Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Professor uten innsikt

Jeg vet ikke hvor Rögnvaldur Hannesson søker informasjon fra, eller om han i det hele tatt gjør det før han taster i vei. Men særlig vitenskapelig er det dessverre ikke.

Body

Av Eystein Jansen, professor og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, innlegg publisert i E24 20. mars 2012 .  Innlegget er eit svar til Rögnvaldur Hannesson samme sted 14.03.2012

 

Det er fristende å bli oppgitt på standens vegne, over hvordan enkelte professorer vandrer inn i nye og for dem ukjente fagfelt, tar et raskt blikk rundt seg, gjør noen kjappe observasjoner av isolerte enkeltdata som bekrefter egne fordommer, for deretter ukritisk utbasunere disse fordommene i et egnet medium.


NHH-professor Rögnvaldur Hannesson sin kommentar i E24 er nok et trist eksempel.
Denne gangen er det forskningen om menneskenes ansvar for global oppvarming og konsekvensene av denne han kaster seg over. Han har lest noen blogger, og et innlegg professor Lindzen ved MIT har holdt.


Dermed konkluderer han bastant med at klimaforskningen består av sjarlataner, uten å være på det rene med at Lindzens resultat og oppfatninger er svært marginale i den publiserte vitenskapen om emnet.

Ved å ensidig trekke på Lindzen ignorerer han den store litteraturen om klimasystemets følsomhet til klimagassene som viser at Lindzen trolig tar feil.


En bastant overvekt av litteratur om emnet i fagtidsskriftene ligger til grunn for at den sannsynlige følsomheten er 3 ganger høyere enn det Lindzen vil ha, og at den mest sannsynlige oppvarmingen vi får ved en dobling av CO2-innholdet er ca. 3 grader.

Resultatene baserer seg på en lang rekke studier av klimafølsomhet både i fortidens og nåtidens klima. Lindzens siste artikler om emnet er kraftig imøtegått i faglitteraturen. Ingenting av dette nevner Hannesson.


Når FNs Klimapanel (IPCC) uttaler seg om et slikt tema, gjøres det naturlig nok på grunnlag av en balansert vurdering av all tilgjengelig faglitteratur, og i den blir Lindzens meninger en ekstrem uteligger. Hannessons metode er å sammenligne med å ta et enkeltresultat som ligger to standardavik fra gjennomsnittet, ignorere alle andre observasjoner, og utbasunere dette enkeltresultatet som mest sannsynlig.

I dette spørsmålet er Lindzens vurderinger marginale: Blant annet gir Vitenskapsakademiene i alle sentrale forskningsnasjoner og de faglige organisasjonene i relevant vitenskap FNs klimapanel bred støtte.

Hanneson påstår at eventuelle positive sider ved klimaendringene ikke tas opp.
Han beskylder FNs klimapanel for ikke å nevne at global oppvarming vil redusere dødsfall ved sprengkulde.

Et enkelt Google-søk med ordene: IPCC+Cold+Death bringer oss rett til Summary for Policymakers i siste IPCC-rapport (det lettest forståelige dokumentet fra Klimapanelet). Der står følgende: «Studies in temperate areas have shown that climate change is projected to bring some benefits, such as fewer deaths from cold exposure. Overall it is expected that these benefits will be outweighed by the negative health effects of rising temperatures worldwide, especially in developing countries».

Ikke bare er temaet nevnt direkte, men det konkluderes også med at fordelene er svakere enn de negative helseeffektene ved klimaendringene.