Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Blåisen - del av Hardangerjøkulen. foto: Atle Nesje

– Det som er spesielt med Hardangerjøkulen og andre lignende platåbreer, er deres flate topografi. Alle som gått på ski opp Hardangerjøkulen på 17. mai vet dette godt.  I starten er det forholdsvis bratt, men høyere opp går ting mye enklere, sier Åkesson. Foto av Blåisen i 2015: Atle Nesje

Hardangerjøkulen kan smelte vekk i løpet av dette århundret

Det tar lengre tid å bygge opp en bre enn å smelte den ned. En ny studie ledet av Henning Åkesson ved Bjerknessenteret viser at Hardangerjøkulen er eksepsjonelt følsom for klimaendringer.

– Hardangerjøkulen i dag er i en svært sårbar tilstand, og vår studie av breens historie viser at den kan endre seg dramatisk selv ved ganske små endringer i klima, sier Henning Åkesson, ph.d.-stipendiat ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning.

I studiet har forskere fra Bjerknessenteret, Nederland og USA har sett bakover i tid for å forstå hvordan Hardangerjøkulen i Sør-Norge påvirkes av klimaendringer. Forskerne har simulert historien til isbreen over de siste 4000 år, fra perioden som blir kalt midt-Holocen, da sommertemperaturene på våre  breddegrader var to til tre grader varmere enn i dag. Nesten alle isbreer i Norge smeltet vekk i denne perioden, også Hardangerjøkulen. I dag er jøkulen Norges 6. største isbre.

I følge de siste klimascenariene for Norge, vil det bli omtrent tre grader varmere og trolig ti prosent mer nedbør i slutten av århundret.

– Gitt en slik utvikling, viser våre beregninger at Hardangerjøkulen er helt borte i slutten av dette århundret. Og usikkerhetene i en slik prognose ligger ikke først og fremst i vår forståelse av klima eller isbreer, den ligger i hvorvidt vi klarer å snu våre utslipp av drivhusgasser i årene som kommer, sier Åkesson. 

Konkurranse mellom snøfall og smelting

Henning Åkesson
Henning Åkesson

Henning Åkesson har brukt  en isbremodell utviklet ved NASA-Jet Propulsion Laboratory og University of California, Irvine for å simulere Hardangerjøkulens historie. Som datagrunnlag i modellsimuleringene benyttet Åkesson informasjon om fortidens klima og brevariasjoner fra innsjøsedimenter som får tilført smeltevann fra breen, og målinger fra NVE om dagens tilstand.

Hvert år dekkes en isbre av snø, som så smelter vekk i varierende grad følgende sommer. På en viss høyde er det helt likt i konkurransen mellom snøfall og smelting; breforskere kaller dette likevektslinjen.

En stor del av Hardangerjøkulens areal ligger nær dagens likevektslinje. Det betyr at en liten endring i balansen mellom vinternedbør og sommerens snøsmelting vil påvirke en stor del av breen.

– Breens topografi og dagens klima er slik at vi kan få årlig netto smelting over hele breen. Det betyr at ingen snø er igjen på toppen av jøkulen i september. Dette har skjedd er par ganger de siste årene. Vi forventer at dette kommer til å skje mye oftere i årene som kommer, og på grunn av dette vil Hardangerjøkulen smelte ned enda raskere, sier Åkesson.

Det er breer med flat topografi som er spesielt utsatt. Flere av Norges største isbreer ligner på Hardangerjøkulen, som Jostedalsbreen, Folgefonna og Svartisen.

 

Konsekvenser for vannkraft

I dag er Hardangerjøkulen mer enn 300 m tykk noen steder, noe som høres mye ut. Men selv om det tar lang tid å bygge opp en bre, kan den raskt smelte bort.

– Smelter Hardangerjøkulen helt bort, klarer den ikke å komme tilbake med dagens klima. Jeg er ikke sikker på at folk flest har tatt innover seg hvor raskt isbreer kan endre seg, kanskje ikke en gang vi forskere, sier Åkesson.

Kerim Hestnes Nisancioglu, professor ved Bjerknessenteret, er medforfatter av studien og Åkessons veileder. Han vektlegger at det er store økonomiske og kulturelle konsekvenser av forsvinnende breer for norsk turisme, kulturarv og for vannkraftsindustrien. Norsk elektrisitet kommer nesten utelukkende fra vannkraft, og 15 prosent av dette er avhengig av smeltevann fra breer.

– Vannkraftsindustrien må ta høyde for disse endringene, og vi må jobbe sammen for å finne ut av hvor raskt dette skiftet skjer, sier Nisancioglu.

Studien ble publisert 27. januar i det åpne vitenskapelige tidsskriftet The Cryosphere. Les hele studien her.

 

Referanse

Åkesson, H., Nisancioglu, K. H., Giesen, R. H., and Morlighem, M.: Simulating the evolution of Hardangerjøkulen ice cap in southern Norway since the mid-Holocene and its sensitivity to climate change, The Cryosphere, 11, 281-302, doi:10.5194/tc-11-281-2017, 2017