Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Debatt om havnivåstigning

Av: Helge Drange, Ben Marzeion, Atle
Nesje og Asgeir Sorteberg

Først publisert i 25 KLIMA 4-2007

I Klima 3-2007 kritiserer Arne Instanes vår framskriving
av havnivå langs norskekysten, se Cicerone 2-2007. Instanes
konkluderer med at vår framskriving er altfor høy, og bygger
sin argumentasjon utelukkende på henvisning til tabell 3 i
Summary for Policymakers fra siste rapport fra FNs klimapanel
(heretter omtalt tabell 3).

Leser en klimapanelets gjennomgang av observert og
framtidig havstigning og tilhørende litteratur, finner en
følgende:

  1. Havnivået gitt i tabell 3 inkluderer bare delvis effekten
    av isstrømmene fra de store iskappene på Grønland og i
    Antarktis. Klimarapporten sier derfor at dette bidraget
    kan øke havnivået, og følgelig verdiene i tabell 3, med
    10-20 cm eller mer, i løpet av dette århundre.
  2. Havnivåendringen gitt i tabell 3 inkluderer ikke den fulle temperaturøkningen gitt av klimamodellene. Tar
    en med hele temperaturintervallet, kan en legge til
    omlag 10 cm til verdiene i tabellen.
  3. Tabell 3 angir ikke sannsynlighetsfordelingen av framtidig havstigning. Som for framtidig temperatur økning er det større sannsynlighet for høyere enn lavere havstigning relativt den mest sannsynlige havstigningen.
  4. Nedre grense i tabell 3 på rundt 2 mm pr år gir en havstigning som er circa halvparten av den havstigningen
    vi i dag observerer (vel 3 mm per år). Med stadig
    sterkere oppvarming er det særdeles vanskelig å se at
    den nedre grensen i tabellen er representativ for framtidig
    havstigning.
  5. Fra 1960-2003 gir klimamodellene bare halvparten av observert havstigning. Grunnen til at klimamodellene
    underestimerer observert havstigning er fremdeles
    dårlig kjent, men kandidater er for langsomt varmeopptak i havet, for langsom smelting av breer på land og at smelting og dynamikken til Grønlandsisen og
    iskappen i Antarktis ikke er inkludert i klimamodellene.
    Havøkningen i tabell 3 er følgelig basert på en mye mer
    langsom havstigning enn den vi har observert siden
    1960.
  6. På samme måte som havet ikke er flatt, er avstigningen ikke jevnt fordelt på jorda. Framtidig havstigning er forventet 5-15 cm høyere hos oss enn i middel for verdenshavene mot slutten av dette århundre.
  7. Høyden av stormflo er styrt av værets virkning på havnivået. Vi kan forvente oss omlag 10 cm høyere
    stormflo hos oss i dette århundret grunnet været.

Summen av faktorene over illustrerer i klartekst at tabell
3 i FNs klimapanel verken er ment til eller kan brukes for
planlegging av ny infrastruktur langs for eksempel norskekysten. I synteserapporten fra FNs klimapanel står det
derfor følgende: ”Because understanding of some important
effects driving sea level rise is too limited, this report does
not assess the likelihood, nor provide a best estimate or an
upper bound for sea level rise”.

Bare fortsatte observasjoner av klimaet, økt forståelse av blant annet faktorene i punkt 5 og til en viss grad utviklingen av framtidig klimagassutslipp vil kunne gi hvor stor havstigningen faktisk blir i dette århundre.

Vi holder derfor fast ved at framskrivingen av havnivået langs norskekysten som beskrevet i Cicerone 2-2007 er det beste estimatet vi i dag kan gi, det vil si vel 70 cm havstigning langs sør- og vestlandskysten, rundt 60 cm havstigning i Nord-Norge og 40 cm havstigning innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. Disse tallene gjelder for år 2100 relativt til år 2000 og tar høyde for at landet hever seg. For stormflo kan en legge 10 cm til disse tallene (se punkt 7 over).