Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Grønland

9 results

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon besøkte Bjerknessenteret for å lære mer om klimaforskning - og å analysere snøprøvene han selv tok på Grønland sist sommer.

EastGRIP – kronprinsens mellomstopp på vegen over Grønland

EastGRIP – kronprinsens mellomstopp på vegen over Grønland andreas fre, 05/27/2022 - 14:02 EastGRIP – kronprinsens mellomstopp på vegen over Grønland Midt i isødet på Grønland ligger forskingsstasjonen EastGRIP. Kva gjer vi eigentleg der?

Korleis fann eigentleg nokon på å studere isen på Grønland for å lære om klimaet? "Det er ei forteljing om sære idear, regnvatn, eventyrlege ekspedisjonar, og frykta for atomkrig," skriv forskar Anne Katrine Faber, om Grønlandsforskinga sin spede start på 50-talet. I dag er det ein sentral stad for mange av våre arktiske prosjekt.

The East Greenland Ice-core Project, eller EastGRIP, er ein base der hovudarbeidet går på å borre iskjerner ut av verdas raskaste isstraum. Dette for å sanke ny viten om korleis isstraumane oppfører seg og bidreg til framtidig havnivåstigning, samt ei god kjelde til kunnskap om fortidsklimaet tilbake til forrige istid.

Få ei 360 graders omvisning på EastGRIP med denne videoen:

Tunnelsystem under isen

Forskarane hentar opp iskjerner dypt nede frå isstraumen. Dette gjer dei ved å grave ut store tunneler under isen. 

Sjølve tunnelsystemet blir laga ved å fresa ut djupe grøftar i isen, deretter blir store ballongar blåse opp før dei blir dekt av snø. Når snøen er fast igjen, blir lufta sloppen ut av ballongen. Ballongane lager nyttige strukturar, ventilasjonsrør blir innstallert og djupe renner må til for å skape eit perfekt miljø for boring.

istunnel
Ballongar, luftekanalar og kablar er på plass. Foto: EastGRIP
lagring av iskjerner
I tunnelen under isen lagrast borekjerner. Foto: EastGRIP

 

Samanheng mellom endringar i Arktis og hurtig smeltande is på Grønland

Gjennom forskingsprosjektet ice2ice frå 2014-2019 har forskarar ved Universitetet i Bergen bidratt til å sikre gode klimaarkiv frå isen på Grønland i form av fleire tusen meter djupe iskjerner. 

I løpet av fire år klarte forskarane å bore seg 2700 meter ned gjennom isen. Det tilsaman gir eit klimaarkiv på over 100 000 år. 

Innelukka i iskjernene frå djupet finnes luftbobler som fortel om lufttemperaturen då isen fall som snø på toppen mange tusen år tilbake i tid. I 2019 fikk også ein legofigur vere med på reisa. Les meir her. 

Korleis blir snø til is?

Kva skjer frå snøen fell på toppen av isen til den blir lagra som is nedover i isbreen? Dette spørsmålet er viktig å ha kontroll på når ein skal bruke iskjerner som eit klimaarkiv. 

Dette spørsmålet er sentralt i SNOWISO-prosjektet som er leia av Hans Christian Steen-Larsen. Saman med kollegaer vil dei samle over fem tusen prøvar frå snøoverflata for å finne koblingar mellom målingane i atmosfæren og klimasignalet i snøen. 

Ein havforskars reise til Grønlandsisen

3. juni 2022 kan du høyre den velrennomerte forskaren Fiamma Straneo halde ope foredrag om koblinga mellom havstraumer og Grønlandsisen. Straneo er ven av det bergenske klima- og havforskingsmiljøet og er tidligare medlem av Bjerknessenterets vitskapelege råd. 

2. juni vert ho utnemd som æresdoktor ved UiB, ope gjesteforelesing er på Vilvite på fredag 3. juni kl. 11. 

Den raskeste isstrømmen på Grønland

Den raskeste isstrømmen på Grønland gudrun fre, 05/20/2022 - 11:06 Den raskeste isstrømmen på Grønland Grønlandsisen er et av verdens største magasiner av is. De siste tjue årene har iskappen tapt masse betraktelig. Ved Ilulissat på vestkysten står isstrømmen Sermeq Kujalleq/ Jakobshavnisbreen for størsteparten av isen som blir ført ut i havet. 

Mellom 2001 og 2003 mistet Sermeq Kujalleq (Jakobshavnisbreen) den 15 kilometer lange flytende tungen som stakk ut i fjorden. Isstrømmen ved Ilulissat er målt til den raskeste isstrømmen på Grønland, med en maksimumsfart på 18 kilometer i året målt i 2012. 

Forskning publisert av forskere Nadine Steiger og Karita Kajanto ved UiB og Bjerknessenteret, viser at isbreen ved Ilulissat er en av de mest sårbare på Grønland.

Topografien i fjordbunnen under isen har mye å si for hvor mye isen trekker seg tilbake. I dag står isen ved en grunne, trekker den seg ytterligere tilbake går fronten av breen i nedoverbakke. Forskerne mener derfor at isen er ved et vippepunkt, der man trenger en kuldeperiode som er lengre og kaldere enn den lille istiden for igjen å kunne vokse.


Ved Diskobukta på vestkysten av Grønland, ligger Sermeq Kujalleq/ Jakobshavnisbreen innerst i Isfjorden ved Illulissat. Isbreen Sermeq Kujalleq er målt til å være den raskeste isstrømmen på Grønland. Den produserer flere isfjell enn noen annen isbre på Grønland. Animasjon: Eli Muriaas/ 2022

 

Gigantiske isfjell

Flere steder langs kysten av Grønland, finner man flere store isstrømmer, eller elver av is. Spesielt isstrømmen i nordøst og langs vestkysten bidrar til store ismengder som forsvinner ut i havet.

Jakobshavnisbreen eller Sermeq Kujalleq ligger ved Isfjorden ved byen Illulissat på vestkysten av Grønland. Denne breen og fjorden er en leverandør av gigantiske isfjell ut i Atlanterhavet.

«Trolig kom isfjellet som senket Titanic her i fra», sier Kerim Nisancioglu, professor ved institutt for geovitenskap og forskningsleder ved Bjerknessenteret i dette foredraget på Lærernes dag. (se 13 minutter inn i video)

Denne videoen fra 2008 viser en slik gigantisk kalving fra Jakobshavnisbreen. Veggen av is i videoen er flere hundre meter høy, og det vi ser over vannet er bare en liten del av selve isfjellet.

 

Istrømmen smøres fra undersiden

Grønlandsisen smelter både på overflaten og ved gjennom kalving av store isfjell ut i fjordene i møtet med det relativt varme saltvannet. Når isen smelter på overflaten, dannes store smeltevannsdammer. Vannet i dammene dreneres, det går elver av vann på overflaten og noen steder dannes det store trakter ned til bunnen.

Når man får vann på bunnen av isen, endres dynamikken i isbreen.

Is som ligger på fjell, flyter saktere enn når man får vann på undersiden. Vannet fungerer som smøring, og isbreen flyter raskere med tyngdekraften nedover mot havet.

Isen som smelter på Grønland bidrar til havnivåstigning

Isen i Antarktis og på Grønland er de som bidrar mest til økende havnivåstigning i verden. Av flere årsaker vil vi ikke merke havnivåstigningen like mye i Norge som i land rundt ekvator. Se havnivårapporten for Norge her.

På lavtliggende Stillehavsøyer og land som Bangladesh er steder der havnivået vil merkes aller mest.

I denne videoen forklarer forsker Kristin Richter hvordan havnivået endres ulikt på ulike steder i verden.
På grunn av tyngdekraften, kan vi forenklet si at det alltid er flo ved Grønland



Referanser:

 

Første gang Anne-Katrine Faber dro til Grønland var det som turistguide. Nå forsker hun på hvor Grønlandsisen kommer fra. Her får du hennes istips

Isbreene inneholder verdifull kunnskap om fortidens klima, skriver Anne-Katrine Faber i Bergens Tidende. 

Når forskere fra Bjerknessenteret drar til Grønland i sommer, kan de møte bresprekker og dårlig vær. For å være forberedt dro de på sikkerhetskurs på Folgefonna.