Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Ingrid H. Onarheim

Ingrid H. Onarheim ombord på forskningsskipet Lance. Foto: Lars Henrik Smedsrud.

Varmt vann styrer vinterisen

Polfarerne sender sommerbilder av isflak med smeltevannspøler og råker det blir vanskeligere og vanskeligere å trekke en pulk over. Hadde de dratt om vinteren, ville de sett at isen dekker like mye av Polhavet som før. Det gjør den derimot ikke i Barentshavet og like nord for Svalbard. 

Isdekket i Arktis har krympet, men ikke like mye over alt og heller ikke like mye hele året. Det er minst is i september, og det er også da reduksjonen har vært størst. Siden 1970 er arealet av sommerisdekket i Arktis halvert.

Lance
Forskningsskipet Lance, innefrosset i isen nord for Svalbard. Forskere fra hele verden var med i forskningskampanjen N-ICE på sjøisen fra januar til august 2015. Foto: Ingrid H. Onarheim

I selve Polhavet er det bare sommerisen som minker, for vinterluften er fortsatt kald nok til at vannet fryser. Barentshavet og områdene nord for Svalbard skiller seg ut ved at det der har blitt mindre is også om vinteren. Det forteller Ingrid H. Onarheim, som er doktorgradskandidat ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, og Bjerknessenteret for klimaforskning.

– I Barentshavet finnes det nesten ikke is om sommeren. Dermed er det opplagt at det minkende isdekket skyldes at det dannes mindre is om vinteren.

 

Vinteren 2016 har sjøisen i Arktis satt ny minimumsrekord i vinterutbredelse. I denne sammenhengen er Ingrid sitert i Scientific American og TV 2

Her er hennes vitenskapelige artikler knyttet til sjøisen: 

Onarheim, I.H., T. Eldevik, M. Årthun, R.B. Ingvaldsen, and L.H. Smedsrud, 2015: 
Skillful prediction of Barents Sea ice cover. Geophys. Res Lett., 42, 5364–5371. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/2015GL064359/full

Onarheim, I.H., L.H. Smedsrud, R.B. Ingvaldsen, F. Nilsen, 2014: 
Loss of sea ice during winter north of Svalbard. Tellus A, 66. 10.3402/tellusa.v66.23933. 

Forutsier isdekket

Årsaken er mer varmt vann. Varmen kommer fra Den norske atlanterhavsstrømmen, som følger norskekysten nordover, før den deler seg i to. En del strømmer inn i Barentshavet, og én fortsetter nordover langs vestkysten av Svalbard. De siste tiårene har både vanntemperaturen og mengden vann som strømmer inn i disse havområdene økt. Mer varmt vann fra sør hindrer isen i å legge seg.   

Koblingen mellom hvor mye varmt vann som strømmer inn i Barentshavet og hvor mye is som dannes der om vinteren er så sterk at Ingrid og kollegene hennes kan forutsi arealet av isdekket et år eller to fremover i tid.

I mai i år tilbrakte Onarheim tre uker på forskningsskipet Lance, som var innefrosset i isen nord for Svalbard. Hver dag dro hun ut på isen og firte instrumenter ned gjennom et hull. Med tolvtimersøkter utendørs fikk hun mye ny informasjon om havstrømmene under isen. 

Instrumentutsetting
Forskerne fra Lance setter ut en strømmåler fra isen. Foto: Ingrid H. Onarheim

Havet slår luften

Nord for Svalbard er det is både om vinteren og om sommeren. Dermed kan reduksjonen i isdekket der skyldes både at det dannes mindre is om vinteren og at det smelter mer om sommeren.

– Det er en konkurranse mellom havet og atmosfæren, sier Onarheim. – Det er store geografiske forskjeller, men min teori er at havet er viktigst om vinteren, atmosfæren om sommeren.

Den vestlige grenen av Den norske atlanterhavsstrømmen går gjennom Framstredet, vest for Svalbard. Nord for Svalbard, der det varme vannet møter iskanten, synker Atlanterhavsvannet ned under isen. Det er stort sett bare i området ved iskanten at isen kommer i kontakt med det varme vannet. Derfor har ikke utbredelsen av vinteris nærmere Nordpolen og på den russiske og kanadiske siden av Polhavet endret seg. Om vinteren er det bare korte perioder med plussgrader, og det skal mye til for at varm luft skal kunne smelte tykk is. 

Lufttemperaturen om vinteren er riktignok høyere når det er lite is og mye åpent vann, men det betyr ikke at det er den varme luften som hindrer isen i å legge seg. Ingrid H. Onarheim mener det er motsatt: Når det er mer åpent vann, taper vannet varme til luften over, som dermed blir varmere.

– Dette går helt i takt, forklarer hun. – Lufttemperaturen svarer med en gang på endringer i isdekket. 

Instrument
Ingrid H. Onarheim og Lars Henrik Smedsrud med et instrument som kan måle turbulens, temperatur og saltinnhold. Foto: Victoire Rerolle