Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Ut på trappen, men ikke lenger. Harald Sodemann var på Finse for å samle snø da han brått måtte dra hjem fordi forskningsstasjonen der skulle stenges sammen med universitetene. Denne påsken blir det ingen innsamlingsaksjon, men neste år håper han skigåere vil sende ham snø fra hele landet. Foto: Ellen Viste

Utsatt folkeforskning

I små poser samles restene av vinterens ekstremvær. Harald Sodemann får hjelp av skigåere til å finne ut hvor snøen kommer fra. Årets påskeprosjekt må imidlertid utsettes til neste år. 

Body

En skje, noen plastposer og et par glassflasker er alt du trenger. Måleutstyret får plass i en liten pose i topplokket på ryggsekken. I påsken i fjor deltok kolleger i Bergen og Oslo i Harald Sodemanns folkeforskningsprosjekt. Neste år vil han be om hjelp også fra andre påsketurister. 

Harald Sodemann er professor i meteorologi ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han forsker på hvordan vanndamp transporteres gjennom atmosfæren, og på hvordan værsystemene påvirker transporten. 

Harald Sodemann
– Med skituristers hjelp får vi dekket mye større områder enn vi kan rekke over selv, sier Harald Sodemann. Foto: Ellen Viste

Snø både fra syden og fra iskanten

Noen ganger har vannet i snøen som faller over Norge, fordampet fra havoverflaten langt sør i Atlanterhavet. Når mengder av vanndamp flommer nordover i det som kalles atmosfæriske elver, kan det bli ekstremt vått vestafjells.

Andre ganger kommer strømmen av fuktig luft fra havet ved iskanten i nord. 

– Folk i Tromsø er ikke så glade i slikt vær, sier Harald Sodemann. – Da må de måke snø hele dagen.

Å forstå hva som kjennetegner situasjoner med luftstrømmer fra forskjellige havområder, er viktig for å kunne varsle ekstremvær i ulike landsdeler.

Trenger mer snø

Modeller av atmosfæren er transportforskernes viktigste verktøy, men for å kontrollere at modellresultatene stemmer, trenger de data fra den virkelige verden. Derfor samler Harald Sodemann på regn og snø.

Sammensetningen av vannmolekyler i snøen kan avsløre hvor vannet fordampet fra og hva som har skjedd med det før det dalte som krystaller over fjellheimen. I fjor kom kollegene hans hjem fra påsketur med 160 prøveglass med smeltet snø fra hele Sør-Norge.

Tunge og lette søsken

To dråper vann er ikke like. Vannmolekyler kommer i flere former – isotoper av vanlig vann, tungtvann og halvtungt vann – i det Harald Sodemann kaller en liten familie.

– Alle søsknene i familien er ikke like tunge, sier Harald Sodemann.

Det kan han utnytte i forskningen sin. Alle vannisotopene forekommer naturlig. Enhver vanndråpe og ethvert snøfnugg vil inneholde alle isotopene, men ikke i like store mengder. Forholdet mellom dem avhenger av hvor varmt det var der vannet fordampet og hva det har gjennomgått etterpå.   

Jan Even Øie Nilsen
Jan Even Øie Nilsen fra Bjerknessenteret og Havforskningsinstituttet var en av skigåerne som brukte fjorårets påskeferie til å hjelpe Harald Sodemann. Utstyrt med skje og plastposer tok han snøprøver langs tungtvannsruten fra Ustaoset til Rjukan. Tungtvannsruten har navn etter sabotasjeaksjonen mot tungtvannsproduksjonen på Rjukan under andre verdenskrig. Men også i snøen er det tungtvann – langs tungtvannsruten og alle andre steder. Foto: Svein Ole Aase 

Sporer snø til uvær

Laboratorieanalyser av de 160 påskeprøvene viste at det var klare forskjeller mellom snø på Vestlandet og på Østlandet. På Vestlandet snør det mest når det er vestavind, mens Østlandet får mest snø når det blåser fra sør og øst. Kommer vinden sørfra, kan det snø både i øst og i vest. 

Snøprøvene fra påsken lot seg spore til de enkelte værsystemene som hadde kommet inn over landet i løpet av vinteren. 

I Bjerknessenterets podkast forteller Harald Sodemann mer om forskningen sin. Denne påsken må målekampanjen dessverre avlyses, men neste år kan kanskje du bli en av dem som hjelper ham med å samle inn snø.

Denne episoden er produsert av Stephen Outten, forsker ved Nansensenteret, og førsteamanuensis Ingjald Pilskog. Du finner flere podkaster fra Bjerknessenteret på Podbean, Apple og Spotify.