Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Eiffel tower, by Yann Caradec on CC, flickr

Faksimile av den nye rapporten om klimaendringer og klimarisiko - kunnskapstatus 2016. Utgiver: Norsk Klimastiftelse

Ny klimarapport: De verste konsekvensene av klimaendringer kan unngås – men bare ved å handle raskt.

De neste tiårene er helt vesentlige for det som vil skjer mange hundre år frem i tid, skriver Eystein Jansen i en ny rapport.
 

”Konsekvensen av å ikke redusere utslippene og iverksette nullutslippssamfunnet i løpet av de neste tiårene vil gi svært alvorlige virkninger for mange generasjoner i meget lang tid fremover, særlig knyttet til havstigning. “

Dette er en av konklusjonene i Eystein Jansens nye rapport om klimaendringer, risiko og klimastatus i dag, på bakgrunn av Parisavtalen fra desember i fjor. En av Jansens hovedkonklusjoner er at dersom Parisavtalens mål skal nås, må arbeidet mot nullutslipp aksellerere kraftig allerede nå.

"Dersom togradersmålet skal nås, bør det samlede globale utslippene innen 2030 være nede på mellom 5 og 6 gigatonn karbon, det vil si ca. 50 prosent lavere enn i dag, og deretter falle til 70-80 prosent reduksjon midt i århundret", skriver Jansen.

Forside, Kunnskapstatus 2016 av Eystein Jansen Last ned rapporten her

Klimatilpasning for å begrense konsekvenser

I det nye notatet tar Jansen utgangspunkt i FNs klimapanels femte hovedrapport fra 2013, og oppdaterer med ny forskning som er kommet til etter dette. Også i Norge vil klimaendringene gi økt samfunnsrisiko. Dette er særlig knyttet til økt og mer intens nedbør. 

“Det 
er allerede påvist flere negative konsekvenser av klimaendringene i vårt og andre land, inkludert betydelige negative økonomiske konsekvenser”, skriver Jansen videre.

 

Ventede endringer i Norge i dette århundret:
 

  • Det forventes økning på ca. 4,5°C i årstemperatur (spenn: 3,3 til 6,4°C
– avhengig av fremtidige klimagassutslipp).
  • En økning på ca. 18 % i årsnedbør (spenn: 7 til 23 %).
  • Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere.
  • Regnflommene blir større og kommer oftere.
  • Snøsmelteflommene blir færre og mindre. Det blir økende fare for storflom over det meste av landet (Figur 6) .
  • I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i normale år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder.
  • Det blir færre isbreer og de som er igjen blir mye mindre.
  • Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm, avhengig av lokalitet, ved fortsatt utslippsvekst som i dag.

Negative konsekvenser av klimaendringer er forventet å øke i fremtiden, mest med høye utslipp, minst dersom utslippene forholder seg til 1,5 eller togradersmålet.

 

Nordic adaptation banner​I slutten av august er Bjerknessenteret vertsskap for en stor nordisk konferanse om klimatilpasning. Se også nordicadaptation2016.net 

 

Langsiktig havnivåstigning

Selv om klimaendringene er her allerede og vi kan bremse utviklingen, er det likevel noen elementer i klimasystemet som ikke kan stanses like raskt. Havnivåstigning er en slik langtidsrisiko.

Klimasystemet består av en del elementer som sakte tilpasser seg et nytt klima. Selv om verden stabiliserer temperaturøkningen vil temperaturendringen ha effekt for eksempel på isdekkene på Grønland og i Antarktis i mange hundre år framover. Effekten kommer av at de store isdekkene bruker lang tid på å innstille seg til den nye temperaturen, og når likevekt inntreffer vil de ha mistet betydelige mengder is. Derfor kan vi vente langsiktig havnivåstigning.

Jansen viser til at det er kommet ny forskning til etter AR5, som ytterligeere understreker alvoret i denne situasjonen. ”uten vedvarende kutt i utslipp og en rask overgang til nullutslipp, vil det være svært vanskelig å stanse endringene i isdekkene”

 

Halvveis mot to graders oppvarming

CO2-konsentrasjonen som gjør at vi passerer to grader oppvarming er av FNs klimapanel (2014) estimert til mellom 430 og 480 parts per million (ppm). Dagens nivå er i overkant av 400 ppm, og har de siste årene steget med ca. 2 ppm per år.

Jansen skriver at vi nå er omtrent halvveis til å realisere en temperaturøkning på to grader, og klimaendringene merkes allerede. Økt havstigning, redusert sjøisutbredelse i Arktis, mindre snø på nordlige halvkule, økt forekomst av ekstreme nedbørshendelser, hyppigere hetebølger og surere hav er alle effekter som i dag kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer.

 

Hvert kapittel inkluderer korte konklusjoner – vi gjengir alle her:

1              
Norge, representert ved Regjeringen og øvrige statlige myndigheter, har som aktivt medlem i FNs Klimapanel (IPPC) og som deltakere på IPCCs plenum vedtatt IPCC-rapportene som den etablerte kunnskapen som basis for politikkutforming i klimaspørsmål. Myndighetene må forutsettes å være kjent både med de konkrete klimaendringene som pågår og som kan skje som følge av klimagassutslipp, de risiki og effekter dette forventes å få for natur og samfunn, og tiltak som kan bidra til å unngå uønskede klimaendringer slik det er nedfelt i FNs Klimakonvensjon.

2              
Menneskeskapt global oppvarming er uomtvistelig og kan observeres i en rekke elementer i klimasystemet. Effektene på natur og samfunn er i hovedsak negative. I forhold til togradersmålet er vi nå omtrent halvveis, med en global oppvarming på nesten 1 grad, og målet om å begrense oppvarmingen til 1.5 grader vil med stor sannsynlighet passeres innen få tiår med dagens utslippsbilde. 

3              
Oppvarmingen er ujevnt geografisk fordelt med størst endring i Arktis og over land. Følgelig er risikoen og mulige samfunnsmessige skadevirkninger av klimaendringene i realiteten betydelig større enn om en beregner virkninger utfra en lokal endring på to grader.

4              
Risikoen for miljø og samfunnssikkerhet ved en temperaturstigning på to grader er betydelig, med betydelig lavere skadelige virkninger ved en global oppvarming på 1.5 grader enn en på to grader, og ytterligere langt større risiko ved økning utover dette. Tiltak som skal minimere risiko for fremtidige generasjoner må derfor ha som utgangspunkt at endringene må bli minst mulig og skje mest mulig gradvis.

5              
Den siste forskningen påpeker viktigheten av rask handling i forhold til utslippsreduksjoner, og at konsekvensen av å ikke redusere utslippene og iverksette nullutslippssamfunnet i løpet av de neste tiårene vil gi svært alvorlige konsekvenser for mange generasjoner i meget lang tid fremover, særlig knyttet til havstigning. 

             
Klimaendringene vil gi økt samfunnsrisiko også i Norge, særlig knyttet til økt og mer intens nedbør. Det er allerede påvist flere negative konsekvenser av klimaendringene i vårt og andre land, inkludert betydelige negative økonomiske konsekvenser. Disse forventes å øke i fremtiden, mest med høye utslipp, minst dersom utslippene forholder seg til 1.5 eller togradersmålet.

7              
I Barentshavet er det en markert tilbakegang i isutbredelse både sommer og vinter. Med dagens kunnskap kan man ikke utelukke at det enkelte år blir en vinterisutbredelse i Barentshavet på linje med den som har vært tidligere, men det sannsynlige er at slike år blir sjeldnere. Dagens varsler kan forutsi iskanten ett år i forveien. Det er betydelige og anerkjente kunnskapshull når det gjelder klima og økosystem i den nordlige, delvis isdekte delen av området.

8              
Dersom togradersmålet skal nås, bør det samlede globale utslipp av CO2 innen 2030 være nede på mellom 5 og 6 GtC, dvs. ca 50% lavere utslipp enn i dag, og deretter falle til 70-80% reduksjon midt i århundret. Usikkerheten omkring klimasystemets følsomhet for klimagassutslipp kan ikke brukes som argument for mindre ambisiøse utslippsreduksjoner.

9              
En må regne at utslipp som skjer nå blir værende i atmosfæren i mange hundre år og vil påvirke klimaet minst 1000 år frem i tid. En eventuell innfasing av teknologi for negative utslipp som fremtidige generasjoner ser seg nødsaget til å implementere for å reparere og forebygge skadevirkninger, vil utsette disse generasjonene for omfattende økonomiske og andre kostnader for å minimere effekten av utslipp fra den generasjonen som lever nå.

10           
Både to grader og 1.5 gradersmålene er bare mulige med umiddelbare og sterke reduksjoner i utslippene av klimagasser. De betyr også at mesteparten av påviste reserver av fossile brensler ikke kan forbrennes. Begge målene må bety en umiddelbar nedgang i utslipp og en visjon om globale nullutslipp like etter midten av århundret. Det tilgjengelige karbonbudsjettet som følger av Parisavtalen vil bety at det er lite rom for å bringe nye kilder av fossile brensler til markedet utover i århundret.

11           
Alle aktuelle byrdefordelings-beregninger innebærer at Norge har et forholdsvis stort ansvar for å kutte utslipp, og alle beregninger med byrdefordelingsprinsipper i bunn innebærer mål som er betydelig høyere enn for eksempel målet om 40 % kutt innen 2030 som ligger inne i Norges INDC (Intended National Determined Contribution) til Parisavtalen.