Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

1,5 grader er urealistisk

Flere lavtliggende øystater har i klimaforhandlingene tatt til orde for at den globale oppvarmingen må begrenses til 1,5 grader. Men er det mulig?

Av: Jill Johannessen, kommunikasjonsleder

Mens klimaforhandlingene snegler seg fremover i Cancun, frykter små øystater som Kiribati, Tuvalu og Maldivene at stigende havnivå nærmest skal vaske øyene deres bort fra verdenskartet. Øylandene krever derfor at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen begrenses til 1,5 grader. Kravet har støtte fra de såkalte ALBA-landene, dvs. Cuba, Venezuela, Bolivia, Nicaragua. Men i følge forskere ved Bjerknessenteret er dette ikke et realistisk krav.

- Grunnen til at 1,5 grader ikke er realistisk er at vi allerede har en oppvarming på cirka 0,8 grader siden før-industriell tid. I tillegg har vi lagt grunnlaget for en framtidig oppvarming på rundt 0.6 grader, i hovedsak grunnet den lange levetiden til CO2 i atmosfæren, samt all varmen som er tatt opp i havet. Følgelig kan vi allerede basert på klimagassutslippene fram til i dag forvente en oppvarming på rundt 1,5 grader, sier Helge Drange ved UiB/Bjerknessenteret.

Drange anser en maksimal oppvarming på 1,5 grader for mulig bare dersom vi i nær framtid starter å fange CO2 fra luft.

Hva med togradersmålet?

Med dagens fremskritt i klimaforhandlingene er det mange forskere som tviler på at vi kan nå togradersmålet, som mer enn 190 nasjoner sluttet seg til under fjorårets klimatoppmøte i København. Men hvor mye må vi egentlig kutte klimagassutslippene for å nå dette målet?
Figur 1. viser to scenarioer for global temperaturutvikling. Den grønne kurven viser forventet økning i jordens gjennomsnittstemperatur hvis vi ikke gjør noe vesentlig med utslippene (middels til høy utslippsbane). Dette kan gi en global oppvarming på rundt 3,5 grader i 2100. Den blå kurven tilfredsstiller togradersmålet.

Den nederste grafen illustrerer “tillate” utslipp. Den grønne kurven viser hvor mange gigatonn CO2 som kan gi en global temperaturstigning på rundt 3,5 grader. Den blå kuren angir utslippene vi kan tillate oss for å nå togradersmålet. I dette scenarioet er det introdusert en pris på klimagasser, som medbringer endringer i energisystemet, som er ikke-CO2-baserte, samt økt jordbruksproduktivitet og reduksjon i avskoging. I følge modellen må CO2-utslippene flate ut fra rundt i dag, deretter kraftig reduseres til nær nullutslipp i siste halvdel av vårt århundre.

 
Figur 1. Modellert global temperaturendring (øverst) og «tillatte» CO2­utslipp til atmosfæren (nederst) for to alternative fremtidsscenarioer. A1b er et scenario uten vesentlige klimatilpasningstiltak (middels til høy utslippsbane), mens scenario e1 baserer seg på kraftige klimatilpasningstiltak. Klimagassutslippene er gitt i milliarder tonn (Gt) karbon per år. Simuleringene er utført med Bergen Klimamodell og er del av det europeiske Ensembles prosjektet. Kilde: Bjerknesenteret.


- Skal vi ha mulighet for å nå togradersmålet må de globale utslippene reduseres innen noen få år og vi snakker om en reduksjon på rundt 65 prosent i løpet av de neste 30 årene. Siden det alltid vil være usikkerheter knyttet til klimaframskrivningene, er disse tallene omtrentlige. Kanskje kan vi slippe med noe mindre utslippskutt, kanskje må vi kutte enda mer. Figuren viser uansett at togradesmålet krever store utslippskutt i nær framtid, sier Drange.

På vei mot tre til fire grader

Hvis verdenssamfunnet ikke klarer å få ned utslippene er vi er på vei mot en global oppvarming på tre grader eller mer ved slutten av århundret. Så langt ligger 2010 an til å bli et av de varmeste årene siden termometermålingene startet på slutten av 1800-tallet. Det siste tiåret vil, med klar margin, bli det varmeste siden målingene startet. Temperaturøkningen har vært særlig merkbar i Afrika, deler av Asia og i de arktiske områdene. Det har også blitt satt 19 nasjonale varmerekorder i 2010 (og ingen nasjonale kulderekorder). Mange ser på en oppvarming på tre grader eller mer som farlig, med uopprettelige klimaendringer som følge.

- Det er godt dokumentert at verden bør unngå en temperaturøkning på mer enn tre grader, hevder Drange. Og legger til at vi kan få en betydelig smelting av Grønlandsisen, utbredt tørke og hyppigere hetebølger skulle temperaturstigningen oversige tre grader.

Konsekvensene kan bli enorme

Det er forventet at en global oppvarming på tre til fire grader vil true den globale matvareproduksjonen, vannforsyning og økosystemer. I følge en ny britisk rapport som tar for seg konsekvensene dersom oppvarmingen blir på fire grader kan så mange som en milliard mennesker bli klimaflyktninger innen 2100, og inntil tre milliarder kan få begrenset tilgang til rent drikkevann. Afrika, Midt-Østen og Sør-Asia er blant de mest sårbare områdene for klimaendringer. Det samme er lavtliggende øyer, deltaområder og kystlinjer, som kan bli oversvømt. Blant klimaforskere er det ulike meninger om hvor mye havet kommer til å stige som følge av den globale oppvarmingen.

- I vårt århundre er det lite sannsynlig at økningen vil overstige en meter. I historisk sammenheng er det eksempler på en havnivåstigning på flere meter i løpet av noen hundre år. I den forrige mellomistiden for 125 000 år siden sto havene fire til seks meter høyere enn i dag. Havstigning på mer enn en halv meter på hundre år forutsetter smelting av Grønland eller Antarktis. Derfor er det spesielt viktig å følge med på utviklingen av disse iskappene. Det er også grunn til å minne om at havene vil stige ujevnt på kloden, og at Norge ikke blir hardest berørt, sier Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret.

Modellerer fremtidig klimautvikling

For å kunne si noe om fremtidens klima bruker forskerne matematiske modeller, kalt klimamodeller. Modellene er bygd opp av en rekke naturlover, som sier hva som bestemmer vind, havstrømmer, nedbør, temperatur, med mer. Modellene mates med data som beskriver solinnstråling, konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren, og type og antall partikler fra forbrenning av fossile brensler og vegetasjon eller fra vulkanutbrudd. Størrelsen på fremtidige utslipp av klimagasser og partikler avhenger av befolkningsutvikling, sosio-økonomisk utvikling og teknologisk endring. Det lages derfor ulike scenarioer eller bilder av hvordan fremtiden kan utvikle seg. Utslippscenarioene som ligger til grunn for fremtidsberegninger i FNs klimapanels hovedrapport 2007 er mye brukt

Les mer om klimamodeller her.

Mediekontakter fra Bjerknessenteret (følger klimatoppmøte fra hjemmebane)

Eystein Jansen, professor i fortidsklima og direktør Uni Bjerknessenteret, og sentral forfatter i FNs klimapanels rapport 2007, tel. 55 58 34 91 / 906 18 858, eystein.jansen@uni.no 
Furevik, professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, og leder UiBs del av Bjerknessenteret, tel. 55 58 26 91 / 986 77 226, tore.furevik@gfi.uib.no
  Helge Drange, professor ved Geofysisk Institutt, UiB, og tilknyttet Bjerknessenteret, medforfatter på FNs klimapanels rapport fra 2007, tel. 55 58 26 53 / 977 40 589, helge.drange@gfi.uib.no