Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Avkjøling av atlantisk vann ved inngangsporten til Arktis

Etter hvert som relativt varmt atlantisk vann strømmer nord- og østover langs kysten av Svalbard, blir det gradvis avkjølt ved varmetap til atmosfæren og ved smelting av is. Direkte målinger viser at denne avkjølingen er kraftig nord for Svalbard. Det er kombinasjonen av sterkt tidevann og grunt vann gjør avkjølingen mer effektiv.

De siste tiårs reduksjon av isdekket i Arktis har blitt et bilde på den pågående forandringen i klimaet. Ettersom isdekket erstattes av åpent vann kan mer varme overføres fra havet til atmosfæren. Men i Arktis holdes overflatevannet adskilt fra dypere, varme vannmasser av en sterk, stabil lagdeling. Dette er ikke tilfelle i sokkelområdene i Arktis hvor varmt vann er i overflaten og tilgjengelig for overføring til atmosfæren og smelting av is.   

Varme og salt transporteres inn i Arktis med den såkalte Vest-Spitsbergen strømmen nordover langs vestkysten av Svalbard og deretter østover inn i Arktis. På sin ferd nordover avgir disse vannmassene store mengder varme ved varmetap til atmosfæren, smelting av is eller ved blanding med andre vannmasser. Dette varmetapet har tidligere blitt estimert ved å observere den avtagende temperaturen i strømmen på veien nordover.

Kartet viser havområdet nord og nordvest for Svalbard og de svarte pilene illustrerer de seks ulike isdrifteksperimentene som er omfattet av studien. De tykke røde pilene viser hovedforgreiningene til vestspitsbergenstrømmen som transporterer relativt varmt og salt vann fra nord Atlanteren og inn i Arktis.

 

 

Stort varmetap over grunt vann 

 

I en ny studie i tidsskriftet Journal of Physical Oceanography presenterer Bjerknesforskerne Anders Sirevaag og Ilker Fer målinger som er gjort fra flere drivende isstasjoner i området nord for Svalbard. Disse målingene, som alle er gjennomført tidlig på våren i årene 2003 – 2007 inneholder også direkte målinger av varmetap og mengden av blanding i disse vannmassene. Resultatene viser at i kjernen av strømmen nordover, eller på grunnere vann over sokkelen nord for Svalbard er varmeutvekslingen og blandingen stor på grunn av kraftig strøm, sterkt tidevann og påvirkning fra havbunnen over grunne områder.

De målingene som ble utført utenfor selve kjernen av strømmen og over dypere vann viser lav varmeutveksling og lite effektiv blanding, egenskaper som ligner mer på de som observeres i sentrale deler av Arktis. Resultatene viser også at i området nord for Svalbard påvirkes vannmassene i større grad av varmetap til atmosfæren enn av smelting av is. Studien fremhever viktigheten av den blandingen som skjer langs ytterkanten av Arktis, over sokkelen og med påvirking fra havbunnen for varmetapet i vannet som strømmer inn i Arktis.

Referanse:

Sirevaag, A. and I. Fer (2009). Early Spring Oceanic Heat Fluxes and Mixing Observed from Drift Stations North of Svalbard. J. Phys. Oceanogr., 39, 3049–3069, doi:10.1175/2009JPO4172.1