Understanding climate
for the benefit of society

Karbonkretsløpet illustrert i tograder.no

Det livgivende kretsløpet

Vi har tuklet med et av jordas viktigste kretsløp og konsekvensene av det er alvorlige, skriver Siv Lauvset i sin blogg på BT Innsikt

Body

Først publisert på BT Innsikt 8/9 2015

Karbonkretsløpet på jorda er veldig viktig. Faktisk er det en av grunnene til at jorda er levelig for oss mennesker. Da er det ironisk at årsaken til menneskeskapte klimaendringer er at vi mennesker har begynt å tukle med karbonkretsløpet gjennom å bruke fossile brensler som gir CO2-utslipp. Denne tuklingen fører til kraftigere drivhuseffekt, havforsuring og økt fotosyntese som gir en generelt grønnere verden. Hvis vi fortsetter får dette alvorlige konsekvenser.

Karbon er et vanlig element på jorda, og det hverken forsvinner noe eller blir produsert mer. Menneskeskapt CO2 er derfor ikke kjemisk eller fysisk annerledes enn naturlig CO2. Menneskeskapt CO2 går inn i de naturlige kretsløpene akkurat som alle de andre karbonformene. Men hvert år flytter vi mennesker 10 milliarder tonn karbon fra de fossile lagrene over til atmosfæren. Og disse ekstra tonnene forsvinner ikke fra atmosfæren med det første. Mange av dem vil bli værende her i flere tusen år.

Dette er mulig fordi karbonkretsløpet på jorda kan deles opp i to: et hurtig og et langsomt.

Det hurtige kretsløpet er det vi mennesker opplever. Det består av atmosfæren, hydrosfæren, og biosfæren: alt som lever og gror på jorda – inkludert oss mennesker. Her beveger karbon seg hurtig mellom de forskjellige sfærene og utvekslingen skjer på en tidsskala fra noen sekunder til noen år. I løpet av 5-10 år har alt karbon sirkulert. Dette er den delen av kretsløpet vi mennesker kan påvirke, og som vi har påvirket siden den industrielle revolusjonen startet rundt 1800.

Karbonkretsløpet Tograder 2012

Det langsomme karbonkretsløpet består av jordskorpen og den ytterste delen av mantelen. Til sammen kalles dette litosfæren. Her er det snakk om veldig store mengder karbon siden det er det femtende vanligste grunnstoffet i jordskorpen, men sirkuleringen mellom mantelen og jordskorpen går veldig sakte så det er mer naturlig å tenke på dette som et karbonlager i stedet for et karbonkretsløp. De fossile lagrene med kull, olje og naturgass utgjør en veldig liten del av dette kretsløpet.

Siden starten på den industrielle revolusjonen har vi hatt et sugerør stående ned i de fossile lagrene som suger karbon over til det hurtige kretsløpet. I en urovekkende høy hastighet. Og fordi vi ikke har noe rør som går tilbake til det langsomme kretsløpet så øker mengden karbon i det hurtige kretsløpet urovekkende raskt. Og det øker ikke bare i atmosfæren, men også i biosfæren og i havet, som er den viktigste delen av hydrosfæren. Dette sugerøret påvirker ikke bare klimaet på jorda, men hele den delen av jorda som vi lever i og av.

Konsekvensene er alvorlige og ikke minst langvarige. Det hjelper ikke at våre utslipp blir en del av det hurtige karbonkretsløpet og sirkulerer der. Det ekstra karbonet vi tilfører atmosfæren er ikke helt borte før det igjen er en del av det langsomme kretsløpet. Uten at vi mennesker lager et sugerør den andre veien for å raske på prosessen, så vil det ta lang tid for naturen å rydde opp etter oss. I mellomtiden hoper det seg opp ekstra karbon i det hurtige kretsløpet. Havforsuring vil derfor fortsette å være et problem lenge etter at utslippene stopper, og det vil fortsette å være økt mengde karbon i atmosfæren langt inn i fremtiden.