Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Det gjenstridige klimaproblemet

Forskningsleder Simon Neby, Uni Research Rokkansenteret. (Foto: Andreas R. Graven)

Det gjenstridige klimaproblemet

På Bjerknesdagen skal forskningsleder Simon Neby ved Uni Research Rokkansenteret kommentere dokumentarfilmen Spaceship Earth, og innlede til diskusjon om hva som påvirker handlingsmønstre og handlekraft​. 

Årets program om ettermiddagen 28. september starter altså med nevnte dokumentarfilm, en kortversjon av den for å være helt nøyaktig.

Og deretter følger fem populærvitenskapelige foredrag, ett av dem ved Neby med tittelen Hvorfor gjør vi ikke noe når vi vet?

Spaceship Earth oppgis å være en poetisk og inspirerende affære. Filmen ser nærmere på hva som skal til for at vi mennesker utvikler en ny bevissthet rundt jordkloden – så langt det eneste kjente levelige stedet i universet for Homo sapiens

I tillegg til Simon Neby møter du Bjerknesforskere fra UiB, Uni Research og Havforskningsinstituttet som skal fortelle hva vi har lært om menneskets påvirkning på jorden – og hvordan menneskeheten styrer den eneste planeten vi har.

Se hele programmet for Bjerknesdagen 2016 her.

Det tilsynelatende evige spørsmål om hvordan vi kan endre kurs, blir også stilt.

– Vi har ikke alle svarene, men et nøkkelord er kapasitet. Både enkeltmennesker, organisasjoner og myndigheter må ha kapasitet til faktisk å gjennomføre endringene de ønsker å få til. For eksempel å ha kapasitet til å velge sykkel framfor bil til jobb, noe så enkelt som dét for den enkelte av oss, sier Neby.

– Samtidig er økonomiske drivere, reguleringer og andre forhold utenfor ens egen kontroll viktige både for enkeltmenneskers, bedrifters og offentlig sektors handlingsmønstre, det må vi bare erkjenne, fortsetter han. 

Klimautfordringene: tverrsektorielle problemer

Neby synes dokumentaren Spaceship Earth går inn som del av en slags større endetidsfortelling:

– En del av utfordringen med å innføre tiltak som kan redusere klimapåvirkningen, og få både land, myndigheter og enkeltmennesker til å slutte opp om dem, er prognosene som forteller at det bare blir verre uansett. Med et slikt fokus har klimaendringene blitt en fortelling med et deterministisk, nesten religiøst preg.  

– Dermed blir noen av det viktigste å formidle at det likevel er mulig å utgjøre en forskjell. I avstanden mellom det vi vet og kan si om klima, og kunnskapen om hvordan vi kan endre vår påvirkning på klimaet, er mye ugjort, sier Neby.

Handlinger som kan påvirke vil være alt fra verdivalg og praktiske handlinger enkeltpersoner gjør i hverdagen, til den andre enden med politikken nasjonalt og internasjonalt - med lovgivning og forhandlinger om klimaavtaler.

– Klimautfordringene representerer tverrsektorielle problemer, det vi kaller et gjenstridig problem, med mange sektorer og mange nivåer inkludert, sier Neby.

Han mener handling basert på enkeltmennesker og mindre aktører kan være noe lettere å få i gang, men at slik handling er vanskelig å skalere opp slik at det får det får konkret effekt.

Motsatt kan det være stort potensial for effekt i politiske grep, men her er det store problemer med å komme til enighet og en lang rekke barrierer mot god implementering av tiltak.

Betydningen av samfunnsvitenskap på klimafeltet

Neby er statsviter og sier at samfunnsvitenskapens inntreden på klimafeltet er viktig, fordi den kan fortelle noe om hvordan den naturvitenskapelige kunnskapen faktisk kan anvendes.

​– Vi i Uni Research Rokkansenteret deltar nå i flere klimaprosjekter der er vi samarbeider med Uni Research Klima, som i Hordaklim, Hordaplan og R3, sier han.

Den samfunnsvitenskapelige komponenten i et slikt samarbeid handler om å gjøre naturvitenskapelig kunnskap anvendelig i konkrete beslutningsprosesser, for eksempel i kommuner eller i private foretak.

– Prosjektet Hordaklim viser blant annet at variasjonen i nedbør kan være stor innenfor korte distanser. Dermed får dette mye å si for planlegging av arealbruk, slikt som planprosesser i kommunene som skal behandles både politisk og faglig, sier Neby. 

Neby og kollegene ved Uni Research Rokkansenteret skal følge utviklingen av konkrete klimatilpasningstiltak hos beslutningstakere av ulike typer.

– Slik kan det utvikles caser i et sett kommuner eller andre aktører, som andre kan dra nytte av senere. Det handler om å forstå hvordan ting foregår. Vi kan ikke love konkrete løsninger, fordi vi her snakker om prosesser og strukturer som er avhengig av politikk, og ikke bare av forskning.

– Men vi kan love at vi vil forstå mer, og at vi kan formidle denne forståelsen til brukerne og de som produser klimakunnskapen, sier Simon Neby.