Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Gruppebilde - Arven etter Nansen

Du vil garantert høre mer fra prosjektet Arven etter Nansen de kommende årene. Forskere fra universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø, Universitetssenteret på Svalbard, Polarinstituttet, Meteorologisk institutt, NTNU, og Havforskningsinstituttet var samlet til det første allmøtet i februar. Foto: Magne Velle, Meteorologisk institutt

Former arven etter Nansen 

I tre dager satt rundt åtti forskere sammen for å diskutere og forme forskningen de kommende seks-sju årene i gigantprosjektet Arven etter Nansen.

Langs iskanten i Barentshavet lever en rekke arter fra de aller minste plankton til sel og store hvaler. Hva skjer med disse artene når iskanten nå trekker mot nord, og de lokale artene i Barentshavet får konkurranse fra mer sørlige fiske- og planktonarter. For artene som lever ved iskanten har det en del å si om iskanten befinner seg over det relativt grunne sokkelen i Barentshavet, med en dybde på 200-300 meter. Hva skjer med disse artene når iskanten trekker seg mot nord og kommer inn i det dype Polhavet der det kan være opp mot 3000 meter ned til bunnen?

Og vil det få noen konsekvenser for de fysiske prosessene rundt is, havstrømmer og atmosfære når iskanten trekker seg nordover? Og hvilke klimatiske drivkrefter er det som i utgangspunktet endrer isforholdene? Det er de store problemstillinger rundt endringer i klimaprosesser og forståelsen av det levende livet forskerne i Arven etter Nansen er opptatt av. 

Landslaget

Forskningsprosjektet fikk i høst 10 millioner kroner i oppstartsmidler over statsbudsjettet. Et prosjekt med målsetningene Arven etter Nansen har satt seg fore er for stort og for dyrt for en eller to institusjoner alene. Derfor har åtte store norske institusjoner samlet seg i et landslag for å kartlegge og forstå problemstillinger rundt et Barentshav i endring.

Polarforskning er både komplisert og krevende, dyrt og omfattende. Denne uken var mange av de involverte forskerne samlet for å diskutere, knytte navn til ansikt og forme spørsmål og hypoteser på tvers av disipliner og kompetanseområder for de ulike institusjonspartnerne.

 

Arven-forskere fra UiB på ett brett
Flere polarforskere ved flere institutter ved UiB og Bjerknessenteret deltar i Arven etter Nansen. De som fremdeles var tilstede onsdag ettermiddag: Aud Larsen (fra høyre), Eystein Jansen, Ulysses Ninnemann, Marius Årthun, Are Olsen, Børge Hamre, Tor Eldevik, og Gunnar Bratbak. Tor Eldevik, forskningsleder ved Bjerknessenteret er en av prosjektets tre ledere. 

Professor Tor Eldevik ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret har vært sentral i å utvikle ”Arven” siden 2011, og er nå nestleder i prosjektet. Han mener prosjektet er en fantastisk mulighet både for hele UiB og for Bjerknessenteret.

–UiB deltar med forskere og kompetanse over hele ”Arvens” faglige bredde, og Bjerknessenteret som her er representert ved partnerne Havforskningsinstituttet og UiB,  bidrar i dobbelt forstand med et overordnet perspektiv. Vi leder arbeidet som går på bedre å kunne forutsi utviklingen av og i framtidens Barentshav, fra dager til tiår fram i år, og jeg tror at de erfaringene vi har bygget opp i Bjerknessenteret over mer enn 15 år med faglig og institusjonelt samarbeid, kan komme hele landslaget til gode.

Næringsliv på dørstokken

Samtidig som klimaprosesser og det levende livet kan stå overfor store endringer, står næringsaktører som shipping, fiskeri og petroleum klare til å utnytte ressursene.  Men næringslivet vil møte utfordringer rundt polare lavtrykk, drivis og ising for å nevne noen.  På den andre siden har kunnskapen rundt varsling av det arktiske klima tatt mange steg framover de siste årene.

Forskerne i prosjektet har  satt seg som mål å utvikle varslingsmodeller for hvor iskanten vil befinne seg i Barentshavet de kommende år, og med det også kunne si noe om de mulige utbredelsesområdene for kommende års fiskerier.

Det er fremdeles mange sider av livet i Barentshavet man ikke vet nok om – spesielt i og under isen, og prosesser man ikke kjenner godt nok til. Når det nye norske isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon blir satt i drift, har Arven etter Nansen klare planer for bruk av båten.  En skal spesielt fokusere på områder som har vært lite undersøkt, og da spesielt vinterstid i de til nå isdekte områdene. 

 

Illustrasjon av forskningsfartøyet Kronprins Haakon
Det isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon blir bygget i Italia og skal døpes denne våren. Det skal være i drift fra høsten 2018. Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø deler eierskap, drift og bruk av båten. Illustrasjon: Rolls Royce Marine (RRM)