Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Pressemelding

24 results

90 millioner kroner til karbonovervåking

90 millioner kroner til karbonovervåking gudrun fre, 06/26/2015 - 11:34 90 millioner kroner til karbonovervåking ICOS Norge får 90 millioner kroner av Forskningsrådet for å overvåke klimagassutslipp.  Det tilknytta havovervåkingssenteret kan no gå over frå dugnadsdrift og til eit meir langsiktig løp. Det kan gi nye forskararbeidsplassar. 

Professor Truls Johannessen er strålande nøgd då det vart klart at Forskningsrådet gir støtte til å bygge opp ICOS-Norge. ICOS (Integrated Carbon Observing System) er eit europeisk målenettverk for å overvåke utslepp av drivhusgassar. Dette nettverket vil kunne talfeste vitskapleg kor mykje ulike nasjonar slepp ut av drivhusgassar. 

Nye stasjonar skal settast opp for å få presise data på den norske karbonbalansen, både på regional skala, pluss over land, hav og atmosfære. At Norge no kjem med i ICOS med midlar, har vore ein prosess sidan 2012.

Truls Johannessen
Truls Johannessen

– Endeleg, dette har vore ein lang prosess. No håpar me berre at me får alt me treng gjennom forhandlingane, seier Johannessen, professor ved UiB og forskar ved Uni Research og Bjerknessenteret. Det er Uni Research som er vertsinstitusjon for ICOS Norge.

Forskningsrådet delte ut 1,3 milliarder NOK til forskningsutstyr fredag 26. juni. Også Bjerkneskollegaene på Geofysisk institutt og Institutt for geovitskap har grunn til å glede seg i dag. Det nye og avanserte laboratoriet FARLAB vert finansiert med 16.6 millionar kroner. 

Nye arbeidsplassar

ICOS sine observasjonsnettverk er delt mellom tre sentre. Det atmosfæretematiske senteret (ATC – Atmospheric Thematic Centre) er plassert i Frankrike, medan medan det tematiske senteret for landbaserte målingar (ETC – Ecosystem Thematic Centre) ligg i Italia.

ICOS-network
Nettverk av målestasjoner. Ringene er faste målestasjoner, de røde linjene er skipslinjer, og de grønne er gjentakende linjer. Illustrasjon fra ICOS-OTC

Senteret for overvåking av havet, OTC – Ocean thematic Centre, drives i samarbeid mellom Bergen og Storbritannia ved University of Exeter. Senteret har allereie vore i drift i eitt år, med Johannessen som direktør. 

– Me har allereie gått i gang med senteret på dugnadsbasis. Det har vore eit ønske internasjonalt at Norge og Bjerknessenteret tar leiarrolla på OTC. Me har lenge markert oss på dette området, at midlane no er på plass er svært gledeleg. No kan me ta det langsiktige løftet, seier Johannessen.

Dei nye midlane frå Forskningsrådet betyr også fleire forskararbeidsplassar i Bergen. Kor mange er enno ikkje avklart. 

 

De globale CO2-utslippene fra forbrenning av fossilt brensel har aldri vært høyere. I 2013 passerer CO2-utslippene 9,8  gigatonn karbon (GtC). Dette er mer enn 60% høyere enn utslippsnivået i 1990.

Menneskehetens fotavtrykk sees nå i flere og flere deler av klimasystemet.  Skal vi ha mulighet til å nå togradersmålet må vi starte med å omlegge til fornybarsamfunnet nå.

Tilbakeviser falske klimapåstandar

Tilbakeviser falske klimapåstandar webadmin tir, 08/21/2012 - 00:00 Tilbakeviser falske klimapåstandar CICERO og Bjerknessenteret svarar i dag klimaskeptikarar i eit omfattande brev til politikarar,
vidaregåande skular og bibliotek rundt om i landet.

Tidlegare i år vart dei to klimaforskingssentra gjort kjend med at alle vidaregåande skular i landet hadde fått tilsendt heftet «Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima» frå foreininga Klimarealistene.
 
Vitskapen er klår
– Klimarealistene sitt formål er å tilbakevise at menneska har noko med dei siste tiåras klimaendringar å gjere. Både CICERO og Bjerknessenteret vart kontakta av skular og politikarar etter at heftet vart sendt ut, seier Pål Prestrud, tidlegare direktør ved CICERO Senter for klimaforskning.
 
– Ettersom innhaldet i Klimarealistene sitt hefte er såpass graverande, har CICERO og Bjerknessenteret sett seg nøydde til å lage eit grundig tilsvar med eit håp om å rette eventuelle misoppfattingar, seier Eystein Jansen, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.
 
– Kring dette spørsmålet er nemleg vitskapen klår: Menneska bidreg i sterk grad til å endre jordas klima, legg Prestrud til.
 
Bruker kjende metodar
I samarbeid har ei rekke forskarar på Bjerknessenteret og CICERO forfatta tilsvaret, blant dei direktørane Eystein Jansen og Cecilie Mauritzen samt forskarane Helge Drange, Pål Prestrud og Hans Martin Seip.
 
Kvart einaste kapittel i Klimarealistane sitt hefte inneheld omfattande faglege feil, utelatingar, misforståingar og forvrengingar. I tilsvaret til Klimarealistene er nokre av deira feil og misforståingar tatt for seg kapittel for kapittel, i tillegg til eit vedlegg med kommentarar til fleire påstandar i heftet.
 
–  Vi merkar oss også at Klimarealistene nyttar seg av metodar som tidlegare har vore nytta av forkjemparar for tobakks- og sukkerindustrien for å spreie tvil om klimaforskinga. Dette er metodar som å handplukke data som stadfester deira påstandar, å bygge argument på påstandar som for lengst er tilbakeviste, og ignorere store mengder solide vitskaplege resultat, fortel Jansen.

For ytterlegare kommentar og informasjon, kontakt:

Eystein Jansen
eystein.jansen@bjerknes.uib.no
mobil: 906 18 858


Monica Bjermeland
monica.bjermeland@cicero.uio.no
mobil: 986 84 916

40 års CO2 -målinger i unik databank

40 års CO2 -målinger i unik databank webadmin fre, 03/16/2012 - 00:00 40 års CO2 -målinger i unik databank Over hundre forskere fra hele verden er involvert i verdens mest omfattende samordning av CO2-målinger i havoverflaten. Databanken SOCAT gjør det lettere for klimaforskerne å overvåke endringene i havet.

6,3 millioner CO2-målinger utført av forskningsfartøy, frivillige observasjonsskip og andre, fra 1968 til i dag, blir nå offentlig tilgjengelige på ett sted.

Forskere og dataspesialister fra Universitetet i Bergen (UiB) og Bjerknessenteret for klimaforskning har ledet etableringen av Surface Ocean CO2 Atlas (SOCAT).

– SOCAT gjør klimaforskerne i stand til å bestemme havets opptak av CO2 mye mer nøyaktig enn før, sier Benjamin Pfeil ved Universitetet i Bergen.
 

Kan gi bedre klimapolitikk
Havets opptak av CO2 spiller en viktig rolle for CO2-nivået i atmosfæren. Rundt en fjerdedel av all CO2 som slippes ut tas opp i havet, men dette opptaket er følsomt for klimaendringer. Med mer nøyaktige målinger kan vi raskere vurdere endringer i klimapolitikken, som for eksempel endring av utslippskvoter som et mottiltak dersom havets opptak av CO2 endrer seg betydelig.

Til nå har måleresultatene vært samlet flere steder, ikke alltid tilgjengelige for alle. 

– Nå blir det mulig å studere årlige og tiårige variasjoner i havets CO2-opptak, og forskning rundt prosessene som påvirker havets evne til å ta opp CO2, sier Are Olsen ved Havforskningsinstituttet/Bjerknessenteret.
                                                                                                               

Publiseres i amerikansk tidsskrift
Detaljene blir publisert i tidsskriftet EOS, American Geophysical Unions journal, lørdag 17. mars. Dataene er tilgjengelige for alle på www.socat.info.

Kontakt mediekontakt@uib.no for å få en foreløpig utgave av publikasjonen.

 

Kontaktpersoner for media

  • Benjamin Pfeil, overingeniør ved Geofysisk institutt, UiB, telefon 464 74 473.  E-post: benjamin.pfeil@gfi.uib.no
     
  • Are Olsen, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret for klimaforskning, telefon 907 23 261. E-post: are.olsen@imr.no

 

Samarbeidspartnere

  • Universitet i Bergen/Bjerknessenteret for klimaforskning
  • Havforskningsinstituttet
  • University of East Anglia i Storbritannia
  • National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA)
  • University of Washington and the Carbon Dioxide Information Analysis Center i USA
  • Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS)
  • International Ocean Carbon Coordination Project (IOCCP) av Intergovernmental Oceanographic Commission (IOC) av UNESCO i Frankrike.
     

Prosjektet ble initiert i 2007 av Surface Ocean Lower Atmosphere Study (SOLAS) og Integrated Marine Biogeochemistry and Ecosystem Research project (IMBER).

 

Geofag- og klimaforskning i Bergen hevder seg

Geofag- og klimaforskning i Bergen hevder seg webadmin tor, 11/17/2011 - 00:00 Geofag- og klimaforskning i Bergen hevder seg Den nasjonale geofagevalueringen som kom fra Forskningsrådet i dag, viser et sterkt geofaglig miljø på Bjerknessenteret og ved Institutt for geovitenskap (GEO) og Geofysisk institutt (GFI) ved Universitetet i Bergen. Evalueringen er foretatt av et internasjonalt fagpanel.

Evalueringen trekker fram de lange og gode tradisjonene for geofaglig forskning ved Institutt for geovitenskap og Geofysisk institutt ved UiB. Sammen med Universitetet i Oslo står Universitetet i Bergen og Uni Research for de beste og tyngste geofagmiljøene i landet.
 
Komiteen bak Geofagevalueringen har særlig merket seg samlingen av forskningskrefter i Bjerknessenteret: ”BCCR can be considered to be amongst the leading international organisations in the field of Climate Change research”.

– Det er hyggelig at evalueringen anerkjenner den sterke internasjonale posisjonen som vi har fått, sier Eystein Jansen, direktør for Bjerknessenteret.  

Les hele Geofagevalueringen hos Forskningsrådet

Gunn Mangerud, leder for Insititutt for geovitenskap ser evalueringen som et godt verktøy i den videre utviklingen av instituttets forskningsstrategi som løfter fram klima, energi, marin, geodynamikk, polarforsking og geobiologi.
 
– Instituttet må si seg fornøyd med evalueringen. Den viser blant annet at satsingen på sentre for fremragende forskning (SFF) gir gode resulat i form av høykvalitets forskning. Vi er særskilt tilfreds med at samtlige forskningsgrupper ved instituttet har fått så god evaluering, sier Mangerud.

– Det er hyggelig å få en bekreftelse på at vi er på rett vei. Anbefalingene er nyttige og peker på strukturelle grep som kan gjøres for få forskningsgruppene mer synlige og for å håndtere finansiering av infrastruktur, særlig avansert måleutstyr. Evalueringen gir også grunn til å se på institusjonenes nasjonale rollefordeling, sier Nils Gunnar Kvamstø, leder for Geofysisk institutt.

Evalueringskomiteen påpeker at den geofaglige forskningen nasjonalt mangler grunnforskningsmidler, og synliggjør en skjev ressursfordeling nasjonalt i den geofaglige forskningen. Til tross for lite ressurser til grunnforskning og ingen særegne ressurser til polarforskning klarer Bergen å holde et høyt faglig nivå. Miljøene ved GEO, GFI og Uni Research holder også det høyeste nivå på geofaglig polarforskning.  

Komiteen er kritisk til organiseringen av Bjerknessenteret og den manglende samlokalisering av forskningsressursene. Det pågår i dag et arbeid fra UiB og Uni Research sammen om en ny felles framtidig organisering av klimaforskningen i Bergen.



Kontaktpersoner
Eystein Jansen, direktør for Bjerknessenteret,  tlf. 906 18 858
Gunn Mangerud, leder for Institutt for geovitenskap, tlf. 975 57 137
Nils Gunnar Kvamstø, leder for Geofysisk institutt, tlf.  412 68 923





* Bjerknessenteret ble i 2002 opprettet som et SFF-samarbeid (Senter for fremragende forskning) mellom UiB, Uni Research AS, Nansensenteret og Havforskningsinsitituttet. Uni Bjerknessenteret er Uni Research sin avdeling i Bjerknessamarbeidet. Evalueringen tar ikke for seg Bjerknessenteret som SFF i sin helhet, men kommenterer samarbeidet under kapitlene som omhandler de fire institusjonene.
 

Fulbright Arctic Chair Award til Jostein Bakke

Fulbright Arctic Chair Award til Jostein Bakke webadmin ons, 06/22/2011 - 00:00 Fulbright Arctic Chair Award til Jostein Bakke Å hente presis informasjon om vindfelt, nedbør og temperatur med dei same metodane frå to polar samstundes, har aldri vore gjort før. Det vil Jostein Bakke og forskargruppa hans no gjere, med midlar frå Fulbright Arctic Chair Award og NFR. 

Fortidas klimaendringar i polområda kan vere nøkkelen til å forstå korleis framtidsklimaet vil verta. Presise anslag på temperatur og nedbør frå høge breiddegrader er vanskeleg å framskaffe utover det ein har av instrumentelle målingar attende til om lag 150 år. Eit nytt forskingsprosjekt ”Shifting Climate states of the Polar Regions” tek sikte på å fylle dette kunnskapsholet ved å innhente data med dei same metodane frå to hemisfærar samstundes. Dette kan mellom anna kan gje svar på kva som er dei grunnleggjande drivkreftene i klimasystemet over lengre tidsskalaer.  Forskargruppa vonar å skaffe meir robuste data for kva som er naturleg klimavariabilitet i polområda og kva som kan tilskrivast menneskeleg aktivitet.

 

Leiaren for forskargruppa, Jostein Bakke fekk nyleg på den prestisjefulle Fulbright Arctic Chair Award noko som opnar opp for eit tettare samarbeid med amerikanske forskar i Arktis.

 

– Eg er audmyk og takksam for å bli tildelt denne høgt hengjande prisen som eg ser på som ei anerkjenning av det arbeidet eg har gjort for å betre forståinga av korleis brear har endra seg bakover i tid og korleis slike endringar kan koplast til klimatiske svingingar, seier Jostein Bakke, fyrsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret.

 

Bakke ser også på Fulbright Arctic Chair som ein eineståande sjanse til å bygge varige nettverk med leiande forskarar i USA, mange av utfordringane med forsking i Arktis er kytt til logistikk og tilgang til utstyr, samarbeid over landegrenser er difor avgjerande for om ein skal lukkast. Gjennom ordninga skal Bakke vere eit halvt år ved Climate System Research Center, ved Universitetet i Massachussets, eit av dei fremste forskingsentra for Arktisk forsking i USA. Forskarane her er verdsleiande på å utvikle metodar for å lage lengre tidsseriar og klimarekonstruksjonar som går utover dei instrumentelt målte tidsseriane, som er dei siste 150 åra.  

 

– I år markerer vi Noregs lange tradisjonar innan  polarforsking gjennom feiringa av dei store polheltane Amundsen og Nansen. Det vi gjer som aldri har vore gjort før, er å framskaffe presis informasjon om vindsystema, nedbør og temperatur med dei same metodane frå to polar samstundes. Med denne framgangsmåten kan ein gjere samanlikningar av klimautviklinga frå to hemisfærar med svært høg presisjon, seier Bakke.

 

– Me vonar at Bakke sine aktivitetar i polområda samt tildelinga av Arctic Chair Award ytterlegare kan forsterke Universitetet i Bergen sin posisjon som leiande på arktisk og antarktisk forsking. Både dei geofaglege og geopolitiske utfordringane knytt til Arktisk er store og krev langsiktig og koordinert forskingsinnsats, seier Gunn Mangerud, instituttleiar ved Institutt for geovitenskap.   

 

– Vi er svært takknemlige for at Utenriksdepartementet med sin støtte til Arctic Chair stipendet så tydelig understreker betydningen av kunnskap og  forskningssamarbeid med andre land for å løse felles utfordringer, seier Petter Næss, dagleg leiar ved Fulbrightkontoret.

 

Kontaktpersonar:    

Førsteamanuensis Jostein Bakke, Jostein.Bakke@geo.uib.no, tlf: 99273343

Professor Gunn Mangerud, Gunn.Mangerud@geo.uib.no, tlf: 97557137

Dagleg leiar Fulbright Petter Næss, petter@fulbright.no, tlf: 22014013

Fulbright Norway
Fulbright International Educational Exchange Program

Naturlige klimavariasjoner i Atlanterhavet

Naturlige klimavariasjoner i Atlanterhavet webadmin ons, 04/27/2011 - 00:00 Naturlige klimavariasjoner i Atlanterhavet Iselin Medhaug disputerer fredag 6. mai for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”North Atlantic multidecadal variability in coupled climate models – Mechanisms and responses.”

I avhandlingen beskriver Medhaug hva som driver variasjonene i transporten av varmt og salt vann nordover i Atlanterhavet og inn i våre havområder (Golfstrømmen), og hvordan dette påvirker havklimaet i Nord-Atlanteren. Ved å forstå hvordan og hvorfor klimaet naturlig varierer, vil vi lettere kunne forutsi hvordan klimaet kommer til å reagere på fremtidige utslipp av menneskeskapte drivhusgasser.

Grunnlaget for det første av tre delarbeid har vært simuleringer fra hele 25 ulike klimamodeller brukt i FN sitt klimapanel. Her viser Medhaug at den varme perioden fra 1930 til 1950 tallet og den etterfølgende kalde perioden fra 1960-1980 tallet i Nord-Atlanteren, i all hovedsak skyldtes naturlige svingninger i klimasystemet.

I de to siste arbeidene har Medhaug brukt en 600 år lang simulering med Bergen Klimamodell til å studere havsirkulasjonen og prosessene i Nord-Atlanteren i mer detalj. Når det varme og salte vannet fra tropene strømmer nordover overføres varmen fra havet til lufta over, og havstrømmene blir gradvis kaldere. I både Labradorhavet, mellom Canada og Grønland, og i De nordiske hav blir vannet tilstrekkelig kaldt og tungt til at det synker, før det strømmer sørover igjen i dypet. I arbeidet til Medhaug blir det vist hvordan variasjoner i atmosfæren påvirker produksjonen av tungt vann, og hvordan hav og atmosfære samspiller i de storstilte klimavariasjonene i Nord Atlanteren.
 

Tidspunkt og sted for disputasen:

06.05.2011, kl. 10.15, Auditoriet i østfløyen, Geofysisk Institutt, Allégaten 70

Kontaktpersoner:

Iselin Medhaug, tlf: 55582896, epost: Iselin.Medhaug@gfi.uib.no
Mediekontakt Gro Malnes Øvrebø, tlf. 55583813, epost: gro.ovrebo@form.uib.no

Endringer i havets karbonopptak og utslipp

Endringer i havets karbonopptak og utslipp webadmin tor, 03/03/2011 - 00:00 Endringer i havets karbonopptak og utslipp Tirsdag 8. mars er det oppstart for et stort internasjonalt EU-prosjekt i Bergen. Prosjektets formål er å måle havets opptak av menneskeskapt karbondioksid fra atmosfæren.

Karbondioksid (CO2) er den klimagassen som bidrar sterkest til den pågående globale oppvarmingen. Om lag en fjerdedel av de menneskeskapte CO2-utslippene blir i dag absorbert av havet. Forskning viser at karbonopptaket i både Nord-Atlanteren og Sørishavet har blitt svekket de siste tiårene og modellstudier tyder på at havets evne til å ta opp CO2 blir svekket i et varmere klima.

EU-prosjektet CARBOCHANGE (Changes in carbon uptake and emissions by oceans in a changing climate) skal forske på endringer i havets evne til å ta opp CO2 og hvordan opptaket vil utvikle seg fremtiden under global oppvarming. Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning vil lede dette europeiske nøkkelprosjekt de fire kommende år. CARBOCHANGE vil benytte seg av den nyeste teknologien innen datainnsamling og numerisk modellering.

Et sentralt tema i prosjektet er mengden CO2 som forblir i atmosfæren. Når havets evne til å ta opp CO2 trolig blir begrenset i fremtiden vil en større andel av de menneskeskapte CO2-utslippene bli værende i atmosfæren og dermed forsterke den globale temperaturøkningen. Denne kunnskapen er helt nødvendig for å kunne beregne størrelsen på utslippskutt for å nå gitte mål. For eksempel trenger vi sterkere utslippskutt enn det som gikk fram av den forrige rapporten fra FNs klimapanel for å nå togradersmålet.

Et annet nøkkeltema er hvor mye CO2 som blir tatt opp av havet og dermed bidrar til å forsterke den pågående havforsuringen, noe som vil få konsekvenser for det marine økosystemet. Når CO2 oppløses i sjøvann dannes kullsyre. Større konsentrasjoner av CO2 fører derfor til lavere pH-verdi, en prosess som kalles forsuring.

Forskning i regi av CARBOCHANGE vil være en viktig leverandør av kunnskap til politiske beslutninger mot utslippsreduserende tiltak og med implikasjoner for Norges største industrier, olje og gass, og fiskeri.

- At dette viktige prosjektet koordineres av UiB og Bjerknessenteret anses som en internasjonal annerkjennelse og milepel for fagmiljøet for klimaforskning i Bergen, sier prosjektleder Christoph Heinze.

Tid og sted, åpning

Tirsdag, 8. mars kl. 09.00-10.00
Neptun Hotell, Valkendorfsgate 8, 5012 Bergen
Pressen er velkommen!
 

For mer informasjon, kontakt:

Christoph Heinze, professor i kjemisk oseanografi, Universitetet i Bergen, Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for Klimaforskning, e-post: christoph.heinze@gfi.uib.no
Mo.  975 57 119

Truls Johannessen, professor i kjemisk oseanografi, Universitetet i Bergen, Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for Klimaforskning, e-post: truls.johannessen@gfi.uib.no
Mo. 47 915 38 169

CO2 i Nord-Atlanteren påvirkes av sirkulasjonsendringer

CO2 i Nord-Atlanteren påvirkes av sirkulasjonsendringer webadmin fre, 02/25/2011 - 00:00 CO2 i Nord-Atlanteren påvirkes av sirkulasjonsendringer Siv Kari Lauvset disputerer fredag 11. mars for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Transport of inorganic carbon through, within, and below the ocean surface.”

Hun har studert transport av karbon gjennom, i og under havets overflate, med et spesielt fokus på De nordiske havene. I sin doktorgradsavhandling presenterer hun blant annet de første direkte målinger av CO2-fluksen mellom hav og atmosfære i De nordiske havene. Resultatene som er presentert i avhandlingen øker vår kunnskap av trendene og variabiliteten som er observert i det Nordatlantiske karbonsluket de siste 15-20 årene. Avhandlingen bidrar også til bedre forståelse av mulige fremtidige tilbakekoblingsmekanismer for det globale karbonsluket i havet.

Mye av den CO2 som vi mennesker slipper ut ved bruk av fossile brensler blir tatt opp i havet gjennom biologiske, kjemiske og fysiske prosesser. Derfor er det viktig å forstå hvordan disse prosessene fungerer slik at karbon transporteres gjennom havoverflaten, inne i overflatelaget og ned i dyphavet.

Et hovedfunn i Lauvset’s avhandling er at sirkulasjonsendringer i Nord-Atlanteren påvirker den storskala distribusjonen av CO2 i havets overflatelag.  De siste to tiårene er det observert store endringer i CO2 innholdet i Nord-Atlanteren, men siden endringer i sirkulasjon er en reversibel prosess tyder det på at endringene i karbonkjemien også er reversibel. Dette har stor betydning for vår forståelse av hva som kan skje med karbonsyklusen i havet i fremtiden.

I avhandlingen er også vertikal transport av karbon og blandingsprosesser i dyphavet studert.  En ny metode, som bruker karbon til å analysere og forstå prosessene som danner dypvann i De nordiske hav, er blitt introdusert. Denne metoden viser at karbon er en svært nyttig parameter også i studier av fysiske prosesser som vannmasseformasjon.
 

Tidspunkt og sted for disputasen:

11.03.2011, kl 10:15
Sted: Auditoriet, Geofysisk Institutt, Jahnebakken 3
 

Kontaktpersoner:

Siv Kari Lauvset, tlf 555 89834, e-post siv.lauvset@gfi.uib.no

Verdens fremste eksperter på polarklima samles denne uken i Bergen for å komme fram til hvordan man kan utvikle observasjonssystem for overvåking av Arktis og Antarktis.

En ny rapport om arbeidsrutiner i FNs klimapanel (IPCC) overleveres på mandag til FNs generalsekretær Ban Ki-moon og Klimapanelets leder Rajendra K. Pachauri.

Nord-Atlanteren er det viktigste havområdet i verden for opptak av klimagassen CO2. Nå viser en ny Science artikkel at dette sluket for CO2 er mindre effektivt enn tidligere antatt.

20. november bytter Unifob AS navn til Uni Research og får ny visuell profil. Uni Research er en av Norges største forskningsorganisasjoner. Vi har over 500 ansatte fra 30 nasjoner, og omsetter forskning for 450 millioner i året.