The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, NORCE, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Professor Ilker Fer, ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, sammen med en glider – et autonomt undervannsfartøy som brukes til måling av havet. (Foto: Gudrun Sylte/Bjerknessenteret)

Får klarsignal for nytt nasjonalt havobservatorium til 100 millioner kroner

Hva foregår egentlig i vannmassene i dyphavet? Ilker Fer og hans kollegaer får muligheten til å vite mer om dette, når Forskningsrådet gir grønt lys.

– Dette er helt fantastisk, nå kan vi etablere og utvide en samlet nasjonal overvåking av vannmassene, og bidra til den europeiske observasjonsnettverket for dyphavet, sier Ilker Fer, professor ved Geofysisk Institutt ved UiB og Bjerknessenteret.

De røde strekene langs den midtatlantiske ryggen på kartet viser rutene gliderne skal gå. De vil kontinuerlig sende fra seg data om vannmassene. Trekanten markerer Lokeslottet der et nytt høyteknologiske instrument skal monteres på bunnen. Kart: Ilker Fer.
De røde strekene langs den midtatlantiske ryggen på kartet viser rutene gliderne skal gå. De vil kontinuerlig sende fra seg data om vannmassene. Trekanten markerer Lokeslottet der et nytt høyteknologiske instrument skal monteres på bunnen. Kart: Ilker Fer. 

I De nordiske hav foregår det prosesser som har avgjørende betydning for den storstilte havsirkulasjonen i verdenshavene. Likevel har vi fortsatt sparsomt med observasjoner fra disse områdene.

Det europeiske nettverket EMSO knytter sammen observasjonsnettverk på dyphavet på tvers av Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet. Fra Skottland og nordover finnes det imidlertid ikke et observasjonsknutepunkt. De nordiske hav har vært et hull i nettverket.

Nå bevilger Forskningsrådet opp mot 71 millioner friske midler for å undersøke og observere vannmassene i disse viktige havområdene. Med innsatsen fra prosjektdeltakerne har prosjektet en ramme på 100 millioner kroner. Prosjektet heter NorEMSO, og blir det norske bidraget i det europeiske observasjonsnettverket EMSO.

Med de friske midlene fra Forskningsrådet kan Ilker Fer nå kjøpe inn nye glidere (autonome undervannsfartøy) og etablere flere bunnmonterte observasjonssystemer, for å overvåke havsirkulasjon og havforsuring, fysiske prosesser i vannsøylen fra overflaten ned til de store dyp, samt økosystem og vannmassene rundt Lokeslottet på den midtatlantiske ryggen.

Utvider gliderflåten

Sammen med Geofysisk institutt og institutt for geovitenskap ved UiB, er Havforskningsinstituttet, Norsk polarinsititutt, Meteorologisk institutt, NORCE og Universitetet i Tromsø partnere i prosjektet.

Framtidens måleinstrument from UiB - Universitetet i Bergen on Vimeo.

– Noen av stasjonene er basert på posisjoner hvor det finnes historiske observasjoner, dermed sikrer vi langtidsserier. Observasjonene bedrer værvarsling, klima- og havsirkulasjonsmodeller, og vil gi helt nye øyeblikksbilder over hele De nordiske hav i de øvre 1000 meterne, sier Fer.

Innkjøp av flere glidere, er en viktig del av den nye forskningsinfrastrukturen som nå kan settes ut i havområdene. Glidere er ubemannete droner som programmeres til å følge bestemte ruter. De vandrer opp og ned i vannsøylen, og sender fra seg data når de er ved overflaten. De henter inn data uansett vær, og informasjonen de henter inn blir åpen og tilgjengelig i sanntid.

Men selv om gliderne er ubemannede, er vedlikehold og drift en stor oppgave.

– Jeg er svært stolt over å ha fått på plass etablering av teknisk kompetanse utover på samarbeidsinstitusjonene. Vi kobler sammen teknikere og piloter for gliderne og fordeler ansvar og kompetanse, sier Fer.

Ny rigg ved Lokeslottet

Observasjonsnettverket inkluderer målinger av både temperatur, saltholdighet og kjemiske egenskaper og de helt spesielle forholdene rundt Lokeslottet.

Lokeslottet er et vulkansk område på den midtatlantiske ryggen der mange hundre graders varmt vann siver ut. Her bygges det gradvis opp høye skorsteiner, der det finnes sjeldne mineraler, her lever spesialiserte organismer som tåler de ekstreme forholdene.

Observasjonsnettverket dekker da hele vannsøylen fra overflaten til dypet, og ved Lokeslottet skal en helt ny bunnmontert rigg settes ut.  

– Denne riggen er ganske high tech. Det blir akustisk og trådløs dataoverføring fra instrumentet til en seilbøye på overflaten som så sender data til kontoret via en satellitt. Det er enorme temperaturforskjeller i dette området, og har sensorer som høster energi fra temperaturforskjellene, sier Fer.

Den nye riggen vil samle informasjon om økosystemet i vannmassene rundt varmekildene, hvordan de spesielle forholdene fordeler seg utover.

Lokeslottet from UiB - Universitetet i Bergen on Vimeo.

Nytt bilde av havstrømmene

På Geofysisk institutt og på Bjerknessentret er man svært glad for denne tildelingen.

– Vi er utrolig stolt over at Ilker og Geofysisk institutt blir betrodd ledelsen og vertskapet for denne viktige utforskningen av dypet i samarbeid med gode kolleger fra andre ledende forskningsmiljø. Jeg vil spesielt gratulere Ilker og partnerne med at et samlet miljø nå kan høste fruktene av lang tids innsats og god innsikt i hvilke behov en har for å forstå det som foregår i dypet, sier instituttleder Tor Eldevik.

– Det er all grunn til å heise flagget i dag, sier Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.

Bjerknessenteret samler forskere fra flere av partnerdeltakerne i observasjonsnettverket.

– De mange nye måleinstrumentene vil gjøre forskerne i stand til å samle inn langt mer data enn det som tidligere har vært mulig. Dette vil ikke bare gi ny og viktig kunnskap om områdene hvor det måles, men når dataene blir sett i sammenheng også et mye mer helhetlig bilde av havstrømmene og de viktige prosessene i De nordiske hav, sier Furevik.