Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

1: Tor Gammelsrød ble 70 i mars 2014 og ble behørig feiret av kollegaer på Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret. Foto: Gudrun Sylte

2 og 3: Høyvann og lavvann ved Quelimane, Mosambik. Foto: Rasmus Kulseng

4: Tor Gammelsrød som mosambisk kriger, sammen med kollega Mobango Hougane. Foto: Tor de Lange

1: Tor Gammelsrød ble 70 i mars 2014 og ble behørig feiret av kollegaer på Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret. Foto: Gudrun Sylte

2 og 3: Høyvann og lavvann ved Quelimane, Mosambik. Foto: Rasmus Kulseng

4: Tor Gammelsrød som mosambisk kriger, sammen med kollega Mobango Hougane. Foto: Tor de Lange

1: Tor Gammelsrød ble 70 i mars 2014 og ble behørig feiret av kollegaer på Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret. Foto: Gudrun Sylte

2 og 3: Høyvann og lavvann ved Quelimane, Mosambik. Foto: Rasmus Kulseng

4: Tor Gammelsrød som mosambisk kriger, sammen med kollega Mobango Hougane. Foto: Tor de Lange

1: Tor Gammelsrød ble 70 i mars 2014 og ble behørig feiret av kollegaer på Geofysisk institutt, UiB og Bjerknessenteret. Foto: Gudrun Sylte

2 og 3: Høyvann og lavvann ved Quelimane, Mosambik. Foto: Rasmus Kulseng

4: Tor Gammelsrød som mosambisk kriger, sammen med kollega Mobango Hougane. Foto: Tor de Lange

Med blikk for fisk og fysikk

Gjennom en lang karriere som oseanograf har Tor Gammelsrød hatt prosjekter både i Arktis og Antarktis. Men han vil helst snakke om Afrika.

Da Tor Gammelsrød fylte 70 år i fjor, ble han kledd opp i krigerutrustning av en gammel kollega som overraskende dukket opp på jubileumsseminaret. Mubango Hoguane kom helt fra Mosambik for å fortelle om deres felles prosjekter der. I havnebyen Quelimane er tidevannet kilde til mat, energi og mastergrader.

Sammen med Hoguane har Tor Gammelsrød vært sentral i å utvikle oseanografiutdannelsen ved School of Coastal and Marine Sciences ved University Eduardo Mondlane. Skolen tilbød allerede en bachelorgrad, og med finansiering fra NORAD kunne de i 2008 utvide undervisningstilbudet med en mastergrad.

– De første som fikk tilbud om å ta graden, var lærerne, forteller Tor. – Slik at de ble kvalifisert til å utdanne studentene etterpå.

Tidevannet slår milevis innover det flate kystlandskapet i Mosambik, og forskjellen mellom høy- og lavland er flere meter. Den energien lærer studentene i Quelimane å utnytte. Tidevannet er en sentral del av undervisningen, både i seg selv og som drivkraft for andre aktiviteter.

Rekeoppdrett er en viktig næring i området, og oppdrettsanleggene pumper inn vann ved høyvann og slipper det ut igjen ved lavvann. Dermed får de skiftet ut vannet i anleggene to ganger i døgnet. Det gjøres også forsøk på å utnytte forskjellen på høy- og lavland til energiproduksjon og til avsalting av brakkvann.

 

Studier med mening

– Det går an å gjøre interessante ting enkelt og billig, sier Tor og forteller om kopper som ble hengt opp i busker og trær for at studentene skulle kunne måle hvor langt inn og hvor høyt tidevannet gikk. Samtidig påpeker han at de har hatt stor glede og nytte av å ha fått flere elektroniske måleinstrumenter de siste årene. 

Han fremhever også samfunnsengasjementet i Quelimane. Studentene konsentrerer seg om aktuelle, praktiske problemstillinger, ikke bare teori.

– Det handler om mat, og det handler om å produsere noe som kan selges.

Studentene i Quelimane jobber vanligvis ved siden av studiene. Arbeidsgiverne gir dem fri til å studere, og de går tilbake til jobb når de er ferdige. Derfor er det viktig at de lærer noe de kan bruke i arbeidet.

Demning reduserte havfisket

Da Tor Gammelsrød kom til Mosambik første gang i 1986, var han den første oseanografen ved landets havforskningsinstitutt. Instituttet var gammelt, men det jobbet bare biologer der. At fiskeressurser handler like mye om det fysiske miljøet som om hvor mye man fisker opp, var en ny tanke.

Tor og hans mosambikanske kolleger oppdaget at det var en sammenheng mellom oppdemming av vann langt oppe i Zambesi-elven og fangst av fisk og reker utenfor kysten av Mosambik. Regulering av flomvannet slo ut på fiskeriet. Den viktigste rekearten i havet utenfor Mosambik lever i ett år. Rekene gyter utenfor kysten, og larvene strømmer inn i mangroveskogen i tørketiden, når vannføringen i elven er på sitt laveste. Når vårflommen kommer, skylles de små rekene tilbake ut i havet, der de kan vokse seg store. Rekenes livssyklus er tilpasset syklusen i elvevannet.

Da demningen ved Cahora Bassa ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet, sank fangsttallene. Myndighetene regulerte bort vårflommen, slik at vannføringen i den nedre delen av Zambesi ble jevn gjennom året. Dermed kom det ikke like mange småreker ut i havet, og fisken fikk mindre å spise.

– Uten regulering ville det vært større variasjon fra år til år, men sannsynligvis mer fisk totalt, sier Tor Gammelsrød.

Tor og kollegene prøvde å få myndighetene til å slutte med å regulere vannføringen, men oppnådde ikke det. På 1980-tallet hadde demningen knapt noen annen funksjon enn å regulere flomvannet. Nå tror han det ville være enda vanskeligere å få endret praksisen, når alle de fem turbinene produserer elektrisitet.

De samme ligningene

I tillegg til at han har bodd i Mosambik i flere perioder og også hatt prosjekter i Namibia, Angola og Sør-Afrika, har polarstrøkene vært Tors viktigste forskningsområde. I fjor høst var han på to tokt på Svalbard. Det store geografiske spennet er ikke til hinder for faglig sammenheng.

– Det er de samme ligningene som gjelder, den samme teorien og de samme måleteknikkene. Jeg lærte teknikker i Antarktis som kunne brukes i Mosambik og teknikker i Mosambik som kan brukes i Arktis, sier Tor.