer forskerne et varmere, mer skiftende og ustabilt klima, med økt hyppighet av intenst regn, stormer og ras.

I HORDAKLIM er hovedmålet er å nedskalere klimamodeller og skreddersy klimadata til et utvalg kommuner.

Dagens klimamodeller produserer nemlig bare data med en så grov oppløsning at de ikke er relevante for Hordaland. Det er dette problem som Kolstad og kolleger i Uni Research Klima skal komme til livs.

– Vi vil levere relevante scenarioer for utvikling av nedbør, temperatur og vind, i kommuner som hver for seg har vidt forskjellig klimatiske forhold, forklarer Kolstad. 

Tilpasses og finjusteres

Som et utgangspunkt vil forskerne blant annet bruke det beste av data fra 20-30 modellkjøringer fra den siste rapporten til FNs klimapanel.

Når skjevheter og svakheter i dette materialet er fjernet, mates dataene inn i en superdatamaskin som må tilpasses og finjusteres slik at nøyaktige, nedskalerte data kommer ut.

Mens forskerne på den ene siden må jobbe med å tilpasse modellene til oppgavene de skal løse riktig, er planen at de i en første fase også skal få vite hva kommunene trenger for å løse sine utfordringer.

Klima- og naturressurssjef Gudrun Mathisen i Hordaland Fylkeskommune mener Klimaservice i Hordaland er et viktig prosjekt.

- Å utvikle et godt samarbeid med flinke forskere kan gi store gevinster både for fylkeskommunen - og kommunene. Sikrere kunnskap om klimaet i årene framover vil gi oss et mer solid fundament for de politiske beslutninger og investeringer som skal foretas, har Mathisen tidligere uttalt på uni.no.