Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Orden i værkaoset

Den sterke økningen i menneskelig og økonomisk aktivitet som er forventet i Arktis de nærmeste årene avhenger helt av fremtidige isforhold. Kan vi forutsi isdekket i 2023?

Artikkel hentet fra To grader Status fra klimavitenskapen 201
 

Å kunne varsle temperatur eller nedbør fra måneder til år frem i tid, vil ha uvurderlig verdi for samfunnet. Med langsiktige varsler kan en bedre planlegge i forhold til muligheter som innen fiskerier og vannkraft og utfordringer  knyttet til klima, som for eksempel ekstremvær.

Arktis er et av de områdene i verden som er mest berørt av dagens klimaendringer. I et varmere klima vil havtemperaturen endres. Et varmere hav gjør at isen smelter, og nye ferdselsruter åpner seg mellom Asia og Europa over Polhavet. Pålitelige "klimavarsel" vil være nødvendig for å sikre trygg ferdsel. Men hvor langt er forskningen kommet på dette området?

Klimavarsling. Illustrasjon Haltenbanken/tograder

Varsling på forskjellig tidsskala

Vi kan ikke varsle været mer enn omtrent en uke frem i tid. Det er fordi atmosfæren har en kort "hukommelse" og er kaotisk. En uke er tilnærmet levetiden til et lavtrykk.

Når vi prøver å varsle på lengre tidsskala enn dette, er det ikke lenger atmosfæren som gir oss svaret. Den viktigste faktoren som gjør klimaet forutsigbart på en tidsskala fra måneder til år, er havet. Havet beveger seg tregere og kan holde på mer varme enn atmosfæren. Denne varmen avgis gradvis til omgivelsene. Det er dette som gjør at vi har relativt milde vintre langs kysten og som kan smelte isen lengre nord.

På en enda lengre tidsskala, fra flere tiår til hundre år, begynner endringer i drivhusgasser og lignende å spille en rolle når vi prøver å forutsi fremtidig klima. Dette er det som kalles klimafremskriving, og som er informasjonen vi får fra klimamodellene forskere har utviklet.

 

Grunn til optimisme

Forskningsmessig er det fremdeles uvisst om vi klarer å gi pålitelige klimavarsler som strekker seg tiår fremover. For å få det til, kreves det en stor forskningsinnsats, siden dette forskningsfeltet fremdeles er i sin spede barndom.

Det er imidlertid to grunner til optimisme. Den ene er at vi nå kan gi sesongvarsler - det vil si varsle om en sesong, for eksempel sommeren, blir varmere eller kaldere enn normalt, våtere eller tørrere. Disse varslene baserer seg stort sett på variasjoner i havtemperaturen i det tropiske Stillehavet, knyttet til El Niño-fenomenet. El Niño påvirker klimasystemet globalt, både i havet og atmosfæren.

Den andre er at våre nære havområder, Nord-Atlanteren med Golfstrømmens forlengelse, viser seg å ha lang "hukommelse". Temperaturen her varierer sakte og kan stige i flere tiår før den begynner å synke igjen, som del av en naturlig svingning. Golfstrømmen tar med seg denne varmen nordover. Dette gir oss mulighet for å si noe om temperaturen noen år frem i tid basert på den temperaturen vi alt har målt.

For å få til pålitelige klimavarsler, trenger vi å vite hvilken tilstand av naturlige variasjoner naturen befinner seg i. Dette er mulig ved å inkludere alle tilgjengelige observasjoner gjort i klimamodellene, både fra overflaten og dypet.

En visjon for det vi ønsker å oppnå finner en ved å gå mer enn 100 år tilbake i tid, til Bjørn Helland-Hansen og Fridtjof Nansens "The Norwegian Sea" fra 1909.

Helland-Hansen/ Nansen 1909.
Tidlig klimaforskning: Helland-Hansen og Nansen viste allerede i 1909 hvordan klima og økosystem i nord forutsigbart kan henge sammen med temperaturen på Golfstrømmens forlengelse mot Arktis (kurven med romertall I). De tre andre kurvene (romertall II–IV) viser henholdsvis lufttemperatur og to mål på torskefangst under lofotfisket påfølgende vinter.

 

I den moderne havforskningens norske "bibel" viser Helland-Hansen og Nansen hvordan både lufttemperatur og torskefangst under lofotfisket vintrene 1902-1906 følger av tilstanden lengre sør i Norskehavet året før. En kan vel knapt tenke seg noe mer matnyttig klimaforskning enn utviklingen av et modellsystem som pålitelig kan forutsi denne typen sammenhenger fram i tid.

 

Hele Helland-Hansen og Nansens bok The Norwegian Sea fra 1909 er tilgjengelig på nett her.