Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

I grotten Sieben Hengste i Sveits henter forskerne ut data fra dryppsteiner. Dryppsteinene fungerer som klimaarkiv med informasjon om nedbør mange tusenår tilbake i tid. Isotoper i nedbøren endrer seg i forhold til skyenes transporthistorie og  lufttemperatur. Foto: R. Sohne

Stormbaner i endring under siste istid

Data fra dryppsteiner i Alpene forteller om andre nedbørsmønstre enn i dag. 

Body

En gruppe forskere har hentet ut data fra dryppsteiner grotten Sieben Hengste i Alpene. Iformasjonen herfra forteller om hvordan nedbør har blitt transportert fra havet til grotten under den siste istiden. Arbeidet som nå er publisert i Nature Communications viser hvordan mer vann ble transportert over Alpene fra sør enn i dag.

– Dette funnet støtter tidligere hypoteser om at stormbanene som bringer nedbør fra Atlanterhavet og over Europa, var flyttet lengre mot sør for 25.000 år siden sammenlignet med i dag. Dermed ble luftfuktigheten oftere tvunget over Alpene fra sør, noe som også gjorde det mulig å bygge opp isbreene i de sørlige Alpene, sier Harald Sodemann, førsteamanuensis i meteorologi ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.

Sodemann er en av forskerne i studiet, og regner arbeidet som en milepæl i arbeidet med å simulere stormbaner både tilbake i tid og for mulige framtidige endringer i klima.
 

Grotter fungerer som klimaarkiv

Da klimaet endret seg for rundt 25.000 år siden, endret også det globale vindmønsteret seg. En særlig sensistiv region for endringer i stormbanene er det sentrale, sørlige Europa. I de sveitsiske alper finner man flere grotter der det langsomt har bygget seg opp dryppsteiner. Disse fungerer som klimaarkiv, og i grotten Sieben Hengste i Sveits forteller dataene om nedbøren som har falt over grotten.

– Det som er uvanlig med dataene fra Sieben Hengste, er at temperaturen her har vært tilnærmet konstant under istiden siden grotten var dekket av is. Det vi da kan lese ut av dataene fra stalagmittene, er nedbøren på breen over grotten, sier Sodemann.

Sodemann har utviklet en modellbasert metode for å finne ut hvor regnvann stammer fra. Et vanlig problem i forskningen er sammenligning mellom modellstudier og observasjoner. Men gjennom geokjemiske analyser av stabile isotoper i dryppsteinen, kan man finne informasjon om hvilke vannmasser regnet stammer fra. Det man kan se er altså hvor vannet har fordampet før det ble dannet regn eller snø oppe i skyene, i tillegg til transporthistorien til fuktigheten i skyene.

Moisture precipitation across the Alps
Nedbør som kommer inn fra sør har måtte stige høyt for å komme over fjellet, luften blir kaldere og gir et annet isotopavtrykk enn nedbøren som kommer direkte fra nord. Figur basert på Lütscher et al. 2015.


Kaldt avtrykk i høyden

Alpene er en stor barriere som luftmasser må passere. Når de blir tvunget over fjellene, danner det seg skyer og det regner. Grotten Sieben Hengste ligger på nordsiden av Alpene, og luftfuktigheten som blir transportert til grotten kan komme direkte fra nord eller over Alpene fra sør.

I de to tilfellene vil sammensetningen av isotopene være ulik. Nedbør som kommer inn fra sør har måtte stige høyt for å komme over fjellet, luften blir kaldere og gir et annet isotopavtrykk enn nedbøren som kommer direkte fra nord.

Siden isotopavtrykket er ulikt, kan man også se hvor mye av nedbøren som har kommet sørfra og nordfra.

 

 

Referanse:  

Marc Luetscher, R. Boch, H. Sodemann, C. Spötl, H. Cheng, R.L. Edwards, S. Frisia, F. Hof & W. Müller (2015): North Atlantic storm track changes during the Last Glacial Maximum recorded by Alpine speleothems, Nature Communications, 6:6344 | DOI: 10.1038/ncomms7344