Forskerne tester metoden i det som blir en historisk feltundersøkelse, der forskerne i kontrollerte former lar CO2 sive ut fra et leirlag i havbunnen i Nordsjøen.
Klimagassen slippes ut i et område cirka 10 mil fra skotske Aberdeen. Teknologiske løsninger for hvordan oljeselskaper og andre kan fange og lagre CO2, er et stadig voksende forskningsfelt. Det samme er metoder som kan avdekke når CO2 eventuelt kan sive ut ved lagring i stor skala.
En løsning
Hvis storskala fangst og lagring blir en realitet, kan Nordsjøen brukes til å lagre store mengder CO2 – noe som vil redusere mengden CO2 som slippes ut til atmosfæren.
– Å avdekke ekstra CO2 som tas opp i havet, er en kompetanse vi har opparbeidet oss over flere år. Det er viktig for å avdekke utforutsette utslipp ved storskala lagring, og vi har allerede en metode som kan være en del av løsningen, sier forsker og kjemisk oseanograf Abdirahman Omar.
Metoden til forskerne i Uni Research Klima har allerede vist seg å være effektiv i en konseptstudie.
Les mer i denne artikkelen: Sporer CO2-lekkasjer i havet
Omar og kollega Truls Johannessen er med i det store prosjektet STEMM-CCS (STrategies for the Environmental Monitoring of Marine CCS).
Det har fått støtte fra EUs Horizon2020 og har «kick off» i mars 2016. Selve eksperimentet skal gjennomføres i 2018.
Innovative og sikre teknologier
STEMM-CCS koordineres av National Oceanography Centre i Southampton, England, og har oljeselskapet Shell som industripartner.
- Per i dag er det utfordrende å påvise og angi størrelsen på CO2-utslipp i marine miljøer. Både på grunn av effekter av spredning og fortynning, små mengder på målestedet, og store naturlige CO2-variasjoner i vannet. Dette prosjektet er en spennende mulighet til å utvikle innovative, sikre og kostnadseffektive teknologier for å løse slike problemer, sier prosjektleder Doug Connelly i NOC.
De norske forskningspartnerne er i tillegg til Uni Research, NIVA, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.
De internasjonale forskningspartnere er University of Southampton, Heriot-Watt University, Plymouth Marine Laboratory, GEOMAR og MPI.
Forklarer metoden
Omar forklarer hvordan metoden til forskerne i Uni Research Klima kan avdekke at CO2 eventuelt skulle sive ut fra lagringsstedet.
- Vann inneholder karbon naturlig, men konsentrasjonen varierer både med tid og sted. Derfor hvis du undersøker på ett sted vil mengden variere, mens signalet som du får fra CO2 som siver ut, kan være mindre enn den naturlige variasjonen, sier han.
Det er her selve utfordringen og løsningen ligger.
Dersom utslagene viser seg mindre enn den naturlige variasjonen vil det ikke være mulig å oppdage CO2 som har kommet ut og ble løst i vannet.
Filtrerer naturlige variasjoner
Men forskerne i Uni Research Klima har lykkes med å utvikle en metode der de naturlige variasjonene filtreres.
- Ved å studere ett område over tid, kartlegger vi variasjonene og korrigerer for dem. Når vi tar disse ut vil signalet fra CO2 som har sluppet ut, øke i forhold til bakgrunns variasjoner, slik at vi lettere kan oppdage om det er et uforutsett utslipp, sier Omar.
-En viktig forutsetning for vår metode er å kartlegge og forstå de naturlige variasjonene før et utslipp fra lagringsstedet finner sted, og det skal vi gjøre der vi simulerer utsiving av CO2, legger han til.
I prosjektet skal flere institusjoner med forskjellige metoder måle både fra faste installasjoner, men også mobile installasjoner i sjøen.