Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Prisen ble i år delt mellom Elin Darelius, oseanograf ved UiB og Bjerknessenteret, og  Jan Inge Faleide ved institutt for geofag og CCED ved UiO. Til høyre i bildet, Svein Stølen, rektor ved UiO. Foto: Det Norske Videnskaps-Akademi/Thomas B. Eckhoff

Elin Darelius får pris for sin polarforskning 

På  Fridtjof Nansens fødselsdag ble Elin Darelius tildelt  Framkomiteens pris for polarforskning sammen med Jan Inge Faleide, ved UiO.

Body

Elin Darelius får prisen for sin banebrytende oseanografiske forskning i Antarktis. Hun har bidratt med helt sentrale forskningsresultater "som fyller kritiske gap i vår viten om endringer i sirkulasjon, vannmasser og relatert smelting av innlandsis i Antarktis og dermed utviklingen av det globale havnivå og den generelle klimautviklingen utover i dette århundret", som det heter i nominasjonsteksten.

Det er målrettet og langsiktig planlegging som ligger bak Darelius sine viktige forskningsresultat. Hun har designet, planlagt, og utført et omfattende måleprogram ved Filchner-Ronne isbremmen  i Antarktis. Dette har innebåret tre tokt til Antarktis, hver på tre måneder over en periode på flere år. I løpet av toktene er det satt ut oseanografiske rigger og annet måleutstyr, og hentet inn store mengder målinger av salt og temperaturfordelingen i Weddellhavet. Data fra toktene har til sammen gitt et hittil ukjent bilde av strukturer og innsikt i prosesser som er av sentral betydning for å forstå klimasystemet i Antarktis.

Les også om Darlius sitt funn publisert i Nature Communications i 2016: Varme havstrømmer når overraskende langt sør i Antarktis 

Antarktistradisjonen

Elin Darelius  er den siste i en lang rekke antarktisforskere ved Geofysisk institutt. Like før sommeren ble hun ansatt som førsteamanuensis, etter lang tid som midlertidig forsker på instituttet.

– Elin er den som nå viderefører den lange og stolte antarktistradisjonen ved instituttet. Tradisjonelt har motivasjonen til denne forskninga vært observasjoner av hav-og istilstander, og å forstå fysiske prosesser i disse ugjestmilde områdene. I senere tid har det vært klarere at denne forskningen også er svært viktig for å forstå det globale klimasystemet, sier Nils Gunnar Kvamstø, instituttleder ved Geofysisk institutt.

Helt siden tidlig i sin karriere som doktorgradsstudent har Darelius utmerket seg i sin antarktisforskning, med et betydelig arbeid i å identifisere vitenskapelige problemstillinger, framsette hypoteser og formulere suksessfylte prosjektforslag.

Elin Darelius legger også en stor innsats på formidling av sin forskning: 

Moro på kjøkkenet (Det lagdelte havet - stand i forbindelse med forskningsdagene 2015)

* Elin blogger fra Antarktis (med matte- og fysikkoppgaver for skoleungdom) 

Snurrer jorden rundt og rundt (blogg fra eksperimentarbeid i Grenoble)

 

I sporene til Nansen

Insituttleder Kvamstø gleder seg på Elins vegne.

– I nasjonal sammenheng er dette en pris som henger svært høyt. På instituttet er vi stolte og glade over at en forsker hos oss får en slik anerkjennelse for sin innsats, sier Kvamstø.

I nominasjonsteksten blir Darelius framhevet som den nye generasjonen av norske polarforskere, som en av de som ” jobber med svært liknende grunnleggende problemstillinger som det Fridtjof Nansen gjorde i sin tid som oseanograf”.

Framkomiteens belønning er en akademisk utmerking til polarforsking som er kalt opp etter og blir delt ut på fødselsdagen til den norske polfareren, diplomaten og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen (f. 1861- d.1930). Belønningen er tildelt siden 1961 av Universitetet i Oslo.

Belønningen inkluderer 25.000 kroner og ble overrakt av rektor ved UiO, Svein Stølen, på Det Norske Videnskaps-Akademi. Nansenbelønningen går til "en norsk forsker som har ydet et verdig bidrag - ved en avhandling eller på annen måte - til utforskningen av polarlandenes eller polarhavenes biologi, geografi (herunder etnologi og lignende), geofysikk, geologi eller oseanografi"