Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Drakamp om stormbaner

Stillbildet fra animasjonen lengre nede viser en stormbane i Nord-Atlanteren, hvitt er fuktighet, rosa er nedbør. Animasjon: Mats Bentsen

Drakamp om stormbaner

Menneskeskapte klimaendringer skaper hodebry for forskningen på stormbaner. En ny studie i Nature Geoscience viser at mange motstridende prosesser kompliserer forutsigbarhet for stormbaner.​

Norskekysten befinner seg ved enden av den svært aktive stormbanen i Nord-Atlanteren, noe vi som bor på Vestlandet i stor grad får merke. Mellom 60- 90 prosent av ekstremnedbør i Norge har tilknytning til denne stormbanen.

– En endring i stormbanene vil absolutt påvirke Norge, men det store spørsmålet er selvsagt hvilke endringer kan vi vente, vil stormbanene bli sterkere eller svakere, vil de trekke mot sør eller mot nord?, sier Camille Li, førsteamanuensis ved UiB og Bjerknessenteret.

Hun er med i et aktivt miljø av stormbaneforskere, som nylig publiserte en studie i Nature Geoscience. Studien har sitt utspring fra en workshop i Sveits for vel et år siden, som artikkelforfatterne organiserte. Her jobbet forskerne med mekanismene bak stormbanene og  jetstrømmene i atmosfæren.

Animasjonen viser transport av vann i atmosfæren fra september til november 2014 fra Bjerknessenteret på Vimeo.

Kan gå begge veier

Posisjon og styrke på stormbanene er avhengig av hvordan temperaturforskjellene på Jorden vil utvikle seg, det vil si forskjellen mellom tropene og polområdene. På en global skala vedlikeholder stormbanene vårt kjente klimamønster på Jorden, ved å flytte varme fra tropene mot nordområdene. 

– Det kompliserende her er at det er ikke ett enkelt svar på hvordan den globale oppvarmingen påvirker temperaturforskjellene. Det frustrerende svaret fra studien er at det kan gå begge veier. Global oppvarming gir klimaendringer som både kan styrke og svekke temperaturforskjellen, noe som åpner for en drakamp om hva det endelige svaret vil være, sier Li.

Våtere – og mulig mer vind

Stormbaner er avgjørende for hvor vi kan vente ekstremnedbør og episoder med sterk vind, og en liten endring i stormbanene har derfor stor samfunnsmessig betydning for de områdene de treffer.

Slik det lenge har vært sagt, global oppvarming vil gi mer nedbør i Norge. De fleste klimamodellene antyder også flere sterke stormer.

– Det kan faktisk bli færre vinterstormer i Norge, men flere stormer generelt vil gi flere episoder med ekstremnedbør. I Sør-Norge betyr flere stormer og episoder med sterk vind, sier Li.

Prosesser med utfall begge veier

I en pressemelding fra University of Chicago henter forfatterne fram et eksempel på en prosess som har både oppvarmende og avkjølende effekt, og som kan trekke stormbanene den ene eller den andre veien. Global oppvarming på grunn av økt karbondioksid i atmosfæren, fører til at skyer på høyere breddegrader reflekterer mer solstråling og slik avkjøler jordoverflaten i disse regionene. Med solinnstråling gir dette en større temperaturforskjell mellom tropene og polområdene, og fører til at stormbanene skifter mot polene. Samtidig vil de samme skyene også ha en effekt der de øker drivhuseffekten, og dermed øke temperaturen på jordoverflaten i de samme områdene – og på den måten minke temperaturforskjellen. Det fører igjen til et motsatt skifte for stormbanene. 

Et annet eksempel på motsatte prosesser er hvordan oppvarming i tropene påvirker den øvre atmosfæren og hvordan oppvarming av overflaten i Arktis påvirker klimaprosessene.

Kjenner ikke prosessene godt nok

En av de viktigste resultatene fra denne studien er nettopp det at forskerne ikke godt nok kjenner prosessene i klimasystemet for å kunne si noe om hvordan stormbaner kan påvirkes av klimaendringene.

– For å komme videre med dette arbeidet må vi forstå og presist tallfeste hvordan de fysiske prosessene påvirker begge sider av drakampen, sier Camille Li.

For å kunne studere og forutsi stormbanene, mener forskergruppen at det er behov for både flere og bedre observasjoner, i tillegg til et hierarki av dynamiske modeller av klimasystemet rundt havet og atmosfæren.

Li er med i flere forskningsprosjekt som tar for seg nettopp slike prosesser, blant annet jetSTREAM og DynAMiTe.

 

 

REFERANSE:

T. A. Shaw, M. Baldwin, E. A. Barnes, R. Caballero, C. I. Garfinkel, Y.-T. Hwang, C. Li, P. A. O'Gorman,  G. Rivière, I. R. Simpson & A. Voigt, Storm track processes and the opposing influences of climate change, Nature Geoscience 9, 656–664 (2016) doi:10.1038/ngeo2783