Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Bedre forståelse av havtemperaturer etter siste istid

I en ny artikkel publisert i Climate of the Past forklarer Carin Andersson og medforfattere ved Bjerknessenteret hvorfor det er sprikende trender i rekonstruerte overflatetemperaturer i Nord-Atlanteren og Norskehavet i perioden etter sist istid.

Mens temperaturoptimumet under tidlig til midt-holosen (6000 år før nåtid) er et velkjent fenomen i en rekke landbaserte paleoklimatiske arkiver fra den nordlige halvkulen, er tilsvarende trender fra havet ikke like konsistente (se figur 1).For å forklare denne motsetningen sammenligner Andersson med flere rekonstruerte data og modellresultater med fokus på midt-holosen. De rekonstruerte overflatetemperaturene er basert på planteplankton  og dyreplankton fra Norskehavet og det nordlige Atlanterhavet.

Temperturkonstruksjoner varierer med planktontype

Overflatetemperaturer basert på planteplankton (alkenoner og diatoméer) gjenspeiler generelt et tidlig- til midt-holosent temperaturoptimum. Rekonstruksjoner basert på dyreplankton (foraminiferer og radiolarer) viser i kontrast en kjølig temperaturanomali i midt-holosen og en trend mot varmere temperaturer i sen-holosen.
 

Varme og kalde vannmasser

Modellresultatene indikerer at mens sommeroppvarmingen var sterk nær havoverflaten under midt-holosen, skjedde det samtidig en nedkjøling av vannmassene like under. Disse resultatene viser også at oppvarmingen var begrenset til de øvre 30-75 meterne. Denne hydrografiske situasjonen (Figur 2) kan forklare avviket i de holosene temperaturtrendene basert på henholdsvis planteplankton og dyreplankton. Mens planteplankton trives i det varme overflatelaget, lever dyreplankton (foraminiferer) i kjøligere vannmasser like under det varme overflatelaget på sommerstid (juli, august og september). De relativt kjølige midt-holosene temperaturrekonstruksjonene basert på dyreplankton kan derfor forklares med tilstedeværelsen av kjølige vannmasser like under et varmt overflatelag om sommeren.
 

 
Figur 2. Modellerte pre-industrielle og midt-holosene (6000 år før nåtid) som gjenspeiler temperaturprofiler med dyp ved marine lokaliteter i det nordlige Atlanterhavet og det østlige Norskehavet.


Referanse:
Andersson, C., Pausata, F., Jansen, E., Risebrobakken, R., and Telford, R.J., 2010. Holocene trends in the foraminifer record from the Norwegian Sea and the North Atlantic Ocean. Climate of the Past, 6: 179-193.