Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Dovre 2012

Snøhetta, Dovre. Foto: Ellen Viste

Tidsskriftet Naturen med temanummer om klimaforskning

Tidsskriftet Naturen slipper i dag et temanummer om klimaforskning. Dette gir et innblikk i hva som foregår innenfor norsk klimaforskning og hvordan endringer i klimaet vil påvirke oss i fremtiden. Vår direktør, Tore Furevik, har vært gjesteredaktør for temanummeret. 

Tidsskriftet Naturen slipper i dag et temanummer om klimaforskning. Dette gir et innblikk i hva som foregår innenfor norsk klimaforskning og hvordan endringer i klimaet vil påvirke oss i fremtiden. Vår direktør, Tore Furevik, har vært gjesteredaktør for temanummeret.

”På tampen av året samla nesten alle lands leiarar seg i Paris og bidrog til ein historisk god klimaavtale. Noreg har skrive under på at me skal redusere utsleppa med 40 % innan 2030, berre tre stortingsval fram i tid. Dette vil krevje store omleggingar i særleg offshore-, industri- og transportsektorane, og det hastar å koma i gong.” skriver Furevik i sin innledning.

Artiklene i temanummeret viser hvordan klimaendringene vil påvirke oss og gir et innblikk i hvordan man kan gå frem når vi bygger for fremtiden.

– Det har vært en interessant prosess å være med på denne spesialutgaven av tidsskriftet Naturen. Responsen fra fagmiljøet var veldig god, og stikk i strid med mine forhåndsspådommer viste det seg at hovedutfordringen ble å begrense antall artikler heller enn å skulle purre på forfatterne. Det viser vel først og fremst at mange klimaforskere er glade i å formidle sin forskning. Det ble ikke plass til alle innsendte bidrag i dette nummeret, slik  at det vil komme flere klimaartikler både fra Bjerknessenteret og andre i de neste utgavene av Naturen. Som gjesteredaktør har min jobb vært å lese og gi tilbakemelding på de innsendte bidragene, samt å skape et best mulig helhetlig inntrykk. Jeg har hatt god hjelp av Ellen Viste som har bidratt med å lese gjennom og kommentere på artikler, og som også har tatt bildet av Snøhetta som pryder omslaget, sier Furevik. 
 

Tre artikler av forskere fra Bjerknessenteret fikk plass i dette nummeret, flere artikler av bjerknesforskere vil komme i de påfølgende utgavene. 

Algot Pedersen gir et innblikk i hvordan en måler varmeutviklingen mellom sjøisen og vannet under, og hvordan mindre is kan føre til at vindene lettere trekker varmt vann opp dra dypet, og dermed resultere i enda mindre is. Dette er en effekt som kan bidra til å forsterke klimaendringene.

Hvorvidt man klarer å varsle klimaet neste vinter eller klimautviklingen de neste tiårene vil ha stor interesse for mange. Helene R. Langehaug og Tor Eldevik viser hvordan grunnlaget for en slik varsling ser ut til å ligge i havet, der særlig den store varmetransporten til Golfstrømmen gir grunn til optimisme.

Stephanie Mayer deltar i et trekløver fra Norsk Klimaservicesenter, sammen med Inger Hanssen-Bauer og Hege Hisdal med artikkelen ”Norges klimafremtid: Varmere og enda våtere”. De bruker data fra klimamodeller til å anslå hvor mye klimaet i Norge vil endre seg utover i dette århundret. Det blir varmere, våtere, og ikke minst mer styrtregn og flomsituasjoner.

Tidsskriftet Naturen er Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift. Det har blitt utgitt regelmessig siden starten i 1877, og har i år sitt 140 års jubileum.