Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Breene i Uralfjellene under siste istid

En ny oppsiktsvekkende studie viser at breene i Uralfjellene i Russland under siste istid bare var 1 km større enn de er i dag.

Studien som er gjennomført av Jan Mangerud fra Bjerknessenteret og Institutt for geovitenskap, UiB, sammen med forskere fra Russland og Canada viser at de første fjellene øst for Skandinavia, nemlig Uralfjellene i Russlandet hadde et svært annerledes klima enn norske breer. Da isbreen som dekket hele Skandinavia var på det største under siste istid – for ca. 20 000 år siden – lå brekanten i Nord-Tyskland og Polen, mer enn 800 km sør for dagens breer i Jotunheimen.

Breer i Ural i dag og under istiden
Det er i dag omlag 140 breer i Uralfjellene. Forskere har tidligere antatt at disse under istidene vokste på samme måte som andre breer på den nordlige halvkule, og derfor at de var på det største for 20 000 år siden. Det finnes morener som viser at svære breer virkelig har dekket Uralfjellene og disse morenene ble da forbundet med siste istids maksimum. Nå har Mangerud, under ekspedisjoner i et norsk-russisk samarbeidsprosjekt, kartlagt morener i Ural og datert de. Det viste seg da at morener bare en km utenfor dagens brefront er 20 000 år gamle og det er altså disse som er fra den tiden da Den skandinaviske breen var på det største, mens morenene utenfor Uralfjellene er 60 000 år gamle.

Hvordan er alderen bestemt?
Et sentralt punkt i all historisk forskning, enten det gjelder kulturhistorie eller klimahistorie, er å bestemme alderen på hendelser. Her er det benyttet en metode hvor en kan bestemme hvor lenge en stein har vært utsatt for kosmisk stråling. Store stein som breen har revet løs fra fjellet og avsatt på moreneryggene utsettes for kosmisk stråling på friske flater, det vil si at denne geologiske klokken starter på nytt. Strålingen produserer grunnstoffet beryllium i kvarts, så dette blir som et timeglass: Jo lenger steinen har vært eksponert for kosmisk stråling jo mer beryllium er det i kvartsen. Fem store stein på morenen bare en km utenfor dagens bre ga i gjennomsnitt 20 000 år, mens en rekke stein i dalen utenfor ga mer enn 50 000 år.

Store regionale forskjeller i klimaendringer
Det er altså svære regionale forskjeller i hvordan breene reagerte under siste istid, noe som betyr at det må ha vært store regionale forskjeller i klimaendringene. Dette kan sammenlignes med det vi ser når en modellerer framtidens klimaendringer; noen steder blir varmere, andre tørrere, eller våtere. Men forskjellene ble så store under istiden. Hovedforklaringen på de små breene i Ural under istiden er at det var ytterst liten nedbør. Breer vokser hvis de får mer snø om vinteren eller hvis somrene blir kaldere. Her ble somrene mye kaldere, men likevel vokste ikke breene noe særlig. I neste omgang kan en spørre om hvorfor det var så lite nedbør, og en del av forklaringen er at Den skandinaviske breen ”stjal” den nedbøren som burde dratt lenger øst.

Fotografiet viser den studerte Chernov-breen som ligger nord for Polarsirkelen i Ural. Moreneryggen like foran breen er bare et par hundre år gammel, fra det vi kaller den lille istid. Mannen står på en stein som er datert til å være 21600 år gammel, med en usikkerhet på ±1600 år. Steinen ligger på morenen fra siste istids maksimum.


Referanse:
Mangerud, J., et al., Glaciers in the Polar Urals, Russia, were not much larger during the Last Global Glacial Maximum than today. Quaternary Science Reviews (2008).