Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Det blå vannet ved den kalde beholderen til venstre blir nedkjølt og synker til bunns. Det røde vannet blir oppvarmet av den varme beholderen, og flyter opp. Foto fra Mirjam Glessmers eksperimenter på mirjamglessmer.com

Moro på kjøkkenet

Oseanografiske eksperiment kan du lett gjøre hjemme på kjøkkenbenken!

Body

Vannmasser med forskjellig opprinnelse har ulik temperatur og saltinnhold: Vannet i Middelhavet er varmt og salt, vannet i Arktis er kaldt og ferskt. Vann med forskjellig temperatur og saltinnhold har forskjellig tetthet - kaldt vann er tyngre enn varmt, ferskt vann er lettere enn salt - og havet blir derfor “lagdelt”.

Hjemme på kjøkkenet har du både varmt og kaldt vann i springen – og salt finner du sikkert i en skuff… så kan du blande ditt eget sjøvann og gjøre oseanografiske eksperiment hjemme på kjøkkenbenken!

Is i salt og ferskt vann - Hvor smelter isen fortest?

Du trenger:

  • to glass
  • konditorfarge (for eksempel grønn)
  • salt
  • frysemuligheter

 

Bland litt grønt vann ved hjelp av konditorfarge og frys et par grønne isbiter. Ta frem to glass og fyll dem med varmt vann fra kranen. Bland deretter salt i ett av glassene – ta så mye at det smaker hav! Putt en isbit i hvert glass og se hva som skjer. Hvor smelter isen fortest? Hvorfor?  

Du kan også bruke vanlige isbiter og bare dryppe litt farge oppå isbitene når de ligger i glasset, men da ser man ikke like tydelig hva som skjer.  

Melting ice cubes in fresh (left) and salt water - Isbiter smelter i ferskt (til venstre) og salt vann. I denne videoen er det brukt lilla i stedet for grønn farge. Takk til Mirjam Glessmer for å dele denne videoen med oss. 

Du la sikkert merke til at isbiten i glasset med ferskvann smeltet mye fortere – og kanskje så du også at vannet som smeltet fra isbiten sank helt til buns?

Vannet som smelter fra isbiten er mye kaldere enn vannet i glasset. Det har derfor høyere tetthet og synker til bunns. Derfor kommer det hele tiden nytt varmt vann opp til isbiten som smelter raskt.

I det salte vannet skjer det noe annet. Smeltevannet er kaldt og ferskt (isbiten inneholder ikke noe salt) og det er letter enn det varme, salte vannet i glasset. Derfor legger det seg i overflaten og isolerer isbiten fra det varme vannet under. Isbiten i det salte glasset smelter derfor mye langsommere.


Havet i en skål - Hva skjer med fargene i vannet?

Du trenger: 

  • 1 stor plastboks med flat bunn
  • 2 syltetøyglass
  • isbiter
  • kokhett vann
  • Rød og grønn konditorfarge

 

Fyll den store plastboksen med lunket vann. Det ene glasset fyller du med kokhett vann og det andre fyller du med kaldt vann og isbiter. Plasser disse i hver sin ende av plastboksen.

Tilsett forsiktig litt rød konditorfarge ved kanten av det kalde glasset og gjør tilsvarende med grønn konditorfarge ved det varme glasset. Hvis du har et hvitt ark som bakgrunn ser du tydeligere hva som skjer.

Hva skjer med fargene i vannet? Du ser resultatet best om du ser inn fra siden.

 

Water circulation driven by heating and cooling - Vannsirkulasjon drevet av varme og kulde. I dette eksperimentet som vi har fått låne av Mirjam Glessmer, blir det brukt plastposer med kaldt vann (i blått) og varmt vann (i rødt) i stedet for for glass med varmt (rødt) og kaldt (grønt) vann som vi beskriver i eksperimentet vårt. 

 

Hva er det som skjer i eksperimentet?
Vannet som kommer i kontakt med isglasset kjøles ned – det blir derfor tungt og synker ned og brer ut seg langs bunnen. Ved det varme glasset skjer det motsatte: vannet varmes opp og blir lettere, så det stiger opp till overflaten og brer seg utover.

Det kalde glasset tilsvarer polene - her kjøles vannet ned og synker til bunnen - og det varme glasset er ekvator hvor vannet varmes opp. Det kalde vannet strømmer langs bunnen mot den varme siden og det varme vannet i overflaten strømmer mot den kalde siden.

Tilsvarende skjer i havet og danner havstrømmer, bare litt mer komplisert siden vi også har for eksempel salt og vind med i kabalen. En slik runde tar omtrent 1500 år i havet, i forsøket vårt går det heldigvis mye fortere! 

 

Isbiter i olje

Det lagdelte havet - illustrert i en drinkDersom du har lest vår Innsikt-artikkel i søndagens Bergens Tidende, så lurer du kanskje på hva som  skjedde med isbiten vi puttet i drinken i slutten av artikkelen? Vi lagde en drink av flytende honning, solbær- saft, Zalo, melk, rapsolje og babyolje ...og til slutt en isbit.

Når du putter isbiter i en vanlig drink, flyter de i overflaten siden tettheten til is er lavere enn tettheten til vann, coca-cola og de fleste andre væsker du kan finne på å ha i glasset ditt.

Men tettheten til babyolje er faktisk lavere enn tettheten til is, så i drinken vår synker isbiten ned og legger seg mellom babyoljen og rapsoljen!

isbit i olje
Isbitene legger seg mellom babyoljen og rapsoljen

Når isen etterhvert smelter så vil smeltevannet synke ned gjennom rapsoljen og legge seg under den, siden tettheten til vann er høyere enn tettheten til oljen.

Lag din egen «drink» og post foto + oppskriften på Instagram under #lagdelt2015. Premie til beste bilde!