Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Faktaark

11 results

Tropiske sykloner

Tropiske sykloner Anonymous (ikke bekreftet) tir, 05/19/2020 - 14:23 Tropiske sykloner Tropiske sykloner er de mest ødeleggende uværene i verden.

Hva er tropiske sykloner?

Tropiske sykloner, orkaner og stormer og er lavtrykk som dannes i tropiske havområder. For at man skal kunne kalle uværet en tropisk orkan, må vindhastigheten være som i en hver orkan, altså minst 32,7 meter per sekund. 

Mens lavtrykkene i vår del av verden dannes på grunn av store temperaturforskjeller ved polarfronten, får tropiske sykloner energi fra vanndamp.

Forutsetninger for at tropiske sykloner skal kunne dannes:

  • Havoverflaten må være varmere enn cirka 26 grader.
    Fordampningen fra havet må være høy.
  • Det må være lite vind både ved overflaten og lengre oppe.
  • Området må ligge minst 5 grader fra ekvator. 
    Som i lavtrykkene utenfor tropene, dreier vinden i de tropiske lavtrykkene mot klokken på den nordlige halvkule og med klokke på den sørlige. Det er en konsekvens av jordrotasjonen. I områdene nær ekvator har jordrotasjonen minimal effekt på vinden. Tropiske sykloner kan derfor ikke oppstå nærmere ekvator enn omtrent fem grader.

Tropiske sykloner dør ut når de mister tilgangen til drivstoff – vanndamp. Det kan skje fordi de kommer innover land eller fordi de kommer innover kaldere hav.

Hvilke deler av verden er mest utsatt?

Tropiske sykloner
Tropiske syklonbaner i 1985–2005. De røde er de sterkeste og de blå de svakeste. 

Kartet over viser banene til alle tropiske sykloner registrert i perioden 1985–2005. Slike lavtrykk dannes i tropene, men vi kan se at de også beveger seg nordover i Stillehavet og Atlanterhavet og sørover i Stillehavet og i Indiahavet. Når de kommer langt utenfor tropene, mister de imidlertid den strukturen som kjennetegner tropiske sykloner.

I tropene beveger værsystemene seg vanligvis vestover. Derfor har sykloner i de to klyngene på kartet – i det vestlige og østlige Stillehavet – svært ulike konsekvenser. Syklonene som dannes øst i Stillehavet driver utover i havet og treffer ganske sjelden land. De som dannes vest i Stillehavet treffer kysten, inkludert Japan, Kina, Vietnam og særlig Filippinene.

I Bengalbukten er det ikke like mange tropiske sykloner, men de kan gjøre uforholdsmessig stor skade. For det første bor det svært mange mennesker i dette området. For det andre ligger landområdene innerst i bukten, i elvedeltaet til Ganges og Brahmaputra, svært lavt. Dermed kan stormbølger oversvømme store områder, særlig i Bangladesh.  

Hva skiller tropiske sykloner fra lavtrykk i vår del av verden?

Man skiller mellom tropiske sykloner og ekstratropiske sykloner. Tropiske sykloner dannes i tropene og kommer sjelden langt utenfor tropene før de dør ut. Ekstratropiske sykloner er lavtrykk som dannes utenfor tropene, altså de vandrende lavtrykkene vi forbinder med uvær i Norge.  

  • Mens lavtrykkene i vår del av verden dannes på grunn av store temperaturforskjeller, får tropiske sykloner energi fra vanndamp. 
  • Lavtrykkene som treffer Norge har typisk en utstrekning på hundre mil. De tropiske orkanene er mye mindre.
  • Vinden i de tropiske orkanene kan bli mye sterkere.
    Fordi de tropiske orkanene er mindre, varierer trykkforskjellen mye mer over en kort avstand. Det medfører sterkere vind.

Hva er forskjellen på tropiske orkaner, tyfoner, sykloner og hurricanes?

Fysisk sett er tyfoner, indiske og australske sykloner og det som på engelsk heter hurricanes det samme – tropiske orkaner. Navnet bestemmes av hvor i verden de befinner seg. Tropiske orkaner kalles hurricanes i Atlanterhavet og i Stillehavet øst for datolinjen, tyfoner i Stillehavet vest for datolinjen og sykloner i Indiahavet. 

En syklon er egentlig bare et lavtrykk, hvor enn i verden det befinner seg. 

Hvorfor gjør tropiske sykloner så stor skade?

Det er tre kjennetegn ved tropiske orkaner som skaper problemer og ødeleggelser:

  • Sterk vind. 
  • Stormbølger og stormflo.
    I og med at de tropiske syklonene kommer fra havet og inn mot kysten, følger det stormbølger med. Vinden skyver vannet foran seg og setter opp bølger, og i tillegg kan det lave lufttrykket føre til at havet står høyere enn det ellers ville gjort. Hvor store bølgene blir når de treffer land, og hvor langt innover de når, avhenger av bunnforholdene og terrenget. 
  • Kraftig regnvær.
    Da en syklon plasserte La Réunion i Sør-Indiahavet i januar 1966, falt det 1825 millimeter nedbør i løpet av 24 timer. Et stykke innenfor kysten, der stormbølgene ikke når, er store nedbørmengder det største problemet. Fjell kan forsterke regnværet, og resultatet kan bli flom og ras. Spesielt store kan problemene bli hvis lavtrykkene beveger seg sakte, slik at det regner i det samme området i flere dager. 

Kan vi få tropiske orkaner i Norge?

Nei. Noen ganger beveger imidlertid restene av tropiske orkaner seg fra Karibia og områdene utenfor østkysten av USA og i vår retning. På veien endrer de karakter og blir mer like de lavtrykkene vi er vant til i vår del av verden.

Disse lavtrykkene kan bringe med seg store mengder vanndamp, og noen av de mest ekstreme nedbørhendelsene vi har hatt i Norge, har vært når vi er blitt truffet av slike stormer. Likevel er ikke disse uværene i nærheten av å være like ødeleggende som en tropisk syklon kan være. 

Hvordan påvirker klimaendringer tropiske sykloner?

Hvor stor skade tropiske sykloner vil gjøre i fremtiden, avhenger ikke bare av hvordan klimaendringer påvirker syklonene, men også av om andre forhold vil forsterke eller dempe effekten av dem, og av hvor godt forberedt vi kommer til å være når de kommer. 

Høyere havnivå gjør allerede nå at stormbølger og stormflo når lengre innover land, og etter hvert som havet stiger, vil dette problemet bli større. 

Hvor godt forberedt samfunnet er, handler både om hvor gode syklonvarsler vi klarer å lage, av beredskap og evakueringsrutiner, og av mer permanente forhold som hvor vi plasserer bebyggelse og hvor godt vi beskytter infrastrukturen i utsatte områder. 

Effekten av klimaendringer på syklonene:

  • Mer regn.
    Tropiske sykloner får energien sin fra vanndamp som fordamper fra havområder der overflatemperaturen er mer enn cirka 26 grader. I et varmere klima vil det fordampe mer vann fra havet, og det vil være mer vann tilgjengelig når det regner. 
  • Det kan bli flere av de sterkeste orkanene. 
    Klimamodellens fremskrivninger tilsier at det vil bli flere av de sterkeste tropiske orkanene i fremtiden altså dem med høyest vindstyrke. Det har å gjøre med at det blir mer energi tilgjengelig i luften når det dannes mer skyer og regn. 
  • Antall sykloner endres lite. 
    I en varmere verden vil det sannsynligvis være like mange eller litt færre tropiske sykloner. Selv om områdene med høy nok havtemperatur blir større, er det andre faktorer som begrenser dannelsen av slike lavtrykk. Blant annet må vinden være rolig både ved havoverflaten og lengre oppe, og luften må være svært ustabil. Det finnes også forskning som tyder på at den geografiske variasjonen i havtemperatur har betydning, ikke bare selve temperaturen.

Dette kan du lese mer om i FNs klimapanels spesialrapport om ekstremvær.

Har klimaendringer påvirket tropiske sykloner så langt?

Det var først på 1970-tallet man fikk satellittdata som gjorde det mulig å ha oversikt over alle verdens tropiske sykloner. Siden den tid har antall tropiske stormer og orkaner på verdensbasis holdt seg stabilt. 

Orkanvarsler

Ekstremværvarsler for hele kloden fra Verdens meteorologiorganisasjon, WMO.

Amerikanske varsler av tropiske orkaner for Indiahavet og Stillehavet vest for datolinjen

Amerikanske varsler av tropiske orkaner for Atlanterhavet, Mexicogolfen og sentrale og østlige deler av Stillehavet.

Varsler av tropiske orkaner for hele verden fra det europeiske værvarslingssenteret ECMWF.

Lenker til mer informasjon

Tropiske orkaner får navn etter kriterier som avhenger av hvilket område de oppstår i. Her finner du navnelister. 

FNs spesialrapport om ekstremvær

Artikler om tropiske orkaner skrevet av Bjerknes-forskere:
Hva er orkaner
Vi kan ikke stoppe stormene, men vi kan flytte folkene

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har laget et atlas over tap av menneskeliv og økonomiske tap ved vær- og klimahendelser i 1970–2012. Listen over de dyreste katastrofene toppes av tropiske orkaner som har truffet USA – Katrina (2005), Sandy (2012) og Andrew (1992). På de sju første plassene på listen over tap av menneskeliv, står tørke i afrikanske land og tropiske orkaner i Asia.

Havforsuring

Havforsuring Anonymous (ikke bekreftet) ons, 09/25/2019 - 10:57 Havforsuring Havet tar opp omtrent en fjerdedel av all CO2 menneskene slipper ut i atmosfæren. Uten dette ville temperaturen allerede ha steget mer enn to grader siden førindustriell tid. Prisen vi betaler er at CO2-opptak gjør vannet surere, til skade for økosystemene i havet. Hvis CO2-utslippene fortsetter som nå, vil havforsuring ha en betydelig påvirkning på marine økosystem.

Hvert år slipper vi ut omtrent 40 gigatonn (Gt) karbondioksid (CO2) i atmosfæren, ved forbrenning av fossile brennstoff og endringer i arealbruk. Dette er kjent som antropogent eller menneskeskapt CO2. Omtrent 23 prosent eller 9 Gt CO2 blir tatt opp i havet. I tiden etter den industrielle revolusjon har havet absorbert CO2 tilsvarende 27 prosent (620 Gt) av våre samlede utslipp. 

På denne måten har havet dempet klimaendringene. Om ikke havet hadde tatt opp antropogent CO2, ville karbondioksidnivået i atmosfæren nå vært 480 ppm (milliondeler), og den globale gjennomsnittstemperaturen ville ha økt mer enn to grader siden førindustriell tid. Da ville vi allerede ha vært langt over togradersmålet, som verdens land i Paris-avtalen ble enige om at representerer en grense for «akseptabel klimaendring».

CO2-opptak
Havet og atmosfæren utveksler alltid CO2. Så lenge det er likevekt, transporteres det like mye begge veier (venstre bilde). Når CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øker (midtbildet), forstyrres balansen, og mer  CO2 overføres til havet – til ny likevekt eventuelt er oppnådd (høyre bilde). Ill.: Ellen Viste

Havets tjenester kommer likevel med en kostnad. Når CO2-konsentrasjonen i havet stiger, skjer det en kjemisk reaksjon som reduserer vannets pH og gjør det surere. Dette er kjent som havforsuring og vil sannsynligvis ha alvorlige konsekvenser for de marine økosystemene.

Hvorfor er dette viktig?

Havforsuring er et globalt problem som kan ha alvorlige konsekvenser for marine organismer og økosystemer. Hvis vi fortsetter å slippe ut CO2 i samme hastighet som nå, vil havforsuringen sannsynligvis føre til tap av biodiversitet og en reduksjon i ressurser som kan høstes, inkludert dem vi tenker på som mat for mennesker. Den eneste måten å stoppe havforsuring på er å stagge utslippene av CO2.

Hva er havforsuring?

Havvannet inneholder karbonat. Disse ionene kan reagere kjemisk med CO2

Havforsuringskjemi
I vannet reagerer CO2 med vannmolekyler og karbonat og danner bikarbonat (også kjent som hydrogenkarbonat). Dermed blir det mindre CO2 i overflatevannet, som kan fortsette å ta opp CO2 fra atmosfæren. Ill.: Ellen Viste

Du finner flere detaljer om den kjemiske reaksjonen her (pdf).

Omtrent 95 prosent av all antropogent CO2 som tas opp i havet reagerer med oppløste karbonationer i vannet. Derfor minker nå konsentrasjonen av karbonat i havet, mens konsentrasjonen av bikarbonat øker. Forbi bikarbonat er surere enn karbonat, gjør dette havet surere, med lavere pH.

I tillegg er de 5 prosentene CO2 som forblir uoppløst i vannet en syre, og det senker pH-verdien enda mer. Derfor blir havet surere jo mer CO2 det tar opp fra atmosfæren. Dette er havforsuringens natur.  

Hva er pH?

Enheten pH er et mål for hvor surt noe er. Skalaen regnes normalt fra 0 til 14, men høyere og lavere verdier kan forekomme. Rent praktisk definerer den konsentrasjonen av hydrogenioner i en væske. 

En væske med pH-verdi på sju vil være nøytral. Syrer har pH under sju og baser høyere enn sju. 

pH-skala
pH beskriver vannets surhet. En væske med pH-verdi lik 7 er nøytral. Høyere verdier betyr at væsken er basisk; lavere pH at den er sur. Sjøvann har normalt pH-verdi på litt over 8 og er derfor svakt basiskt. Pdf-versjon finner du her. Ill.: Ellen Viste

Hva har forskerne funnet?

Observasjoner av havets karbonopptak og forsuring

De siste tiårene har forskere verden over gjort systematiske målinger av de kjemiske forholdene i havet. Dataene viser klart at CO2-nivåene har steget og pH-verdiene sunket. CO2-konsentrasjonen i havoverflaten stiger like raskt som i atmosfæren, og pH-verdien følger etter.

CO2-fordeling
Figur 1. Fordeling av antropogent CO2 i havet [mol C m-2]. Brunt representerer høye verdier, blått lave. Den svarte kurven viser hvor tverresnittet i figur 2 er tatt. Ill.: Siv K. Lauvset, med data fra GLODAPv2, publisert i Lauvset et al. (2016). 

Den totale mengden menneskeskapt CO2 i havet er nå omtrent 620 gigatonn CO2, tilsvarende 27 prosent av de totale utslippene til atmosfæren fra 1800 til 2016. pH-verdien i overflatevannet har sunket fra 8,2 til 8,1 i gjennomsnitt. Det høres ikke mye ut, men fordi pH-skalaen er logaritmisk, tilsvarer det en økning i surhet på 25 prosent. 

Antropogent CO2
Figur 2. Fordeling av antropogent CO2 i et tverrsnitt gjennom Atlanterhavet, Sørishavet og Stillehavet. Data og kilde som i figur 1.

Verken menneskeskapt CO2 eller havforsuring er jevnt fordelt i havet. Mest antropogent CO2 finnes i Nord-Atlanteren og Sørishavet. I disse områdene synker vannet, og CO2 transporteres fra overflaten og helt til bunns. Nedsynkningen er med på å drive sløyfen som frakter vann rundt i verdenshavene – havets transportbånd.

Menneskeskapt CO2 som har fulgt det synkende vannet nedover, transporteres videre gjennom verdenshavene og kan til slutt påvirke alle deler av verden. Dette er med på å drive havets CO2-opptak. CO2-rikt vann fraktes bort fra overflaten, mens CO2-fattig vann kommer opp andre steder. 

CO2-opptak
Både havstrømmer og biologi fører til at karbon fraktes nedover i havet. Kaldere vann kan ta opp mer CO2 fra atmosfæren. I noen havområder, som i Nord-Atlanteren, blir overflatevannet avkjølt og synker (venstre bilde). Dermed fraktes vann mettet med CO2 nedover i dypet, mens overflatevannet som strømmer inn kan fortsette å få overført CO2 fra atmosfæren. De nordiske hav er et av de områdene der dette skjer. Planteplankton omdanner CO2 til organisk materiale gjennom fotosyntese. Når plankton – eller dyr som har spist dem – dør, synker de (høyre bilde). Dermed fraktes organisk karbon nedover i dypet. Der bryter bakterier ned det organiske materialet til CO2, som spres med havstrømmene gjennom verdenshavene. Det kan ta tusener av år før denne CO2-en igjen når overflaten. Pdf-versjon finner du her. Ill.: Ellen Viste

Fremtiden

Jordsystemmodeller er klimamodeller som i tillegg til det fysiske klimasystemet inneholder kjemiske og biologiske sykluser. Disse modellene beregner fremtidens klima og havets CO2-opptak basert på ulike scenarioer for hvor mye CO2 menneskene vil slippe ut. Forskningsinstitutt og universiteter verden over driver flere jordsystemmodeller. Alle viser at havets opptak av CO2 og havforsuring først og fremst vil avgjøres av hvor mye CO2 menneskene vil slippe ut i atmosfæren. Derfor er det helt sikkert at CO2-utslippene må reduseres om vi skal unngå mer havforsuring. 

Jordsystemmodellene viser også at Sørishavet og Nord-Atlanteren vil fortsette å være viktige områder for havets CO2-opptak. I begge regionene vil opptaket avhenge av havsirkulasjonen og den biologiske produksjonen. Alle modellene viser at klimaendringer vil redusere havets opptak av CO2 noe. Det vil føre til at en større andel av den CO2-mengden vi slipper ut vil forbli i atmosfæren. Dermed bidrar det til raskere klimaendring. 

CO2 i fremtiden
Figur 3. a) Konsentrasjon av CO2 i atmosfæren ved et fremtidsscenario der CO2-utslipp ikke reduseres (RCP8.5, rødt) og ved et scenario med sterk reduksjon i utslipp (RCP2.6). b) Endring i fremtidig globalt surhetsnivå i havet ved de samme scenarioene, simulert med åtte jordsystemmodeller. Ill.: Nadine Goris. 

Havforsuring påvirker økosystemer

Flere arter har vist seg å ta skade av havforsuring. Eksempler på dette er koraller, pteropoder og muslinger. Både korallrev og skjell er laget av mineraler som inneholder karbonat. Siden konsentrasjonen av oppløste karbonationer er lavere når vannet er surere, vil det bli vanskeligere for disse organismene å få avsatt mineralene de trenger.

Når vannet blir undermettet på karbonat, vil slike organismer begynne å gå i oppløsning. Hvis CO2-utslippene fortsetter å øke med dagens hastighet, er jordysstemmodellene enige om at havforsuring vil føre til undermetning av aragonitt – en form for karbonatmineral – i Arktis og Sørishavet innen utgangen av dette århundret. Dette kan ha skadelige virkninger på pteropoder og kaldtvannskoraller i disse områdene, fordi skallene og revstrukturene er laget av aragonitt. 

En studie av Guinotte og kolleger publisert i 2003 viste at varmtvannskorallrev ikke forekommer i havvann der aragonittmetningen er lavere enn tre. Grensen mellom vann med aragonittmetning over og under tre kan derfor skille egnede habitater. Figur 4 viser hvordan slike områder i løpet av de siste 200 årene er blitt redusert på grunn av havforsuring som skyldes havets CO2-opptak. Fremskrivninger gjort med jordsystemmodeller viser at dersom CO2-utslippene fortsetter langs den banen de nå holder (RCP 8.5), vil alle disse habitatene være tapt innen år 2100. 

Noen studier viser at også høyere nivåer i næringskjeden kan bli påvirket. For eksempel reagerer noen fiskearter i mindre grad på truende predatorer fordi havforsuring kan påvirke nevrologiske prosesser i fisk. Andre fiskearter viser ingen slik respons. Mange voksne fisker har sannsynligvis høy toleranse for havforsuring i seg selv, men effektene på plankton og korallrev kan påvirke fiskens mattilgang eller habitat negativt.  

Havforsuring vil virke i kombinasjon med andre stressfaktorer på de marine økosystemene. Klimaendring fører til varmere hav og deoksygenering. Et varmere hav vil være mer lagdelt og stabilt, slik at dypere vann i mindre grad blandes opp. Derfor venter man lavere nivåer av næringsstoffer i de øvre vannmassene. Dette vil forverre effektene av havforsuring. For eksempel vil det å opprettholde karbonatskall kreve mer energi når vannet er surere, og med mindre næringsstoffer vil denne energien vil være vanskeligere tilgjengelig.  

Å bestemme den samlede effekten av slike stressfaktorer på marine økosystem er en av våre store vitenskapelige utfordringer. Det er vanskelig å utforme og opprettholde eksperimenter over lang tid. I tillegg er marine økosystemer og marine organismer av natur svært forskjellige, og siden de fleste studiene til nå har vært utført på en enkel art eller underart, vil det ikke være klart hvordan hele økosystemer vil reagere på havforsuring. Den totale effekten av sammensatte stressfaktorer vet man enda mindre om. Til tross for dette ventes havforsuring å ha store og mest sannsynlig negative konsekvenser for økosystemene. 

Marine matressurser og havforsuring

Områder med høy marin produktivitet, som regioner med oppvelling, er ofte en hovedkilde til proteinrik mat i kystsamfunn. Fremskrivninger tyder på at mange av disse områdene er svært sårbare for havforsuring i dette århundret. Fordi verdens befolkning øker, er det sannsynlig at også behovet for mat fra havet vil øke. Havforsuring utgjør en ny trussel for fiskestammer som i mange områder allerede er truet overfiske og klimaendringer. 

Fordi havforsuring kan hemme veksten av skall og fysiologi, er marine virvelløse dyr, som muslinger, hummer og reker, den mest sårbare gruppen i akvakultursektoren. Fisk, reker og akvakultur er av stor betydning for nåværende og fremtidig matsikkerhet. Disse industriene er nå under risiko, fordi havforsuring påvirker organismene både direkte og indirekte gjennom næringskjeden og habitatene de er avhengige av.

Havforsuring ved Norskekysten

Havforsuring i norske farvann er målt siden 1990-tallet, og overvåkning i statlig regi startet i 2013.

Å dokumentere trender i forsuring av kyst- og fjordvann er vanskeligere enn ute i det åpne havet. Forholdene varierer både fra sted til sted og over tid. Data fra fjordene sør for Bergen viser at pH-verdien kan variere like mye gjennom et døgn som den kan gjøre fra måned til måned eller fra år til år. 

Vingesneglen i Norskehavet og Barentshavet vil være spesielt utsatt for havforsuring. Dypvannskorallrevene langs store deler av Norskekysten er også i faresonen. 

Hva er blitt gjort?

Den eneste måten å stoppe havforsuring på er å begrense utslippene av CO2 til atmosfæren, i og med at et hvert utslipp dit vil føre til opptak i havet og dermed til forsuring. De siste årene har mange aktiviteter for å oppnå dette blitt satt i gang. Den viktigste er Paris-avtalen fra 2015. Der forpliktet verdens land seg til å redusere karbonutslippene slik at global oppvarming ikke ville overstige to grader. 

Det er etablert flere nettverk for å overvåke og tallfeste havets opptak av karbon og havforsuring. Noen eksempler på dette er Global Ocean Acidification Observation Network med sine regionale nettverk, Ocean Acidification International Reference User Group of the European Project on Ocean Acidification, og International Alliance to Combat Ocean Acidification. Et annet viktig nettverk er Integrated Carbon Observatory System. Dette er en europeisk infrastruktur som overvåker og kvantifiserer karbonflukser fra atmosfæren, havet og landjorden. 

Datasett som GLODAP og SOCAT er tilgjengelige for alle.

Hva må vi gjøre?

Selv om vi skulle slutte å slippe ut CO2, vil ikke havet være i fullgod stand igjen med en gang. CO2 vi har sluppet ut i atmosfæren de siste 200 årene finnes der fremdeles og vil bli tatt opp havet i årene fremover. Havforsuring nøytraliseres bare ved at vulkanske bergarter forvitres og ved at sedimenter frigjør karbonationer til havet. Dette er prosesser som går veldig sakte, og det vil ta tusener av år før havet vil bli mindre surt igjen. Likevel er det å redusere utslipp av CO2 til atmosfæren den meste effektive måten å stoppe havforsuring på. 

Det er blitt foreslått tiltak som kan dempe temperaturstigningen selv omCO2-konsentrasjonen i atmosfæren øker. Slike tiltak vil ikke forhindre havforsuring. Så lenge det CO2-konsentrasjonen i atmosfæren stiger, vil også havet ta opp mer CO2 og bli surere. 

På samme tid er havforsuring bare én av flere stressfaktorer for økosystemene i havet. Andre er oppvarming, deoksygenering, tap av næringsstoffer i de øverste vannmassene, fiske og plastforurensning. På liten skala kan det hjelpe å redusere CO2-innhold og havforsuring ved å plante tang, sjøgress og andre alger. Men det vil bli vanskelig å opprettholde dette over lengre tid. Å redusere drivhusgassutslippene vil ikke bare redusere havforsuringen globalt, men også redusere oppvarmingen og mange av de andre stressfaktorene. Koraller er spesielt sårbare overfor stigende temperatur. Episoder med korallbleking i de senere årene er et resultat av høy sjøtemperatur. 

Mens de biologiske konsekvensene av havforsuring forblir usikre, er de mest sannsynlig negative, særlig i kombinasjon med andre stressfaktorer. For å sikre en sunn planet, bør vi følge føre var-prinsippet og stoppe utslipp av CO2 til atmosfæren nå. 

Referanser

Beniash E, Ivanina A, Lieb NS, Kurochkin I, Sokolova IM (2010) Elevated level of carbon dioxide affects metabolism and shell formation in oysters Crassostrea virginica. Mar Ecol Prog Ser 419:95–108.

Bignami S, Sponaugle S, Cowen RK (2014) Effects of ocean acidification on the larvae of a highvalue pelagic fisheries species, mahi-mahi Coryphaena hippurus. Aquat Biol., 21: 249–260. https://doi.org/10. 3354/ab00598.

Flato, G., et al. 2013. Evaluation of climate models, in Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the IPCC AR5, pp. 741–882, Cambridge Univ. Press, Cambridge, UK, and New York.

Forsgren E, Dupont S, Jutfelt F, Amundsen T. (2013) Elevated CO2 affects embryonic development and larval phototaxis in a temperate marine fish. Ecol Evol.; 3: 3637–3646. https://doi. org/10.1002/ece3.709 PMID: 24198929 20.

Frommel AY, Maneja R, Lowe D, Malzahn AM, Geffen AJ, Folkvord A, et al. (2011) Severe tissue damage in Atlantic cod larvae under increasing ocean acidification. Nat Clim Chang. Nature Publishing Group; 2: 42–46. https://doi.org/10.1038/nclimate1324 19.

Guinotte, J. M., Buddemeier, R. W., & Kleypas, J. A. (2003). Future coral reef habitat marginality: temporal and spatial effects of climate change in the Pacific basin. Coral Reefs, 22(4), 551-558. doi:10.1007/s00338-003-0331-4

Goris et al. (2018) Constraining Projection-Based Estimates of the Future North Atlantic Carbon Uptake. J. Climate, 31, 3959–3978, https://doi.org/10.1175/JCLI-D-17-0564.1

Hoeg-Guldberg O et al. (2007) Coral reefs under rapid climate change and ocean acidification. Science 318.

IPCC AR5 WG1 (2013), Stocker, T.F.; et al., eds., Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Working Group 1 (WG1) Contribution to the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 5th Assessment Report (AR5), Cambridge University Press

Kessler, A. and Tjiputra, J.: The Southern Ocean as a constraint to reduce uncertainty in future ocean carbon sinks, Earth Syst. Dynam., 7, 295-312, https://doi.org/10.5194/esd-7-295-2016, 2016

Kleypas JA, Langdon C (2006), Coral reefs and changing seawater carbonate chemistry. In: Phinney JT, Hoegh-Guldberg O, Kleypas J, Skirving W, Strong A (eds) Coral reefs and climate change: science and management. AGU Monograph Series, Coast Estuar Stud 61:73–110

Le Quéré, C. et al. (2017), Global Carbon Budget 2017, Earth System Science Data, 10, 405-448.

Olsen, A. et al. (2016), The Global Ocean Data Analysis Project version 2 (GLODAPv2) - an internally consistent data product for the world ocean, Earth System Science Data, 8, 297-323.

Parker LM, Ross PM, O’Connor WA, Pörtner HO, Scanes E, Wright JM (2013) Predicting the response of molluscs to the impact of ocean acidification. Biol 2:651–692.

Pimentel MS, Faleiro F, Dionı ´sio G, Repolho T, Pousão P, Machado J, et al. (2014) Defective skeletogenesis and oversized otoliths in fish early stages in a changing ocean. J Exp Biol.; https://doi.org/10. 1242/jeb.092635.

Schade FM, Clemmesen C, Wegner MK. Within- and transgenerational effects of ocean acidification on life history of marine three-spined stickleback (Gasterosteus aculeatus (2014) Mar Biol.; https://doi.org/ 10.1007/s00227-014-2450-6.

Scott A and Dixson DL (2016) Reef fishes can recognize bleached habitat during settlement: sea anemone bleaching alters anemonefish host selection. Proc. R. Soc. B 283, doi: 10.1098/ rspb.2015.2694.

Skjelvan, I., M. Chierici, K. Sørensen, K. Jackson, T. Kutti, H.H. Lødemel, A. King, E. Reggiani, M. Norli, R. Bellerby, E. Yakushev, A. Omar, 2016. Havforsuring i vestlandsfjorder og CO2-variabilitet i Lofoten, Rapport, Miljødirektoratet, M-642, 2016.

Stiasny MH, Mittermayer FH, Sswat M, Voss R, Jutfelt F, Chierici M, et al. (2016) Ocean acidification effects on Atlantic cod larval survival and recruitment to the fished population. PLoS One.; 11: 1–11. https:// doi.org/10.1371/journal.

UNEP 2010. UNEP Emerging Issues: Environmental Consequences of Ocean Acidification: A Threat to Food Security. http://wedocs.unep.org/handle/20.500.11822/25399

Wang X, Song L, Chen Y, Ran H, Song, J (2017) Impact of ocean acidification on the early development and escape behavior of marine medaka (Oryzias melastigma). Mar Envir Res.131; https://doi.org/10.1016/j.marenvres.2017.09.001.

 

 

Drivhuseffekten er helt avgjørende for livet på jorda. Uten den ville gjennomsnittstemperaturen vært minus 18 °C. Men hva er egentlig drivhuseffekten, og kan vi mennesker påvirke den?

Studier av fortidsklima er nøkkelen til å forstå dagens klimaendringer og hvordan klimaet kan endre seg i fremtiden.

Golfstrømmen

Golfstrømmen Anonymous (ikke bekreftet) fre, 05/01/2015 - 13:20 Golfstrømmen

Klimavariasjoner og endringer i vår region er sterkt påvirket av varmen som hav og atmosfære bringer med seg fra sørligere breddegrader. Uten Golfstrømmen og vestavindsbeltet  ville Norge vært 10–15 grader kaldere. Global oppvarming kan føre til endringer i havsirkulasjon og Golfstrøm-systemet, for eksempel hvis vesentlige deler av innlandsisen på Grønland smelter.

Hva er Golfstrømmen?

Jorden mottar mer varme fra solen ved ekvator enn ved polene. Denne ubalansen utlignes ved at varme kontinuerlig fraktes fra tropene med storstilte vinder og havstrømmer mot høyere breddegrader. Golfstrømmen er den dominerende aktøren i dette for havets del. Den spiller en nøkkelrolle i vårt milde klima da vestavindsbeltet over Europa i stor grad får sin varme fra Golfstrømmen.

Golfstrømsystemet – fra Mexicogulfen gjennom Nordatlanteren og delvis inn i Norskehavet – avgir sin varme til atmosfæren her i nord. Den varme strømmen i overflaten balanseres av en kaldere returstrøm sydover i Atlanterhavet (se Figur 1). Strømmen sydover skjer både i dypet og i overflaten.

Golfstrømmen
Figur 1. Golfstrømmens forlengelse mot Arktis. Figuren viser hvordan den varme Golfstrømmen gradvis nedkjøles på sin ferd nordover gjennom Nordatlanteren og inn i Norskehavet til den møter isen i Arktis (i grått). Tilbake strømmer kaldt vann både i overflaten og i dypet. Illustrasjon: Marius Årthun, UiB/Bjerknessenteret (temperaturdata fra www.metoffice.gov.uk/hadobs/hadisst/).

Når Golfstrømmen når våre breddegrader, er den blitt så sterkt nedkjølt (og dermed tyngre) at den blandes med vannet under. Den dype returstrømmen består av disse «nyblandede» vannmassene. Blandingen må svare til strømmens styrke, ellers endres systemets likevekt. Varmen som Golfstrømmen avgir i nord får den fra solen i tropiske farvann. Dette varmeopptaket må også være i balanse med strømmens styrke for at systemet ikke skal endres.

Hva skjer hvis Golfstrømmen stopper?

En forrykning av sirkulasjonen er et mulig utfall av dagens menneskeskapte oppvarming. En kollaps av greinen inn i Norskehavet kan for eksempel følge dersom vesentlige deler av innlandsisen på Grønland smelter. Dette enorme ferskvannstilskuddet vil «legge brakk» Norskehavets overflatelag. Det blir med andre ord så mye lettere enn de underliggende vannmassene at omformingen fra overflate til dypvann stopper opp. Ved en kollaps vil det nordeuropeiske klimaet nærme seg det mer enn 5 grader kaldere enn middelklimaet for våre breddegrader.

Klimamodellene viser at styrken på Golfstrømsystemet kan bli svekket med omlag 10–30 % i løpet av dette århundre ved fortsatt global oppvarming. Dette betyr redusert varmetransport fra sør mot nord i havet. Men siden økende lufttemperatur mer enn kompenserer for den reduserte varmetransporten i havet, vil temperaturen øke i Norge selv med en redusert Golfstrøm.

Det er også slik at vi forventer at den østligste greinen av Golfstrømsystemet – den som strømmer inn i Norskehavet like nord for Skottland – vil opprettholdes selv om Golfstrømmen svekkes lenger mot sør. Det er derimot mulig at områdene ved Island og Sør-Grønland vil oppleve mindre temperaturøkning grunnet svekkelse av den vestlige greinen av Golfstrømmen.

Referanser

Intergovernmental Report for Climate Change (IPCC) Fifth Assessment Report, WG1 Climate Change, The Physical Basis, 2013.

Dokken, T.M., m.fl., 2013: Dansgaard-Oeschger cycles: interactions between ocean and sea ice intrinsic to the Nordic Seas, Paleocean., 28, 491-502.

Eldevik, T., m.fl., 2014: A brief history of climate – the northern seas from the Last Glacial Maximum to global warming. Quat. Sci. Rev., 106, 225–246.

Glessmer, M.S., m.fl., 2014: Atlantic origin of observed and modelled freshwater anomalies in the Nordic Seas. Nature Geoscience, 7, 801–805.

Hátún, H., m.fl., 2005: Influence of the Atlantic Subpolar Gyre on the Thermohaline Circulation. Science, 309, 1841–1844.

Onarheim, I.H., m.fl., 2015: Skillful prediction of Barents Sea ice cover. Geophys. Res. Lett., in press.

Skog utgjør et sentralt økosystem for opptak og avgivelse av karbon. Hvert år forsvinner regnskog tilsvarende et område på størrelse med Bangladesh. Dette frigjør store mengder CO2 til atmosfæren, og bidrar dermed til økt drivhuseffekt. 

I siste halvdel av dette århundre er Arktis trolig isfritt om sommeren.