Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Følger opp 85 år gammel forskningstradisjon

Når Svein Østerhus reiser til Antarktis like før jul, er det for å følge opp klimaforskning som startet allerede i 1928.

Av Camilla Aadland, Uni Research

Utsetting og opptak av rigger i islagte områder er krevende arbeid. Foto fra tidligere tokt i Antarktis. Foto: Svein Østerhus

 

 
19. desember drar forsker Svein Østerhus i Uni Research på sitt tiende tokt til Antarktis. Først i mars en gang vender han hjem igjen til Norge.

- Det blir julaften på norske Bouvetøya, verdens mest avsidesliggende ubeboelige øy, sier Østerhus.
Men det er selvsagt ikke julefeiring som gjør at Østerhus skal tilbringe vinteren så langt sør som man kan komme. Målet med toktet er å finne ut enda mer om hva klimaendringene vil bety for isen i Antarktis og dermed hvor mye havet kan komme til å stige.


Måleinstrumenter
- Dette er en fortsettelse av forskning som startet i 1928. Da deltok Håkon Mosby fra Geofysisk institutt på Norvegia-ekspedisjonen. Han gjorde oppdagelser som førte til at han utviklet teorier om at isbremmene spilte en viktig rolle i å danne det kaldeste og tyngste vannet i verdenshavene. Disse teoriene har lagt føringer for vår Antarktis-forskning og ført til en rekke ekspedisjoner for å utføre målinger i Weddellhavet, forteller Østerhus.

Selv skal han på et tysk tokt til Weddellhavet med en båt som heter Polarstern.
- Der skal jeg vedlikeholde og sette ut måleinstrumenter, som måler havstrømmer, temperatur, salt og oksygeninnhold, slik at jeg kan videreføre en lang klimatidsserie vi har satt ut i verdens kaldeste hav, forklarer Østerhus.

Svein Østerhus forlater kontoret for å gjøre målinger i verdens kaldeste hav. Foto: Camilla Aadland



Kan bli dramatisk
Weddelhavet er en stor bukt i Sørishavet, mellom Dronning Maud Land og Antarktishalvøya. Den sørligste delen av bukten er dekket av en stor isbrem, kalt Filchner-Ronne isbrem, som er like stor som Nordsjøen.

- Så langt ser vi ingen forandringer i vår måleserie, som går tilbake til 70-tallet. Det er dønn stabilt. Men klimamodellene sier at her vil det skje noe dramatisk, sier Østerhus.
Mens sjøisen krymper i Arktis, øker den i Antarktis. Akkurat nå er den på det høyeste som er observert.
- Men modellene sier at den vil minke. Sjøisen i Weddellhavet vil skrumpe, noe som vil gi økt sirkulasjon av havvann. Dermed vil det gå mer varmt vann inn i den enorme isbremmen. Modellene viser at i løpet av 50 år kommer avsmeltingen av isbremmen til å øke fra 20 cm i året til fire meter i året. Det er veldig dramatisk, sier Østerhus.


Havnivået vil stige
Årsaken er at isbremmen, som flyter på havet, holder innlandsisen oppe på land. Dersom den smelter, vil mer av innlandsisen komme ut i havet og havnivået stige.

- Mitt mål er å utføre målinger der i 50 år til, sier Østerhus (60) med et smil.
Østerhus har målt havvann helt ned til -2,6 grader Celsius, noe han selv kaller en verdensrekord. Den fant han ved å bore seg gjennom 1000 meter tykk is, og måle havvannet under der.
Neste år skal han tilbake og måle vannet under isbremmen ved å bore hull i isen.
– Målingene vi gjør gir oss lange klimaserier, som igjen gir oss bedre forståelse for hvilken rolle en flytende isbrem spiller i havklima og havsirkulasjonen. Vi må forstå denne vekselvirkningen for å kunne vite hvordan isdekket i Antarktis vil reagere på endringer i klima. For å kunne forstå hva som kommer til å skje, må vi ha en god forståelse av situasjonen i dag. Det er gjort veldig få målinger i dette området, sier Østerhus.
 

Østerhus har pakket en stor container full av måleutstyr som skal forankres i Antarktis. - Suksessen vi har hatt med våre Antarktis-målinger henger nøye sammen med at vi har et tett samarbeid med lokal industri som hjelper oss med å utvikle egnet måleutstyr, sier han. Foto: Svein Østerhus