Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Mer ekstremt regn – må regne med flere nedbørsrekorder

– Med lavere utslipp kan konsekvensene av klimaendringene i dette århundret bli mindre, sier Stephanie Mayer, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret. Foto: Andreas Graven

Klimaprofil Hordaland:
Mer ekstremt regn – må regne med flere nedbørsrekorder

Det er bare å forberede seg på mer regn – og kraftigere regn – i tiårene framover i Hordaland.

Beskrivelsene i Klimaprofil Hordaland bekrefter dessverre det mange frykter: Scenarioene fram mot år 2100 er av det våte slaget. Ikke bare skal det skal regne mer – det blir flere kraftigere regnskyll.

–Vann blir en utfordring, ingen tvil om det. Nedbørsmengdene i Hordaland vil øke med 15 prosent fram mot 2100 sammenlignet med dagens klima, sier forsker og meteorolog Stephanie Mayer i Uni Research Klima og Bjerknessenteret. 

En mager trøst er det kanskje da at de intense nedbørsepisodene ikke ventes å øke like mye som på landsbasis, der en dobling er sannsynlig.

Klimakunnskap i arealplanlegging

Stephanie Mayer er sentral i samarbeidsorganet Norsk Klimaservicesenter som har utarbeidet Klimaprofil Hordaland. Den blir offentliggjort og overrakt til fylkespolitikerne i dag, 23. august.

I Hordaland er store deler av befolkningen konsentrert langs små og store elver og i skredutsatte områder. Derfor er det særlig viktig å planlegge godt og at klimakunnskapen blir en integrert del av arealplanleggingen, kommer det fram i pressemeldingen fra Norsk Klimaservicesenter.  

– Bygninger og viktig infrastruktur må plasseres i tilstrekkelig avstand til flomfarlege bekker og elver. Bekker og vannveier bør holdes åpne – og ikke legges i rør – både med hensyn til flomavledning og vassdragsmiljø, sier Brigt Samdal, regionleder i NVE i pressemeldingen.

Klimaendringene i Hordaland særlig vil føre til behov for tilpasning med tanke på ekstremnedbør og økte problemer med overvann, havnivåstiging og stormflo, endringer i flomforhold og flomstørrelser - samt skred.

Havnivåstiging kan føre til stormflo og at bølger strekker seg lengre inn på land enn i dag.

– Dette kan føre til skader på boliger og infrastruktur på grunn av oversvømmelser av område der man i dag ikke har registrert skader, påpekes det i klimaprofilen.
 

Nedbør gir flom og skred

I klimaprofilen tar man utgangspunkt i at det blir 4 grader varmere fram til 2100.

Dokumentet beskriver at klimaendringer i form høyere temperatur, mer intense nedbørepisoder og mer nedbør som regn er ventet å endre flomregimet i Hordaland.

I små, bratte nedbørfelt som reagerer raskt på kraftig regn, og i tettbygde strøk, vil mer intens lokal nedbør skape særlige problemer. I mindre bekker og elver må man også forvente minst 20 prosent økning i flomvannføringen. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre elver kan finne nye flomveier», står det i klimaprofilen.  

På grunn av alt regnet ventes flere og større nedbørsflommer. Og: dessuten økt fare for blant annet jordskred, flomskred og sørpeskred, beskriver profilen.  

–Disse skredtypene kan bli både vanligere og mer skadelige. Sørpeskred som har høyt vanninnhold kan gå i svært slakt terreng, heter det videre.
 

Utgangspunkt i høyt utslippscenario

Mye av innholdet i profilen er hentet fra «Klima i Norge 2100», der Stephanie Mayer i Uni Research Klima og Bjerknessenteret var en av hovedforfatterne.  
Les mer om Klima i Norge 2100 her 


–Klimaprofilen har fokus på et høyt utslippsscenario, kalt «business as usual» frem mot århundreskiftet. Det betyr at verdenssamfunnet fortsetter å øke klimagassutslipp som i de siste ti årene. Mange lurer kanskje på hvorfor vi er så pessimistiske, siden Paris-avtalen gir håp om lavere samlet utslipp av klimagasser. Men det skal planlegges for å være føre var. Det er slått fast i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning at man skal legge til grunn høyt scenario når konsekvenser av klimaendringer vurderes. Med lavere utslippsnivå kan konsekvensene bli mindre alvorlige, sier Mayer.

Mayer legger til at dersom forskerne skal gi mer lokal informasjon, kreves det prosjekter på et annet nivå med nedskalerte klimamodeller.

Flere slike prosjekter er i gang, blant annet HORDAKLIM , som gir mer detaljert informasjon om lokalt avgrensede områder. Slik kan forskerne hjelpe både offentlige og private aktører i sin planlegging, med skreddersydde klimadata.

Under klimatilpasningskonferansen 4th Nordic Conference on Climate Change Adaptation – "From Research to Action and Transformation», vil to nye forskningsprosjekt som kombinerer nedskalering med brukernes behov starte opp. Les mer her: Lukker gapet mellom forskerne og brukerne

 

Våt sommer før klimatilpasningskonferansen

Neste uke er Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk Klimaservicesenter, invitert foredragsholder på den nordiske klimatilpasningskonferansen i Bergen 29.-31. august. Konferansen samler både forskere og aktører innen klimatilpasning, med eksempler fra ambisiøse nordiske byer. Særlig etter årets våte sommer er klimatilpasningskonferansen aktuell.

Forsikringsbransen er en av aktørene i samfunnet som har fått økte utgifter på vannskader de siste årene. I rundebordssamtalen på åpningsdagen vil aktører fra forsikringsbransjen ta fatt  spørsmål og utfordringer rundt politisk styring av klimatilpasningsfeltet i samtale med forskere, lokalpolitikere og Klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Mer info om konferansen på nettsiden: nordicadaptation2016.net