Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Barentshavet effektiv kjølemaskin

De siste årene har mer varmt vann strømmet inn i Barentshavet, men havtemperaturen har bare i liten grad økt, viser ny studie. Årsaken er at varmetapet har økt, fordi større områder av Barentshavet er åpent om vinteren.

 
Barentshavet dekkes av mindre sjøis enn tidligere, noe som har ført til større varmetap.  Dermed får ikke kraftigere havstrømmer, som tilfører mer varme, vesentlig effekt på havtemperaturen. Bildet viser Bjørn Øya, mellom Norge og Svalbard (foto Lars H. Smedsrud).


Barentshavet er en veldig effektiv kjølemaskin. Selv om det bare er 230 m dypt er det større varmetap her enn i noe annet havområde rundt Arktis. En ny studie av fire oseanografer i Bergen viser hvordan Barentshavet endres når varmetilførselen med havstrømmene øker eller minker. Resultatet viser at en flytting nordover av sjøisen, og derfor et større åpent havområde i sør, har kompensert for en del av økningen i varmetransport siden midten av 90-tallet.
 
Artikkelen, som er publisert  i Ocean Science, beskriver en ny måte å forstå Barentshavet på. Først har forskerne satt opp et varmebudsjett, inkludert månedsmiddel for innstrømming av Atlantisk vann, lufttemperatur, vind hastigheter, nedbør o.s.v. Ved å inkludere nye målinger fra Den norske kyststrømmen blir den totale tilførselen av varme fra havstrømmene på 70 TW.  Forskerne har videre delt opp Barentshavet i en nordlig og sørlig del, og viser at varmetapet  i den sørlige delen er effektivt nok til at all varme kan avgis der. Den sørlige, varme, isfrie delen, har blitt større, mens den nordlige krymper tilsvarende.

Middel temperaturer i det sørlige Barentshavet. Rød sirkel er observert sommer verdi (juni-september), mens blå stjerne er vinterverdien (desember – april). Grønn linje viser beregningene med varmetransport på 73 TW i havet. Rød linje viser økt transport, mens blå viser en reduksjon (Figur 7 i artikkel).

 
Varmetapet i sør skjer ved fordampning og følbart varmetap, fordi det er en tilnærmet balanse mellom innstrålt solenergi og varmestrålingen fra havet. Det er lite innstrømming av varme til det nordlige Barentshavet, og derfor fryser også sjøen der allerede tidlig på høsten.

Artikkelen det refereres til:

L. H. Smedsrud1, R. Ingvaldsen2,1, J. E. Ø. Nilsen3,1, and Ø. Skagseth2,1: Heat in the Barents Sea: Transport, storage, and surface fluxes, Ocean Science (in press, online 11.02.10)

1Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Norway
2Institute of Marine Research, Bergen, Norway
3Nansen Environmental and Remote Sensing Centre, Bergen, Norway

Artikkelen kan lastes ned her