Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Nyheter

908 results

Vekselvirkning mellom hav og sjøis gir brå endringer i klima

Vekselvirkning mellom hav og sjøis gir brå endringer i klima gudrun fre, 01/10/2020 - 13:42 Ny doktorgrad: Vekselvirkning mellom hav og sjøis gir brå endringer i klima En ny doktorgradsavhandling viser hvordan små og gradvise endringer i havsirkulasjonen, kan gi store svingninger i klimaet under forrige istid, både i Arktis og i Antarktis.

Jonathan Winfield Rheinlænder disputerer 17.01.2020 for PhD graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «The role of ocean circulation and sea ice in abrupt climate change».

I sin doktorgradsavhandling undersøker Jonathan W. Rheinlænder hvordan prosesser i havet kan føre til raske endringer i klimaet. Avhandlingen tar utgangspunkt i klimadata fra grønlandske iskjerner, som dokumenterer en rekke dramatiske og hurtige klimaendringer som fant sted under den siste istid. Iskjernene viser at temperaturen på Grønland kunne stige med så mye som 15°C i løpet av noen få tiår.

 

Naturlige klimasvingninger under istiden

Rheinlænders avhandling bidrar til en økt forståelse av årsaken bak hurtige og naturlige klimaendringer i Arktis og i Antarktis, og gir dermed en bedre innsikt i polarområdenes rolle i det globale klimasystemet. Dette er svært viktig for å bedømme risikoen for fremtidige hurtige endringer i klima. En viktig konklusjon i avhandlingen er at brå klimaendringer kan skje som følge av små og gradvise endringer i havsirkulasjonen. Her spiller vekselvirkningen mellom havsirkulasjon og sjøis en avgjørende rolle.

Resultatene viser at store, åpne områder i sjøisen kan oppstå som følge av en gradvis oppbygning av varmt og salt vann under isen. Dette har igjen store konsekvenser for varmetapet fra havet til atmosfæren, og dannelsen av dypvann, som igjen påvirker den globale havsirkulasjonen og klimaet på høye breddegrader.

Mekanismer i havsirkulasjonen

Ved bruk av klimamodeller har Rheinlænder studert de store klimasvingningene under siste istid. Arbeidet fokuserer på mekanismene som styrer havsirkulasjonen i Atlanteren, hvordan havstrømmene transporter varme til høye breddegrader, og hvordan havstrømmene påvirker sjøisen i De nordiske hav og i Sørishavet.

En forklaring på disse raske klimaendringene er endringer i havsirkulasjonen i Atlanteren. Denne sirkulasjonen transporterer enorme mengder varme nordover og spiller en viktig rolle for klimaet på høye breddegrader. Nyere forskning har også vist at variasjoner i sjøisdekket har spilt en sentral rolle for klimasvingningene på Grønland. Sett i lys av de pågående klimaendringene i Arktis, er det avgjørende å forstå de fysiske mekanismene bak disse variasjonene.

Mest lest i 2019

Mest lest i 2019 andreasopsvik tor, 01/02/2020 - 14:16 Mest lest i 2019 Kva lurer folk på? Så mangt!

2020 er her, eit år innleia av ein nyttårstale frå statsminister Erna Solberg med fokus på bærekraft, klimaendringar og grøn omstilling – men kva var folk interessert i for 2019?

Vi har mange faktasider hjå Bjerknessenteret​​​​​​, og topplista for året 2019 ber preg av dette. Vårt publikum er kunnskapshungrig, og kjem gjerne til sida via ein søkemotor for å vite meir om eit visst tema.

Ellers kjem mykje av trafikken frå sosiale medier, deriblant Facebook og Twitter.

Godt nyttår!

Smeltingen på Grønland startet allerede på 1940-tallet

Smeltingen på Grønland startet allerede på 1940-tallet ellen.viste@uib.no man, 12/23/2019 - 11:48 Smeltingen på Grønland startet allerede på 1940-tallet De siste 30 årene har smeltevann gjort vannet vest i Nord-Atlanteren ferskere. En ny studie indikerer at smeltingen startet allerede på 1940-tallet.

Hvor salt vannet i De nordiske hav er, avhenger av hvor mye ferskt smeltevann som tilføres fra Grønland og fra sjøisen i Arktis. Derfor kan saltinnholdet brukes som et mål på hvor mye is som smelter. I seg selv kan mengden ferskvann påvirke havsirkulasjonen og de marine økosystemene i Atlanterhavet.

Saltmålinger har vist at mer ferskvann har rent ut i havet de siste tiårene. Men uten eldre data har ikke forskerne kunnet si noe om variasjoner før den tid. 

– Tretti år er ikke lenge, sier Odd Helge Otterå, forsker ved Bjerknessenteret og NORCE.

Han er en av forfatterne av den nye artikkelen, som dokumenterer ferskvannstilførselen til De nordiske hav siden 1850. Ved hjelp av prøver fra havbunnen nordvest for Island, har forskere i Bergen og Tyskland forlenget observasjonene 130 år bakover i tid.

De nye dataene gjorde det mulig å sammenligne tiden før og etter at menneskeskapte klimaendringer fikk betydning for issmeltingen i nord.

Analyser av borekjerner fra havbunnen utenfor Island tyder på at vannet der nå inneholder mindre salt enn noen gang siden 1850, da ferskvannstilførselen bare var rundt halvparten så stor.

Siden 1960-tallet har de menneskeskapte klimaendringene i økende grad bidratt til å påvirke issmeltingen, og temperaturen er nå rekordhøy. Men kurven over ferskvannstilførsel viser en jevn stigning allerede fra 1940-tallet.

Freshwater
Utviklingen i ferskvannsmengde utenfor Island fra 1850 til 2010. Den blå kurven viser rekonstruksjonen basert på sedimenter fra havbunnen, den svarte data fra måleinstrumenter. Figur fra Perner et al., 2019, gjengitt med lisens CC BY 4.0.

– Oppvarmingstakten i Arktis i første halvdel av 1900-tallet var på mange måter like sterk som nå, sier Odd Helge Otterå.

Han sikter til at tilførselen av smeltevann fra Grønland startet i en periode da solinnstrålingen økte, og både havstrømmer og lavtrykk førte mye varme nordover i Atlanterhavet. Disse naturlige endringene forklarer i stor grad økningen i ferskvannstilførsel frem til 1990-tallet. Etter den tid er det ingenting ved disse forholdene som tilsier at utviklingen skulle fortsette. 

– Hvis dette bare hadde handlet om naturlige endringer, burde vi i perioder sett en nedgang nå, sier Odd Helge Otterå.

Han understreker at naturlige svingninger fremdeles påvirker hvor mye ferskvann det er i havet, men at den menneskeskapte komponenten nå trolig er større. Noe tegn til at tilførselen av smeltevann skal avta, ser forskerne ikke. 

Referanse

Perner, K., Moros, M., Otterå, O.H. et al. An oceanic perspective on Greenland’s recent freshwater discharge since 1850. Sci Rep 9, 17680 (2019) doi:10.1038/s41598-019-53723-z

Mens vi tenner adventslys og handler julegaver, har geologer fra Bergen dratt langt mot sør. På Kerguelen i Sørishavet skal de lete etter gamle dagers vestavind.

Det siste tiåret er det utflating i bruk av kull som har dempet veksten i verdens CO2-utslipp. Samtidig stiger utslipp fra bruk av naturgass. Havet tar opp nær en fjerdedel av CO2-utslippene.

Utforsking av havstraumar frå Arktis i nord til Antarktis i sør, går hand i hand med utvikling av måleteknologi. I Universitetsmuseets årbok 2019 tek Svein Østerhus oss med på ei reise gjennom oseanografihistorie og teknologihstorie. 

Under istiden var De nordiske hav i perioder islagt. En ny studie åpner for at Polhavet kan reagere like brått på små temperaturendringer som De nordiske hav gjorde da.

I de kaldeste årene av siste istid nådde iskappen De britiske øyer og Polen. Ny forskning har avdekket en grønn flekk langt nærmere Nordpolen. På en halvøy på Svalbard var det isfritt land.

Det naturlige klimasystemet har mekanismer som kan utløse brå klimaendringer. Ny forskning antyder at spontan nedkjøling kan ha fått arktiske isbreer til å vokse lenge før den lille istiden, uten påvirkning utenfra.

Hvilket nivå av havforsuring, temperaturøkning tåler havet og økosystemene? Forskerne i det nye COMFORT-prosjektet undersøker trygge rammer for havet.

En fisker kan risikere livet hvis han legger ut på sjøen i farlig vær, men han vil miste en mulighet til verdifull fangst hvis et unødvendig pessimistisk værvarsel holder ham på land lenger enn nødvendig.