Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Harde oldinger på Forskningstorget forteller om klima

Du finner Carin Andersson Dahl og mange andre forskere på Forskningsdagene i Bergen sitt årlige forskningstorg på Festplassen lørdag 24. september, fra kl 11:30. Der står hun på stasjonen «Verdens eldste dyr». (Foto: Andreas R. Graven)

Harde oldinger på Forskningstorget forteller om klima

Du har kanskje gjettet hva klimaforsker Carin Andersson Dahl skal vise fram på Forskningstorget. Men visste du at disse dyrene kan leses som en historiebok om havklima?

Skjell er spesielle - de kan leve i mange hundre år, de blir eldst av dyrene på kloden som ikke lever i kolonier. 

Eksemplaret Andersson Dahl holder i hånden, go de på bildet nedenfor, er av arten kuskjell (Arctica islandica). De har sitt levemiljø i grunne havområder rundt Nord-Atlanteren.

Kuskjell. Foto: Andreas Graven
Det største skjellet, cirka 9 centimeter på det bredeste, er anslagsvis 100 år, mens det minste på bildet, cirka 6,5 centimeter, er rundt 30 år gammelt. Foto: Andreas Graven


Du kan se nærmere på slike og andre skjell i forbindelse med Forskningsdagene i Bergen sitt årlige forskningstorg på Festplassen lørdag 24. september, fra kl 11:30 til 16:00.

Der står Carin Andersson Dahl på stasjonen «Verdens eldste dyr», og mange andre forskere innenfor de vidt forskjellige temaene helse, språk/samfunn, teknologi og hav/klima.

Se alle forskningsstasjonene her.

Nettopp fordi skjell lever så lenge, har Carin Andersson Dahl og andre forskere tenkt at de kan brukes i klimaforskningen til å gi viktig kunnskap om hvordan havklimaet var før.

– Skjellene gir viktig informasjon om de nordlige havene, der man i motsetning til i tropene ikke har koraller i havoverflaten som gir presis informasjon om utviklingen år for år, sier hun.

Forsker på fortidsklima

Andersson Dahl forsker på fortidsklima i Uni Research, og er dessuten tilknyttet samarbeidsarenaen Bjerknessenteret.

–Sedimentkjerner fra havbunnen gir ikke informasjon om årlige signaler, men vi har etter hvert funnet ut at skjellene gir oss det arkivet av informasjon som vi trenger, sier hun.

På Forskningstorget skal publikum få se tverrsnitt av skjell som er 300 år gamle. 

Forskeren har blant annet med seg levende skjell i et akvarium, og en liten sandkasse med «strand», så det blir noe for både små og store.  

I mikroskop er det mulig for forskerne å se såkalte tilvekstringer i tverrsnittede skjell, nesten som årringene hos trær. Slike tilvekstringer kan du som drar til forskningstorget også få kikke nærmere på.

- Vi kan lage rekonstruksjoner av havklimaet ved å henter ut små biter fra skjellet og foreta en geokjemisk innholdsanalyse, og kan se på årlig oppløsning.  En veldig detaljert måte å se på klimaet på, sier hun.

Når forskerne vet mer om hvordan klimaet har vært før, blir de også bedre rustet til å forutsi hvordan klima kan bli fremover.

–Med analysene av skjellene kan vi beregne havtemperaturen, hva som var de naturlige variasjonene for 100-150 år siden. Samtidig er dette korte tidsepoker, og vi bruker andre typer «arkiver» til å lete etter informasjon for lengre epoker, sier Andersson Dahl.

I tillegg til familiedagen på Forskningstorget 24. september er flere andre forskere fra Uni Research med på andre arrangementer på Forskningsdagene.

Debatt - og Forskningsdagene UNG

I auditoriet på Litteraturhuset i Bergen deltar Øyvin Christiansen, forsker i Uni Research Helse i en debatt om norsk barnevern mandag 26. september. 

Samme sted vil ventelig USA-ekspert Hilmar L. Mjelde, forsker ved Uni Research Rokkansenteret, være sentral 27. september i en debatt med tittelen Kva skjer i amerikansk og europeisk politikk?

Forskningsdagene i Bergen inviterer også, for femte gang, videregående elever og lærere til Forskningsdagene UNG 22. september. I år er fokuset på foredrag og samtaler med forskerne.

Postdoktor Ingjald Pilskog skal blant annet vise et eksperiment under tittelen «Havets transportbånd». Pilskog er biogeokjemiker i Uni Research og Bjerknessenteret.

Han er med i forskningsprosjektet Organic. I dette prosjektet undersøkes hvordan sporstoffer i havet beveger seg i dypet, og alle prosessene de er involvert i underveis.