Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Fra tokt til Irmingerhavet, 2015. Foto: Friedrike Fröb. 

Ny doktorgrad: Havet puster

Friederike Fröb disputerer tirsdag 27 juni 2017 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga “Climate controlled mechanisms of subpolar North Atlantic carbon uptake”. 

Body

Helt siden den industrielle revolusjonen på midten av 1700-tallet har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren økt nært eksponentielt, hovedsakelig forårsaket av karbonutslipp fra forbrenning av fossilt brensel og endringer i arealbruk. En stor del av tilførselen av CO2 fra menneskelig aktivitet har blitt lagret i havets karbonsluk. Havets opptak av CO2 demper dermed klimaendringene, men effekten av dette opptaket varier både i rom og tid på grunn av komplekse interaksjoner mellom atmosfæriske, hydrografiske og biokjemiske prosesser.

Siden Nord-Atlanteren spiller en dominerende rolle i det globale karbonopptaket, fokuserer denne avhandlingen på det subpolare Nord-Atlanterhavet med hovedvekt på Irmingerhavet. I avhandlingen dokumenteres endringer i havets karbonsyklus gjennom 90- og 2000-tallet og relateres til stor-skala sirkulasjonsendringer, atmosfæriske pådrivsmekanismer, blandingsprosesser om vinteren, og til den økende CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. I tillegg diskuteres havforsuringen de siste 25 årene. Resultatene er basert på observasjoner innhentet av dedikerte forskningstokt og av automatiske innsamlingssystemer installert på frivillige observasjonsskip. 

Denne avhandlingen viser at karbonsyklusen i Nord-Atlanteren gjennomgår signifikante variasjoner i rom og tid. Trender i karbonsyklusen over lang tid domineres av opptaket av antropogent CO2, men over kortere perioder kan store variasjoner i indre prosesser overgå det antropogene pådrivet. Dermed bør den naturlige karbonsyklusen tas med i beregning når størrelsen, trendene og variabiliteten til karbonopptaket diskuteres.