Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Foto: Ellen Margrete Grong

Når kommer våren? Det er håp høyt oppe

Som varslet ble forrige uke ganske kjølig. Jeg, som sikkert mange andre, begynner å lengte etter litt mildere temperaturer. Derfor kommer den dårlige nyheten først: vi må finne oss i den kjølige værtypen i minst èn uke til, skriver forsker Clemens Spensberger. 

Body

Men alt håp er ikke ute. Når man ser litt lengre oppe i atmosfæren er det tydelige tegn til at våren er på god veg, selv om det ikke føles slik akkurat nå. Men i ca. 8-12 km høyde, der jetstrømmene lever sitt liv, er det klart at vinteren allerede har mistet sin kraft for denne gang.

Det man ser i denne høyden er en jetstrøm som ikke ser ut til å vite hvor den egentlig vil.  Noen deler strømmer mot nordvest (som er mest vanlig), andre mot sørvest eller sørøst. Jetstrømmen er rett og slett i ferd med å knekke i småbiter, som alle fyker i hver sin retning.

Det kan høres dramatisk ut, men det er naturlig fra tid til annen. Og i dette tilfellet er det et tydelig tegn på at våren er på vei. Det er fordi jetstrømmen lever av temperaturforskjeller i atmosfæren. Desto større kontrast, desto kraftigere er jetstrømmen. 

Kraftigst pleier den å være langs den nordamerikanske østkysten. Der møtes varm, fuktig luft fra Karibia og polare luftmasser fra det kanadiske Arktis. Mye av været over Nord-Atlanteren har sitt opphav i dette området. Noe vi meteorologer kaller for «værkjøkkenet». Spesielt mange lavtrykk «kokes opp» langs østkysten, og «værgryta» som lages der er det vi får til middag et døgn eller to senere. 

Når vinterens temperaturkontraster sakte, men sikkert hviskes ut, og "værkjøkkenet" stiller om til sommerens "slowcooking" vil det før eller senere også bli vårstemning i Bergen.

Skrevet av: Clemens Spensberger, forsker ved Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret