Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Et fyrtårn innenfor klimaforskning

Bjerknessenteret for klimaforskning feirer at de har kommet halvveis som Senter for fremragende forskning. Planene for fremtiden er store.

Av: Jill Johannessen

I år er det fem år siden Bjerkessenteret fikk status som Senter for fremragende forskning, noe som innebærer cirka 20 millioner i årlige overføringer fra Norges forskningsråd.

- Uten finansiering fra forskningsrådet ville det ikke vært mulig å bygge opp et samlende forskningsmiljø for klima i Bergen, sier Eystein Jansen. Dette har gjort oss mer konkurransedyktig og vi har klart å hente inn mange nye prosjekter og forskningsteam med stor bredde. Nå gjelder det å finne løsninger som gjør at vi kan beholde og styrke det gode miljøet for klimaforsking i Bergen.

Bjerknessenteret har siden starten i 2002 vært inne i en positiv utvikling og har på kort tid etablert et forskningsmiljø som begynner å bli kjent både nasjonalt og internasjonalt.

- Vi har vært igjennom en oppbyggingsfase hvor vi har gjort viktige faglige fremskritt. Den siste tiden har vi hatt flere artikler i de mest anerkjente internasjonale tidsskriftene, som Science og Nature, sier Bjerknesdirektøren. Han er overbevist om at de neste årene vil komme mange spennende forskningsresultater fra senteret.

Klimasammenslåing
Det er enighet om å samle Nansensenteret og store deler av den klimaforskning som drives i Bjerknessenteret under Unifob i et nytt og større klimasenter. Det foregår nå konkrete forhandlinger om hvordan dette skal gjøres og en avtale forventes ferdig før jul. Å samle forskerne i ett bygg har lenge vært et savn for å kunne utvikle godt integrerte fagmiljø.

- Et slikt nytt senter vil kunne bli et fyrtårn innen klimaforskning, hevder Jansen. Med over 100 ansatte under ett tak vil klimaforskningen i Bergen bli det klart dominerende nasjonale kompetansemiljøet på feltet.

Bak sammenslåingen ligger ønsket om å sikre langsiktig offentlig finansiering når SFF-midlene tar slutt i 2012. Sammen med bidrag fra næringslivet vil dette kunne sikre at dagens aktivitetsnivå opprettholdes og styrkes.

- Det bør også kunne bli et sted for knoppskyting av nye bedrifter og lokalt ressurssenter for lokal forvaltning og næringsliv, sier Jansen

Enormt klimafokus
Oppmerksomheten mot klimaendringer har økt enormt det siste året, noe Bjerknessenteret har fått føle. Antallet medieoppslag er doblet siden i fjor og mer enn tredoblet siden 2005. Bjerknessenterets sentrale rolle, med Eystein Jansen i spissen, i FNs klimapanel siste hoveddrapport har hatt en betydelig innvirkning på senteret.

- Betydningen av å ha vært tungt inne i dette arbeidet kan ikke undervurderes. Det har gitt oss både større bredde og synlighet, meddeler Jansen. Han er koordinerende hovedforfatter på den første delrapporten om det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringer.

- Trenger bedre klimamodeller
Direktøren er stolt av å ha vært et av fire forskningssentre i Europa og eneste i Norden som har bidratt med globale klimasimuleringer til FNs siste klimarapport.

- Vi har dyktige forskere på modelleringssiden og kommer til å legge vekt på å videreutvikle de globale modellene ved å integrere både karbonkretsløpet og undersøkelser av naturlige klimavariasjoner. Men det er omfattende og kostbart å utvikle og drifte klimamodeller. Vi er derfor avhengig av stabil finansiering fra staten for å kunne fortsette med dette.

Siden den industrielle revolusjon har naturen tatt opp omtrent halvparten av CO2 utslippene, hvor havet har tatt opp cirka 30 % og vegetasjon på land cirka 20 %. Målinger tyder på at havet begynner å bli mettet med CO2 og vil derfor ta opp mindre av menneskeskapte CO2 utslipp i fremtiden. Med andre ord vil en større del av CO2 utslippene bli værende i atmosfæren og forsterke oppvarmingen.

- For å kunne beregne betydningen av slike tilbakekoblingsmekanismer trenger vi bedre kunnskap om karbonkretsløpet, samt havsirkulasjon og sjøisdekket. Ved å kjøre ulike modeller bakover i tid, koblet med paleoklimadata, kan vi få sikrere scenarioer fremover i tid, forteller Jansen.

 

Illustrasjonen viser atmosfærens fuktighet som hvite farger og nedbør som rosa farger. Mye av fuktigheten som dannes i tropene fraktes langt mot nord eller sør før den faller ned som regn. Animasjonen bygger på data fra høsten 2005, inkludert den tropiske orkanen Katrina New Orleans som forårsaket ekstremnedbør på Vestlandet. Animasjonen er laget av Nansensenteret på oppdrag fra Vil Vite senteret, hvor live animasjon kan sees. Kan også sees på yr.no her.

Klimaeffekter og tilpassing
Med de varslede globale klimaendringene har det oppstått behov for å vite hvordan klimaendringene vil slå ut regionalt og lokalt, slik at både lokale myndigheter, forvaltning og næringsliv kan vurdere sårbarhet og tilpasse seg den nye virkeligheten. Dette skaper nye brukergrupper og et annet sett forventninger til forskningen enn tidligere. Uansett utslippskutt vil vi få omfattende klimaendringer de neste tiårene, og som vil slå inn på en rekke samfunnsområder og politikkutformingen for disse.

- Vi ønsker å imøtekomme disse behovene ved å utvide virksomheten. Tanken er å kunne utvikle regionale, brukerrettede analyser og fremtidsscenarioer, noe som er helt nødvendig om en skal kunne redusere sårbarheten for klimaendringene. Kommuner, fylkeskommuner, kraftselskaper, forsikringsbransjen er noen slike brukergrupper. Vi ønsker også å kunne bistå nasjonale myndigheter og ikke minst norsk bistandshjelp for å gi dem et grunnlag for hvordan klimaendringene vil virke inn på utviklingsland som er mye mer sårbare enn her hos oss, fortsetter han.

Jansen understreker at en slik utvikling er helt avhengig av at den akademiske forskningen på området holder topp internasjonalt nivå.
 

 

Ekstremnedbør i Bergen. 29. august 2005 rammet den tropiske orkanen Katrina New Orleans, som noen dager senere førte til et voldsomt regnvær i Bergen. Regnet utløste et jordskred som raserte boligområdet Hatlestad terasse i Fana. 

Feirer med kunst og klima
Bjerknesdagene er i hovedsak et internt fagseminar hvor forskerne legger fram høydepunkter fra forskning siste året, men har også et par godbiter for folk utenifra. Tirsdag 27. november har Bjerknessenteret invitert Peter Lemke som er med i FNs klimapanel til å holde et hovedforedrag på Vil Vite senteret. Han er ekspert på sjøis og utbredelsen av sjøis og isbreer, som har vært et hett og høyaktuelt tema siste halvåret med rekordlav sjøisutbredelse i Arktis. Samtidig er det oppdaget at sjøisutbredelsen i Antarktis er større enn før.

På programmet står også avduking av en installasjon laget av professor og kunstner Charlie Hooker. Installasjonen som har fått navnet ”Timeline” er et kunstverk som binder 11 000 år med klimadata funnet i en sedimentkjerne fra en norsk innsjø med dagens kosmiske strålingsaktivitet som bombarderer kloden vår. Installasjonen bruker effekten av disse usynlige radioaktive partiklene til å lage live rytmer fra to trommer som er plassert på hver sin side av sedimentkjernen. Vil du vite mer kom å sjekk den ut rett etter Lemke sitt foredrag kl. 17.15 på Vil Vite senteret.

Last ned progrmmet her.