Understanding climate
for the benefit of society

Anthony Bosse setter sammen glideren Gnå, som skal settes ut i havet vest for Svalbard. Den vil samle turbulensdata fra et område der kaldt vann fra Polhavet møter varmere vann fra Atlanterhavet. Foto: Algot Peterson

Å finne brytende bølger i dypet

Utstyrt med måleinstrument og en spesialutstyrt glider, drar Ilker Fer avgårde med det første toktet i Arven etter Nansen. 

Body
Ilker Fer
Ilker Fer er kledd for den arktiske sommeren der han sitter i lettbåten som frakter forskerne ut til F.F. Kristine Bonnevie. Foto: Algot Peterson

– Dette toktet blir mest til prosesstudier, sier Ilker Fer, professor i oseanografi ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret. 

Et par dager før avreise fra Bergen til Longyearbyen ser isforholdene ut til å være gode, og instrumentene er på plass på F.F. Kristine Bonnevie. I løpet av to uker skal Fer sammen med kollegaer fra UiB og UNIS på Svalbard samle data om temperatur, saltholdighet, oksygen, strøm og turbulens fra vannsøylen nedover i dypet. 

Glideren GNÅ er spesielt utstyrt for å måle turbulens og skal settes ut i havområdet nordvest av Svalbard. Her skal den gå i ti dager, i løpet av toktperioden. Senere, i september tar Fer med seg flere kollegaer til et nytt tokt, for å sette ut glidere som skal følge strømmen av varmt Atlanterhavsvann nordover. 

Det nordlige Barentshavet er et område der klimaendringene er tydelige, men der også kunnskapen om prosessene ikke er like tilgjengelige. Når sjøisen i Barentshavet og rundt Svalbard trekker seg tilbake, er det et nytt havområde som blir tilgjengelig. Hva skjer når disse havområdene endres? Det et av hovedspørsmålene for det nasjonale forskningslandslaget Arven etter Nansen. 

Robot erstatter femten forskere

Når gliderne som GNÅ og dens automatiserte kollegaer følger strømmen nordover, vil den patruljere et område over en tid som man ellers ikke kunne fått hentet inn data. Bare en glider kan erstatte femten forskere. 

Framtidens måleinstrument fra UiB - Universitetet i Bergen på Vimeo.

Det varme vannet som følger Golfstrømmen er med på å tilføre varme i våre områder, slik at Norskekysten er langt varmere enn andre landområder som ligger like langt mot nord. 

Det varme atlanterhavsvannet forgreiner seg ved Svalbard, og en stor del av vannet strømmer inn i Barentshavet. At sjøisen smelter i møte med varmere vann, høres ikke overraskende ut. Men det er ikke så rett fram. 

Kristine Bonnevie
F.F. Kristine Bonnevie i Adventfjorden utenfor Longyearbyen. Her gjør forskerne de siste forberedelsene før avgang. Foto: Algot Peterson

Hva skjer når varmt møter kaldt?

Når det relativt varme Atlanterhavsvannet møter det kalde vannet i Arktis, legger vannet seg i ulike lag. Det lettere og ferskere vannet i Arktis ligger som et beskyttende lokk mellom isen og det varmere atlanterhavsvannet. 

Men under visse forhold får man en blanding av lagene. Når det varme vannet blandes med laget over, kan mer av det varme vannet smelte sjøisen. 

– Det vi ønsker å finne ut mer av, er hvordan slike blandingsprosesser oppstår i tillegg til å tallfeste varmetapet til havet, isen og atmosfæren. Vi vet at blandingsprosessene påvirkes av tidevann og vind på overflaten. Da kan det oppstå det vi kaller interne bølger mellom lagene i vannsøylen, slik at vannet blandes når bølgene bryter, sier Ilker Fer.