Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Nyheter

999 results

Vi søker ny direktør

Vi søker ny direktør gudrun tir, 03/02/2021 - 09:24 Vi søker ny direktør Vår nye direktør skal leie eit internasjonalt forskingsmiljø og ta del i det norske offentlege ordskiftet. 

Vår gode direktør Tore Furevik har hatt to åremål for Bjerknessenteret for klimaforskning. Han har leidd senteret sidan 2014, over sommaren blir han ny direktør for Nansensenteret for miljø- og fjernmåling.

No søker vi på Bjerknessenteret ein ny direktør for å leie senteret og det internasjonale forskarmiljøet hos oss. 

Les heile stillingsannonsa her - søknadsfrist 16. mars  

 

Les kunngjeringa og Tore Furevik sine kommentarar her.

 

Her finn du meir info om Bjerknessenteret som organisasjon.

Morven og Mari utfordrer familier til å ta klimagrep

Morven og Mari utfordrer familier til å ta klimagrep Anonymous (ikke bekreftet) man, 02/22/2021 - 11:27 Morven og Mari utfordrer familier til å ta klimagrep I en UiB-utviklet tv-serie ser fire familier i Bergen på løsninger for å kutte egne klimagassutslipp. Våre forskere er oppsøkende hjelpere.

Av Asbjørn Leirvåg, UiB

– Jeg blir overrasket over hvor mye folk kan om klima, spesielt barn. Det er veldig gøy at de er så engasjerte og interesserte, sier postdoktor Mari Fjalstad Jensen ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret.

Hun og stipendiat Morven Muilwijk ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret arbeider til daglig med klimaforskning, men har i den nye serien dratt hjem til helt vanlige familier for å se på klimavaner og -uvaner.

Familiene får vite hvor mange tonn karbondioksid de slipper ut årlig. Tallet både sjokkerer og forbauser familiene, men de har et grunnleggende ønske om å bli bedre.

I hver episode får de en konkret oppgave fra klimaforskerne. Underveis følger vi familiene forsøk på å leve opp til utfordringen, samt erfare hvor mye det koster i innsats og brudd med vanetenkning for å bli mer klimabevisst.

– Jeg synes formidling ikke bare er gøy, men også uhyre viktig. For meg er det å formidle forskningen vår, samt relatere den til hverdagslivet til folk flest like viktig som forskningen sjølv, sier Muilwijk.

Serien er utviklet av Bjerknessenteret, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetetet i Bergen og Pandora Film i Bergen. En egen nettside følger opp med faktastoff, råd og tips til en mer klimavennlig livsstil.

Episode 1: Unngå matsvinn

Familien Silset på fire lever som de fleste. Har skapene fulle av mat, lager for mye til middag og kaster frukt og grønt som har blitt brunt. Men må det være slik?

Morven utfordrer familien til ikke å kaste mat på en hel uke. Gode hjelpere sørger for nye bruksområder for råvarene. Hva er klimagevinsten dersom alle nordmenn gjør dette?

Episode 2: Går det an å leve uten bil?

Hvorfor kjører vi så mye bil når vi vet at 17 prosent av klimagassene i Norge stammer fra veitrafikk? Klimaforsker Morven utfordrer familien Bernsen til å la bilen stå en hel uke.

Enkelt på rolige dager, men hva skjer når de skal på jobb, skole og fritidsaktiviteter? Hva er alternativene? Og hvor mye stress blir det for familien?

Episode 3: Ikke spise kjøtt

Kjøttproduksjonen står for 20 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Familien til Aurora blir utfordret av klimaforsker Mari til å ha en kjøttfri uke. Hva kan de bruke i stedet for kjøttdeig? Smaker maten like godt? Og blir man mett?

Episode 4: Handlestopp i en måned

I Norge har vi i snitt 359 plagg i skapet. Hvert 5. plagg er ikke i bruk. Ungdomsskoleelevene Maia, Leah og Mille blir utfordret av klimaforsker Mari til å ha shoppestopp en hel måned.

Hvordan går det når det er så mye som frister å kjøpe? Gode hjelpere bidrar til å se på bruk-og-kast-mentaliteten. Kan man gjøre noe for å unngå at brukbare plagg havner i bosset?

Yngre målgrupper

Greta Thunberg-generasjonen har vist stort engasjement for klimaendringene, men mye av forskningsformidlingen retter seg først og fremst mot eksperter og voksne.

 Hvilke utfordringer ligger i å formidle kompliserte klimaforhold til barn?

– En må jo gjøre en del forenklinger, og det er alltid en balansegang mellom å formidle ting så korrekt og så enkelt som mulig, sier Jensen.

– Utfordringen ligger i å skape engasjement og få barna til å relatere seg til problemet, mener Muilwijk, og fortsetter.

– Her har jeg erfart at det hjelper å lage en lokal forankring, samt bruke enkle sammenligninger. Klimaforholdene er ikke komplekse på et overordnet nivå. Barn skjønner lett hva som er løsningen dersom vi skisserer en sammenheng mellom utslipp fra biler og is som smelter i Arktis. Begrepet bærekraft er heller ikke vanskelig å forstå. Vi skjønner alle at vi har et problem når mye mat kastes i Norge samtidig som folk sulter andre steder i verden.

De forteller at barn er flinke til å omstille seg, og tar ganske lett på å gjøre noe for et bedre klima og miljø. Det er foreldre som henger fast i gamle vaner. 

– Jeg tror at barna er en del av løsningen og håper at flere familier i Norge kan endre litt på hverdagsvaner når de blir presset av sine barn til å gjøre ting annerledes. Det er det som har vært artig med denne serien, nemlig at rollene er snudd litt opp ned, mener Muilwijk.

Nyttig lærdom

De to klimaforskerne måtte tenke gjennom flere sider av rollen som oppsøkende ekspert. Det faglige må kombineres med en utadvendt stil med klart, enkelt språk.

– Det er her dette prosjektet gjør en stor forskjell, mener jeg: Det er med å bryte barieren mellom forskningen og hverdagslivet til folk flest. Serien gir også forskeren et ansikt. Vi viser at vi er helt vanlige folk og ikke «Einstein-lignende» stereotyper med grått hår og labfrakk, mener Muilwijk.

- Jeg er veldig fornøyd, og synes barna gjør en skikkelig bra jobb, sier Jensen.

Ustlipp

Alle beregningene i serien er kvalitetssikret av professor Helge Drange ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt, samt Vestlandsforskning.

Forskningsrådet har fullfinansiert serien, og gav ved årsskiftet 2021 støtte til en ny sesong. Den kommer til å fokusere på plastproblemet i naturen.

Vegan Pop Up Cafe

Klima får stadig økt oppmerksomhet i finansnæringen

Klima får stadig økt oppmerksomhet i finansnæringen Anonymous (ikke bekreftet) ons, 02/17/2021 - 12:30 Klima får stadig økt oppmerksomhet i finansnæringen Sammen med Norsif har Bjerknessenteret skrevet rapport om klimaendringenes betydning for investeringsbransjen.
Janicke Scheele, styreleder Norsif
Janicke Scheele, styreleder i Norsif

– Klima får stadig økt oppmerksomhet i finansnæringen, sier Jannicke Scheele i den splitter nye rapporten «Klima og klimaendringer – Hva betyr det for finansaktørene og investeringer?» 

Scheele leder til daglig DNBs arbeid med ansvarlige investeringer, men hun er også styreleder i Norsif – Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer. Sammen med Bjerknessenteret for klimaforskning står de bak rapporten som adresserer et stadig mer aktuelt tema.

Helt siden Mark Chaney’ berømte tale i 2015, «Breaking the Tragedy of the Horizon – climate change and financial stability» har klimarisiko fått økt oppmerksomhet, og bare de siste to årene har denne forståelsen blitt stadig tettere koblet til bærekraftige løsninger, smart tilpasninger, og karbon-nøytrale tilnærminger. 

2020 var et vendepunkt for verdensøkonomien

Det er allerede mange som ser og undersøker mulighetene for å kunne akselerer tiltak og reguleringer som gjør at vi kan påskynde den omfattende prosessen med å skape et grønnere samfunn, et som forstår hva klimaendringer betyr for oss på alle samfunnsnivå.  

Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik
Direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Tore Furevik

– Skal vi klare det må næringslivet og det offentlig ha tilgang på sikker klimakunnskap, og styrket samarbeid på tvers av de ulike sektorene vil være viktigere enn noensinne, fremhever Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, i den nye rapporten som han sammen med kollega Øyvind Paasche har vært med på å skrive:

– I Climate Futures arbeider vi tett med næringslivet og det offentlige om hvordan vi best kan håndtere og utnytte de mange formene for klimarisiko som finnes i dag, neste sesong og neste år, sier Paasche, som leder innovasjonsarbeidet i det nye senteret.

– Å komme opp med de beste løsningene vil nødvendigvis ta tid, men siden klimarisiko er kommet for å bli er det ingen som slipper unna ved å ignorere det. Snarer er det slik at de som starter tidlig vil være de som har de best forutsettinger for å agere smart.

Et nylig avholdt webinar som presenterte og diskuterte innholdet i den nye rapporten er også tilgjengelig.

Del 1: Klimavitenskapen, 15. februar

Sjå seminaret på Youtube her.

  • Introduksjon til sesjonen Janicke Scheele - Norsif
  • Introduksjon til klimavitenskapen Tore Furuvik - Bjerknessenteret
  • Climate Futures - prediksjoner på kort sikt Erik Kolstad - NORCE Climate
  • Hvordan kobles klimavitenskap opp mot samfunnsøkonomi? Linda Nøstbakken, SSB

Del 2: Regulering og praktisk anvendelse, 16. februar

  • Introduksjon til sesjonen Janicke Scheele - Norsif
  • Arbeid i EUs platform on Sustainable Finance - Om arbeidet og hva plattformen handler om Andreas Hoepner - Medlem av EUs ekspertgruppe
  • TEG Oppdatering om EU-taksonomien og SFDR Line Asker - Finans Norge
  • Inevitable Policy Response - scenario for grønn omstilling Julian Poulter - Energy Transition Advisors
  • Paris-alignment - metoder og fast- settelse av klimamål Fredrik Fogde - Transcendent Group
  • Presentasjon av DNB miljøinvest sin rapport om unngåtte utslipp Laura McTavish, DNB Asset Management

Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen

Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen gudrun ons, 02/10/2021 - 16:26 Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen Setter fokus på kjønnsbalanse i forskningen

Den 11. februar er den internasjonale dagen for kvinner i forskning 




Det er flere studier som viser fordeler ved kjønnsbalanse på arbeidsplassen. Likevel er man langt fra en slik situasjon i naturvitenskapen i dag. Dette paradokset vil Erica Madonna nå ha med seg kollegaer for å diskutere.

– Hva kan vi gjøre for å komme nærmere målet, spør hun.

Erica Madonna er forsker ved GFI, UiB og Bjerknessenteret og nestleder for areidsgruppe «fysiske drivere» i Arven etter Nansen.

På lunsjseminaret vil Dr. Audine Laurian ved det tyske forskningssenteret Waves to Weather. presentere et prosjekt for å fremme kjønnsbalanse og gode rollemodeller for studenter og vitenskapsmiljøet.  

Se også Equal Opportunity lunch seminar 

 

Forsker og nestleder i Arven etter Nansen

I Arven etter Nansen er Erica Madonna i dag nestleder i arbeidsgruppen som undersøker koblinger mellom hav og atmosfære.

I forskningen sin jobber hun med å analysere klimamodeller og observasjonsdata for å forstå klimaendringer i Arktis, slik som stormtilfeller i Barentshavet. En tidligere hypotese har foreslått at stormer vil følge iskantens tilbaketrekning mot nord.

I et forskningsarbeid publisert i november i fjor, viser Madonna og kollegaer at dette ikke nødvendigvis er tilfelle. De viser at sjøisens tilbaketrekning har liten effekt på antall stormer som når inn i Arktis. Jetstrømmene høyt oppe i atmosfæren, fungerer som en motorvei som stormene reiser av gårde på. Forskningen deres viser at det snarere er jetstrømmenes retning og plassering som avgjør hvor mange stormer som reiser inn i Barentshavet, enn plasseringen av iskanten.

Les mer om dette her: What controls cyclone variability in the Barents Sea  

 

– Vær tålmodig og produser god forskning

Gjennom sin tid som master- og ph.d.-student opplevde Erica Madonna fra tid til annen å bli oversett.

– Det kunne for eksempel være på en postersesjon sammen med andre studenter. Jeg kunne stille seniorforskerne spørsmål, og oppleve at svaret ble gitt mens de kun snakket til mine mannlige kollegaer, forteller hun.

For henne ble løsningen å være tålmodig og produsere god forskning. Det var spesielt på de mindre konferansene og workshopene hun likte seg, der det var nok tid for diskusjon og interaksjon mellom forskerne.

 

Sakte endring

Et av problemene med kjønnsubalanse i forskningen, er at det av naturlige årsaker tar lang tid å endre balansen i toppstillingene.

Statistikken for norsk akademia fra desember 2020, viser likevel at man er på rett spor. I en sammenligning av kvinner og menn i vitenskapelige stillinger med ti års mellomrom, i 2009 og 2019, går det fram at kvinner har klatret oppover på forskningsstigen blant forskerstillingene. Det gjelder særlig i Universitets- og høyskolesektoren.

Både i 2009 og 2019 var kvinner i flertall på ph.d.-nivå, mens menn var klart i flertall i stillinger på professornivå. Men spesielt for i UoH-sektoren er det en positiv utvikling mot mer balanse.

skjema over kjønnsbalanse i akademia
A = professor og forsker 1, B = førsteamanuensis og forsker 2, C = Postdoktor og forskere med mindre enn fem år etter doktorgrad, D = ph.d.-studenter og vitenskapelige assistenter.

Se statistikken Kjønnsbalanse i forskning hos Nifu.no fra desember 2020

beskrivelse i statistikk Statistikken over gjelder for akademia sett under ett. Ser man derimot på de ulike fagsektorene, er bildet annerledes.

For de naturvitenskaplige fagene er det fremdeles et stort spenn, og da særlig i toppstillingene.

 

Tips til seniorforskere

Erica Madonna viser til mange fordeler ved kjønnsbalanse på arbeidsplassen, der blandete grupper kan være mer produktive, kreative og innovative.

Hun håper både menn og kvinner vil bidra i neste ukes lunsjseminar, siden problemstillingen best kan diskuteres fra flere synspunkt.

 

Ny doktorgrad: Trening av supermodeller for å forbedre klimaprognoser

Ny doktorgrad: Trening av supermodeller for å forbedre klimaprognoser andreas fre, 02/05/2021 - 14:38 Ny doktorgrad: Trening av supermodeller for å forbedre klimaprognoser Francine Schevenhoven disputerer 8.2.2021 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Training of supermodels - in the context of weather and climate forecasting".

Vær- og klimaprognoser kan forbedres ved å kombinere forskjellige modeller dynamisk til en såkalt ‘supermodell’. Under simuleringen utveksler modellene informasjon med hverandre. Ved å gripe inn under simuleringen kan feil reduseres på et tidlig stadium, og supermodellen kan få en annen dynamisk oppførsel enn de enkelte modellene. På denne måten kan vanlige feil i modellene fjernes og erstattes av ny, fysisk korrekt adferd. Supermodelleringsframgangsmåten er forskjellig fra standard flermodelsammenstillinger (MME) der modellutdataen bare er kombinert statistisk etter simuleringene. I stedet kan supermodellen følge en bane som er nærmere observasjonene enn de enkelte modellene.

For å få en optimalisert supermodell, må vi vite hvilke modeller vi skal kombinere, og i hvilken grad. Derfor trenger vi å trene supermodellen på grunnlag av historiske observasjoner. En standard opplæringsmetode som kalles minimering av en kostnadsfunksjon krever mange modellsimuleringer, som igjen krever stor regnekraft. Denne avhandlingen har fokusert på å utvikle to nye metoder for å trene supermodeller effektivt. Den første metoden er basert på en idé som kalles kryssbestøvning i tid, hvor modeller utveksler tilstander under opplæringen.

Den andre metoden er en regel basert på synkronisering, opprinnelig utviklet for parameterestimering. Teknikkene har blitt brukt på forskjellige versjoner av den middels komplekse klimamodellen SPEEDO. De historiske observasjonene kommer fra en annen SPEEDO-versjon, og ble endret litt og gjort ufullstendige for å teste anvendeligheten av metodene for reelle observasjoner. Begge treningsmetodene resulterer i supermodeller som overgår både de enkelte modellene og MME, for kortsiktige prognoser så vel som langsiktige simuleringer.

Personalia

Francine Schevenhoven (født i 1992 i Amsterdam, Nederland) har en bachelor- og mastergrad i matematikk fra Universitetet i Utrecht. Hennes masteroppgave ble skrevet under en praksisplass ved det nederlandske meteorologiske instituttet (KNMI). Deretter fortsatte hun studiene i klimavitenskap i en stilling som stipendiat ved Geofysisk institutt fra desember 2016. Veiledere har vært Alberto Carrassi (University of Reading, Storbritannia), Noel Keenlyside (UiB) og Frank Selten (KNMI).

Leonidas Tsopouridis disputerer for doktorgraden med en avhandling som undersøker rollen til Golfstrømmen og Kurioshi-strømmen i utvikling av sykloner. 

For å vere ein synleg, dyktig og truverdig formidlar som vert lytta til, får vår direktør årets formidlingspris frå Det matematisk-naturvitskaplege fakultet. Her deler han tre gode råd. 

Koronapandemien har gjort 2020 til et økonomisk kriseår. Det gir også en nedgang i CO2-utslipp på 7 prosent.  Her er årets karbontall. 

Viktig rolle for havstrømmer nord for Island i klimasystemet

Viktig rolle for havstrømmer nord for Island i klimasystemet Anonymous (ikke bekreftet) fre, 12/04/2020 - 11:30 Viktig rolle for havstrømmer nord for Island i klimasystemet Stefanie Semper disputerer 11. desember 2020 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Circulation along the northern slope of the Greenland-Scotland Ridge".

Undersjøiske kaskader av kaldt, tungt vann fra de nordiske hav fyller bunnen av Nordatlanteren. Dette vannet er den nedre delen av den såkalte omveltningssirkulasjonen i de nordiske hav som bidrar til et mildt klima i Nordvest-Europa: Varmt, salt vann opprinnelig fra Golfstrømmen strømmer nordover i overflaten og kjøles ned før det returnerer sørover i dypet gjennom gap i en undersjøisk rygg som strekker seg fra Grønland til Skottland. Ryggen danner en barriere for dype havstrømmer mellom de nordiske hav og Nordatlanteren. Mens det lenge har vært kjent hvor mye kaldt, tungt vann som flommer over ryggen, har det vært uvisst hvor nøyaktig dette vannet blir dannet og hvordan det strømmer mot ryggen. For å kunne predikere hvordan havsirkulasjonen og klimaet endrer seg i framtiden, må vi forstå omveltningen i de nordiske hav.

UiBs pressemelding

Yngre dryas – et kaldt avbrekk i en tid med smelting

Yngre dryas – et kaldt avbrekk i en tid med smelting Anonymous (ikke bekreftet) man, 11/30/2020 - 14:42 Yngre dryas – et kaldt avbrekk i en tid med smelting Da isen etter forrige istid var begynt å smelte, snudde det plutselig og ble kaldere igjen. Jan Mangerud skriver om sin nye studie av kuldeperioden som kalles yngre dryas.

Av Jan Mangerud, professor emeritus ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen

Da istidens bre, som hadde dekket hele Norge, smeltet bort, kom det plutselig en uventet kald periode som vi kaller yngre dryas. Den startet brått med en klimaforverring for 12 800 år siden og sluttet like drastisk for 11 600 år siden, da klimaet på noen tiår ble nesten like varmt som i dag.

Slik vi kjenner drivkreftene for istidene, så skulle denne klimaforverringen ikke ha hendt. Den var forresten ikke global, den sydlige halvkule ble varmere. I en ny artikkel beskriver jeg noe av forskningshistorien for yngre dryas, blant annet hvordan den ble oppdaget i Danmark i 1901.

Kuldeperioden er oppkalt etter den vakre fjellblomsten reinrose, som på latin heter Dryas octopetala. Enda viktigere er det at jeg i artikkelen viser at yngre dryas sannsynligvis er del av det klimaforskere kaller en Dansgaard-Oeschger hendelse. Det er flere hypoteser for hvorfor vi fikk kuldeperioden yngre dryas, men hvis jeg har rett, så må de fleste, også de mest aksepterte, forkastes.

Referanse

Mangerud, J.  2020:  The discovery of the Younger Dryas, and comments on the current meaning and usage of the termBoreas, Vol.  00, pp.  1– 5. https://doi.org/10.1111/bor.12481. ISSN 0300‐9483.

Opptil 6000 år gamle piler har smelta ut av ei isfonn i Jotunheimen

Opptil 6000 år gamle piler har smelta ut av ei isfonn i Jotunheimen Anonymous (ikke bekreftet) man, 11/30/2020 - 13:29 Opptil 6000 år gamle piler har smelta ut av ei isfonn i Jotunheimen Under arkeologiske undersøkingar ved Langfonne, ei isfonn som ligg på Kvitingskjølen i Jotunheimen, er det gjort funn av 68 piler som har vore nytta til reinsdyrjakt. Dei eldste er daterte til å vere 6000 år gamle. Atle Nesje fortel om funnet.

Av Atle Nesje, professor i geologi ved Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.

Under arkeologiske undersøkingar ved Langfonne, ei isfonn som ligg på Kvitingskjølen i Jotunheimen, er det gjort funn av 68 piler som har vore nytta til reinsdyrjakt i tidlegare tider. Dei eldste pilene er daterte til å vere om lag 6000 år gamle. 

Langfonne ligg i Kvitingskjølen-massivet i den nordaustlege delen av Jotunheimen. Fonna ligg mellom 1740 og 2030 meter over havet, i eit område med permafrost i bakken, som for det meste er dekka blokkrik bunnmorene. Storleiken av desse fonnene er hovudsakleg styrt av vinternedbør i form av snø, sommartemperatur og mengda vindtransportert snø i vinterhalvåret.

Tregrensa i området er i dag rundt 1000 meter over havet, og vegetasjonen rundt fonna er dominert av mose, lav, gras og urter. På midten av 1700-talet, under fonna si største utbreiing under den vesle istida, dekka isfonna eit areal på om lag 2,5 kvadratkilometer. I dag er Langfonna delt i tre delar, og fonna og ein lavfri sone rundt fonna utgjer eit areal på om lag 0,8 kvadratkilometer. 

Atle Nesje
Atle Nesje ved Juvfonne, ei av dei andre fonnene i den nordlege delen av Jotunheimen. Foto: Espen Finstad

Det arkeologiske feltarbeidet på Langfonne starta etter at den lokale fjellmannen Reidar Marstein hausten 2006 fann ein skinnsko som nyleg hadde smelta ut av fonna. Skoen vart datert til å vere cirka 3300 år gamal. Dei varme somrane i 2014 og 2016 førte til utsmelting av ei stor mengde gjenstandar knytt til reinsdyrjakt, særleg piler, i tillegg til bein, gevir og kranium etter reinsdyr. Vi i forskargruppa som har vore involvert i undersøkingane ved Langfonne, publiserte nyleg funna i ein artikkel i tidsskriftet The Holocene

Isbrearkeologi eller isfonnarkeologi er eit relativt nytt forskingsfelt innan arkeologifaget. Klimaendringane rundt om i verda dei siste tiåra har ført til at brear og isfonner har minka og resultert i at gjenstandar har smelta ut av iskapper og isfonner, spesielt i Alpane, Asia, arktisk Canada og i Noreg. Jotunheimen er det mest funnrike av alle områda som har vore undersøkte så langt.

På grunn av at dei høgastliggande isfonnene der det er gjort funn av arkeologiske gjenstandar ligg i område med permafrost, er fonnene frosne fast til underlaget. Dette gjer at gjenstandar som hamnar inne i isen ikkje vert øydelagde, slik som dei hadde blitt i ein temperert bre som glir på underlaget. Georadarundersøkingar på nokre av dei undersøkte isfonnene syner at isen inne i desse fonnene kan bli noko deformert og utsett for langsam indre rørsle, men utan at gjenstandane inne i, eller under isen, vert øydelagde.

Etter at desse gjenstandane har smelta ut av fonnene, byrjar dei å gå i oppløysing etter få år. Det er derfor viktig at desse unike gjenstandande vert registrerte, samla inn, daterte og konserverte før dei vert øydelagde. Slike isfonner og områda rundt er dermed både eit arkeologisk og eit klimatisk arkiv. 

Atlantisk vann og varmeinnhold i Arktisk-Atlantisk sektor

Atlantisk vann og varmeinnhold i Arktisk-Atlantisk sektor Anonymous (ikke bekreftet) man, 11/30/2020 - 11:35 Atlantisk vann og varmeinnhold i Arktisk-Atlantisk sektor Helene Asbjørnsen disputerer 10.12.2020 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Mechanisms and pathways of ocean heat anomalies in the Arctic-Atlantic region".

Varmt Atlantisk vann fraktes fra subtropene i sør til Arktis i nord med de store havstrømmene. Endringer i det Atlantiske vannets temperatur og strømstyrke påvirker havområdene utenfor norskekysten. Både marine økosystemer langs kysten og sjøis i Barentshavet er spesielt sensitive for endringer i havtemperaturen. Avhandlingen tar for seg variabilitet i Norskehavet og Barentshavet sitt varmeinnhold, og knytter dette til variabilitet i det Atlantiske vannets egenskaper samt varmeutveksling med atmosfæren.

UiBs pressemelding

For 20 år siden snakket ytterst få om klima. Klimaforskere fantes knapt. Når Bjerknessenteret i år feirer 20-årsjubileum, er det med mer enn 200 naturforskere som alle utforsker klimaet.

Havets varmetransport inn i Arktis har økt

Havets varmetransport inn i Arktis har økt Ellen Viste man, 11/23/2020 - 17:15 Havets varmetransport inn i Arktis har økt Havet har fraktet mer varme inn i de nordlige havområdene etter 2001, viser en ny studie. Strømmen av vann inn i de nordiske hav er blitt både varmere og sterkere.

Varmetransporten fra Atlanterhavet og inn i de nordiske hav har vært sju prosent høyere etter 2001 enn den var på 1990-tallet. Det viser en studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change i dag. 

I de senere år har temperaturen i Polhavet og i de nordiske hav steget, samtidig som sjøisdekket har minket. Den observerte økningen i varmetransport er stor nok til å kunne forklare det meste av disse endringene.

Forskerne bak studien har satt opp et detaljert regnskap for alle strømmer inn og ut av Polhavet og de nærmeste havområdene fra 1993 til 2016. Resultatene viser en markant økning i transporten av varme inn i de nordiske hav mellom 1998 og 2002.

– At vanntemperaturen økte, var ikke så uventet. Men et så stort sprang på noen få år overrasket oss, sier Kjetil Våge ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Våge er en av forskerne bak studien, ledet av hans tidligere kollega Takamasa Tsubouchi, som nå jobber ved Japans meteorologiske institutt. 

Årsaken til økningen i varmetransport skyldes både at mer vann har strømmet inn sørfra og at vannet er blitt varmere. 

Takamasa Tsubouchi
Takamasa Tsubouchi ledet studiet av varmetransporten nordover i havet mens han jobbet ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved UiB. Bildet er tatt under et tokt ved nordøstkysten av Grønland i 2016. Foto: Stephan Krisch

Volumregnskapet må gå opp

Sjøvannet følger én hovedrute inn i Polhavet. Ruten går gjennom de nordiske hav, der varmt Atlanterhavsvann fra Golfstrømmen fortsetter nordover på begge sider av Island. I tillegg strømmer kaldere vann nordover langs vestkysten av Grønland og fra Stillehavet inn gjennom Beringstredet, men disse havstrømmene er svakere og frakter mindre varme.

Ut igjen er det to hovedveier. Vannet strømmer sørover i dypet på begge sider av Island og nær overflaten på begge sider av Grønland. Hver av disse strømmene har flere greiner. 

Nå har forskerne for første gang tallfestet hvor mye varme havstrømmene frakter inn og ut av de nordlige havområdene, definert som Polhavet, de nordiske hav og havområdet mellom Nord-Amerika og Grønland.

Inn i og ut av området må det strømme like mye vann. I perioder da det har manglet observasjoner for en strøm, har forskerne derfor kunnet bruke observasjoner av de andre greinene og andre tidsperioder til å beregne hvor mye vann denne strømmen har ført. Alle måledata har en viss usikkerhet, som også kan tallfestes. Innenfor dette spennet kunne de justere hver strøm slik at det totale strømregnskapet gikk i null. 

De nordiske hav
Havstrømmene inn i og ut av de nordlige havområdene. De røde pilene er innstrømningen av varmt vann fra Atlanterhavet. Turkise piler er kaldere vann både inn og ut, og svarte piler utstrømningen i dypet. Pilenes tykkelse indikerer strømstyrken, målt i Sverdrup. Figur fra Tsubouchi et al., 2020. 

Varmeoverskuddet har økt

Varmeregnskapet går aldri opp. Overskuddsvarme fra tropene fordeles mot polene både gjennom havet og atmosfæren. Derfor er det naturlig at det strømmer mer varme inn i de nordlige havområdene enn ut av dem. Men de siste årene har overskuddet økt. 

Mellom 1998 og 2002 steg varmetransporten inn i de nordlige havområdene brått, og siden da har den holdt seg på et nivå som ligger sju prosent høyere enn på 1990-tallet. Overskuddet er stort nok til å forklare oppvarmingen av havet og har trolig også bidratt til å redusere sjøisdekket. 

Varmere vann og sterkere strøm bidro like mye til økningen i varmetransport. Hvor mye vann som strømmer inn, er imidlertid vanskeligere å beregne enn vannets temperatur, som måles direkte. Derfor er temperaturbidraget sikrere. 

Helt sikkert er det uansett at strømmen fra Atlanterhavet og inn i de nordiske hav ikke ble redusert i løpet av måleperioden. Den kan ha økt.

Ingen tegn til svekkelse av omveltningssirkulasjonen

Det meste av vannet som fraktes nordover fra Golfstrømmen, avkjøles, synker og returnerer sørover i dypet. Denne nedsynkningen er kritisk for å opprettholde omveltningssirkulasjonen i Nord-Atlanteren, som Golfstrømmen er en del av. 

Nedsynkningen foregår i tre hovedområder: Labradorhavet, Irmingerhavet og de nordiske hav. Historisk sett har Labradorhavet vært sett på som et hovedområde, men de siste årene har fokus falt på de nordiske hav. 

Klimamodeller indikerer at omveltningen vil bli redusert med 10–30 prosent innen utløpet av århundret hvis den globale oppvarmingen fortsetter. Det har vært diskutert om den sørlige delen av systemet, som vi forbinder med Golfstrømmen, allerede er redusert.

– Vi ser ingen tegn til noen svekkelse i nord, sier Kjetil Våge. – Resultatene våre tilsier at strømmen inn i de nordiske hav er robust. Utstrømningen sørover i dypet har heller ikke blitt svakere. 

Han påpeker at man foreløpig ikke kjenner koblingen mellom den sørlige og den nordlige delen av omveltningssirkulasjonen godt nok til å si noe om hvordan dette vil utvikle seg. 

– Mye spiller inn. Jeg vil ikke gjette, sier han.

Kjetil Våge
Kjetil Våge under et tokt utenfor kysten av Island i 2011. Foto: Sindre Skrede / UiB

Referanser

Tsubouchi, T., Våge, K., Hansen, B. et al. Increased ocean heat transport into the Nordic Seas and Arctic Ocean over the period 1993–2016Nat. Clim. Chang.(2020). https://doi.org/10.1038/s41558-020-00941-3

Østerhus, S. et al. (2019): Arctic Mediterranean exchanges: a consistent volume budget and trends in transports from two decades of observations. Ocean Sci., 15, 379–399, 2019

 

Nye målemetoder for å studere den nedre arktiske atmosfæren

Nye målemetoder for å studere den nedre arktiske atmosfæren Anonymous (ikke bekreftet) man, 11/16/2020 - 11:40 Nye målemetoder for å studere den nedre arktiske atmosfæren Stephan T. Kral disputerer 20.november 2020 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Innovative Strategies for Observations in the Arctic Atmospheric Boundary Layer".

I sin avhandling utvikler og anvender Stephan en ny og avansert observasjonsstrategi for å få en helhetlig forståelse av de relevante prosessene i det atmosfæriske grenselaget, den laveste delen av atmosfæren. Denne strategien er basert på en unik kombinasjon av klassiske målemetoder, basert på meteorologiske master og bakkebasert fjernmåling, med forskjellige modellfly eller droner, utstyrt med meteorologiske sensorer. Avhandlingen viser det store potensialet for bruk av meteorologiske droner i forskningsfeltet, men analyserer også begrensninger og utfordringene som er viktig å forstå for å redusere måleusikkerheten og for å bruke dem mest effektivt. Målestrategien ble brukt i to feltkampanjer over sjøis i Østersjøen ved den Finske øya Hailuoto for å studere turbulens i det veldig stabile grenselaget. De omfattende og internasjonalt enestående datasettene fra disse kampanjene er unike pga den høye oppløsningen i rom og tid. Basert på disse demonstrerer Stephan potensialet av denne metoden og studerer en rekke forskjellige grenselagsfenomen på et til nå uoppnåelig detaljnivå. Dataene ble også brukt for å validere direkte målinger av turbulens fra et nytt avansert atmosfærisk modellfly. I tillegg tester Stephan gyldigheten av en teori som gjør det mulig å estimere turbulens over hele det atmosfæriske grenselaget, basert på målinger av vertikale profiler fra droner. En tredje målekampanje i Colorado, USA, med deltakere fra mer en tjue forskjellige forskingsinstituter, ga i tillegg muligheten for en stor sammenligningsstudie av mer enn 20 forskjellige meteorologiske droner med sine måleinstrumenter. Denne studien gir dyp innsikt i kvaliteten av dronebaserte atmosferiske målinger, og formulerer anbefalinger for integrasjon av meteorologiske sensorer i droner. Sammen med erfaringen fra de andre to kampanjene, danner det grunnlaget for utviklingen av avanserte databehandlingsmetoder for å kombinere dronedata med data fra andre kilder på den best mulige måten.

UiBs pressemelding

Da forrige istid tok slutt, smeltet breen som dekket Hardangerfjorden i stor fart – opptil 10 meter om dagen. Slutten av istiden her i Norge, ligner Grønland i dag.