Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Et eksempel på en ribbemanet eller kammanet, som lever i skumringssonen. Foto: Marsh Youngbluth, NOAA/ Wikimedia Commons

Søkelys på havets skumringssone 

Et ukjent antall organismer lever i havets skumringssone, mellom den lyse overflaten og det mørke dyphavet. Området er svært viktig for havets velferd, men området er fremdeles et mysterium. I en kommentar i Nature, ber forskere nå om felles innsats for å vite mer.

Body

­Havets skumringssone er hjem til en lite kjent fauna, bestående av et ukjent antall organismer og livsformer. Man vet likevel at aktiviteten i sonen er med å kontrollere klima, og at sonen representerer et område som kan utvikles for framtidig havbruk.

­– Det å studere livet og prosessene i denne sonen, er ekstremt vanskelig, komplekst og dyrt. Et mål om å kunne forstå skumringssonen og livet der, er et mål som krever massiv investering av tid og penger, sier Richard Sanders, en av medforfatterne til kommentaren i Nature.

Sanders er direktør for ICOS OTC ved NORCE og Bjerknessenteret for klimaforskning, og medforfatter av kommentaren i Nature. Den internasjonale gruppen forskere bak kommentaren, lanserte i februar i år forskernettverket  JETZON. De jobber for koordinering av forskning på det mesopelagiske området i verdenshavene, og forskerne ber sine kollegaer verden over om å slutte seg til nettverket.
 

Les hele kommentaren her (krever abonnement eller universitetstilgang)

 

Vårens eksplosive planktonvekst    

Skumringssonen strekker seg i havet fra omtrent 200 meter under overflaten, til omtrent 1000 meters dyp. Vitenskapelig går den under navnet er den mesopelagiske sonen. Her lever organismer i alle størrelser, fra bakterier til gigantiske blekkspruter. Hver natt pendler de opp mot overflaten for å beite.

Fisk og plankton som lever i skumringssonen, spiller en viktig rolle for næringsstoffene og karbonsyklusen i havet. Organismene konsumerer næringsstoffer og hverandre, de tar opp oksygen, produserer CO2 og slipper næringsstoffer tilbake i havet.

Om vinteren er en kald og vindfull overflate medvirkende til blanding av vannmassene mellom overflaten og skumringssonen. På denne måten bidrar skumringssonen til at næringsstoffer kommer opp i overflaten og bidrar til vårens eksplosive planktonvekst.
 

 

Koordinert innsats


– Skumringssonen er en av de største biologiske samfunnene på jorden, og er et hjem for et bemerkelsesverdig variert og komplekst økosystem, som vi bare er i begynnelsen av å forstå. Samtidig vet vi at sonen spiller en svært viktig rolle både for regulering av klima og for mattilgang. Det helt nødvendig at vi får mer kunnskap om hvordan livet her opererer nå, mens det fremdeles er relativt urørt og uutnyttet, sier Sanders.

Til tross for den viktige rollen livet i skumringssonen spiller, er det lite kjent hvordan disse prosessene pågår og hva som er kritiske faktorer. Det gjelder både fysiske, biogeokjemiske og økologiske prosesser. Hvilke organismer som befinner seg i skumringssonen, hvor mange de er og hvordan de samvirker, er fremdeles et mysterium.

Med denne bakgrunnen ber forskerne om at dette området nå vies ekstra oppmerksomhet. De lister opp tre sentrale kunnskapshull:

  • Hvor mange organismer lever i skumringssonen, og hvor forskjellige er de?
  • Hvilke økologiske prosesser er viktige for å omdanne organisk materiale?
  • Hvordan blir det organiske materialet transportert inn og ut av skumringssonen?

– Hovedbarrieren for mer forskning handler om hvor utilgjengelig området er og kostnadene knyttet til relevante vitenskaplige ekspedisjoner. Ingen land har råd til mer enn et par slike. Vi må derfor samarbeide som et globalt forskningsfellesskap i datahåndtering og -innhenting, slik at vi kan hente inn kunnskapen vi trenger for å forvalte skumringssonen på en bærekraftig måte, sier Sanders.

 

FN satser på havforsking

Forskergruppen foreslår tre steg for å tilnærme seg kunnskap. Det gjelder alt fra ulike metoder for å telle og kategorisere arter, til å avklare produksjon og konsum av organisk materiale, til å spore forflytningen av organismer og organisk materiale, og alt gjennom å observere prosessene i vannsøylen når de faktisk skjer.

– Verdenshavene og tilstanden til havene våre har fått mer oppmerksomhet den siste tiden. Et av initiativene som viser det, er FN som de kommende ti årene setter et spesielt fokus på havforskningen gjennom «Decade of the Ocean». Universitetet i Bergen spiller også en viktig rolle med sin satsning på FNs bærekraftsmål 14, «Liv under vann», sier Sanders.

Se FNs egen side om den tiårige satsningen på havforskning: Oceandecade.org / UN Decade of Ocean Science for Sustainable Development

Også Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, slutter opp om forskningen på skumringssonen.

– Havets skumringssone er et fasinerende sted som vi bare så vidt har begynt å forstå. Hvor mye fisk som finnes, hvor mye av dette som kan høstes bærekraftig, og hvordan livet i skumringssonen påvirkes av klimaendringer, havforsuring og forurensing, er i all hovedsak fortsatt ukjent. Så ja, det er ingen tvil om at vi trenger en forskningsdugnad for havet, og at dette bør være en sentral del i FN sitt tiår for havforskning, sier Tore Furevik.