Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Amandine Tisserand, Evangeline Sessford og Sarah Berben deltok alle på ice2ice-toktet sommeren 2015. Filmen følger masterstudenten Ida Olsen, som er med ut i De nordiske hav for å hente opp sedimentkjerner til videre forskning. Filmen er redigert av Frode Ims ved Kommunikasjonsavdelingen UiB. Illustrasjoner er av Amandine Tisserand,  mens Sarah Berben og Evangeline Sessford filmet og intervjuet ute på havet. 

Fortiden skrevet på havets bunn

Å dra til sjøs for å finne, hente ut og lese havets fortid. 

I kjelleren på Realfagbygget oppe på Nygårdshøyden i Bergen, finnes 80 kvadratmeter med lange rør. De inneholder leire, sand og ørsmå fossiler. Alle disse rørene er svært verdifulle for oss forskere – de inneholder viktig informasjon om vårt tidligere klima.

Evangeline Sessford, UiB and Bjerknes Centre 2015
Evangeline Sessford, ph.d-student i ice2ice-prosjektet ved Universitet i Bergen og Bjerknessenteret. Foto fra toktet. 

Fossilene kommer fra bittesmå skalldyr som levde i havet, og som sank ned til havets bunn da de døde. Over tid har leire og skallrester fra små organismer  blitt avsatt på havbunnen, lag for lag, år etter år.  De blir avsetninger på havbunnen som i separate lag forteller en historie lik sidene i en bok, der historiens begynnelse ligger nederst, og de siste sidene helt i det øverste laget av havbunnen.

Mer presist forteller disse avsetningene av leire, sand og mikro-organismer om endringer i temperatur, saltholdighet og sjøis fra den fjerne fortiden, lenge før vi begynte  med observasjoner eller å bruke satellitter i forskningen. Avsetningene i havet kaller vi marine sedimenter, og de inneholder et utrolig aktivt arkiv og fortelling om havets historie.

Det er opp til oss å åpne boken og lese sidene om historien til jordens hav. Det er det vi tre jobber med akkurat nå i laboratoriene våre, med helt ferskt materiale med avsetninger som er hentet fra havbunnen øst for Grønland.

Å finne historien

Amandine Tisserand, Uni Research and the Bjerknes Centre 2015
Amandine Tisserand, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret

Sommeren 2015 mønstret vi på forskningsskipet G.O. Sars og satte kursen vestover, ut i  Grønlandshavet. Oppdraget var å hente ut sedimentkjerner som vi kaller dem, mange nok til å sette sammen en historie som strekker seg flere titusen år bakover i tid.

Det overordnede målet med forskningstoktet vårt er å forsøke å avdekke mysteriene som gjemmer seg bak navnet Dansgaard-Oeschger sykluser. Slike episoder oppstod under den forrige istiden og er knyttet til kraftige temperaturøkninger, opp til 15 °C på Grønland og fant sted i løpet av bare 10-15 år.

Når vi skal gjenskape lange, kontinuerlige arkiv over marine sediment, tar vi et langt plastrør og senker det nedover i vannsøylen, helt til det møter havbunnen. Med tunge vekter på en prøvetaker, presser vi røret 20 meter nedover i sedimentene. Vi fanger lagene av avsetninger i nøyaktig samme rekkefølge som de lå i på havets bunn. Det lange tynne røret med marine sedimenter, kaller vi forskere en sedimentkjerne. Vel om bord på skipet, blir disse kjernene delt opp i seksjoner og delt i to på langs. Når vi åpner den, ser vi tydelige striper i ulike farger og bredder. Heldigvis kan vi undersøke dem med analysemetoder som ikke ødelegger avsetningene.

 

Å hente ut historien

Vel tilbake i Bergen etter en suksessfull sesong ute i feltet, vil den ene delen av sedimentkjernen bli undersøkt og gjennomgått av studenter og forskere. Fra sommerens kjerner er noe av informasjonen allerede hentet ut!

Sarah bruker aske fra vulkanutbrudd i fortiden for å koble tidspunktet mellom sedimentkjernene og forstå kronologien i endringene i havet. Evangeline har målt saltholdighet og sirkulasjonsendringer i sjøvannet ved overflaten og i dypet. Mens Amandine undersøker forholdet mellom magnesium og kalsium – dette forholdet bruker hun til å finne temperaturen i vannet i fortiden.

Sediment cores give us clues on the past. Illustration: Amandine Tisserand
Sedimentkjerner avdekker fortiden. Illustrasjon av Amandine Tisserand. 

 

Å lære av historien

Sarah Berben, Uni Research and Bjerknes Centre 2015
Sarah Berben, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret.  

Å studere havets fortid er et verktøy for å lære mer om jordens stadig endrende klima, hvordan klimasystemet fungerer og de miljømessige betydningene.

Når jorden i dag opplever en global oppvarming og mange spørsmål gjenstår om framtiden, kan fortidens klimaendringer hjelpe oss med å forstå klimasystemet. Et eksempel er et spørsmål om hvor høyt kan CO2-nivået i atmosfæren gå uten å skape ødeleggende endringer i globalt klima, som havnivåstigning, smelting av is, og endrede nedbørsmønster?

På klimatoppmøtet COP21 i Paris i desember, kom man til en generell enighet om å holde den globale oppvarmingen under 1,5 °C innen dette århundret. Med dette målet i tankene kan vi undre oss over hva som kan skje dersom vi en oppvarming på femten grader igjen skulle inntreffe. Om vi får mer kunnskap om disse fortidshendelsene og særlig om hva som utløste dem, vil det bli mulig å forbedre våre framskrivinger av hvordan jordens klima kan endres i framtiden. Det er en av grunnene til at vi må lete i ti tusen år gamle avsetninger. Vi leter etter hvordan endringer i havet og sjøisen påvirket klimaet i fortiden.

 

Mer om Dansgaard-Oeschger hendelser og ice2ice-prosjektet: 

Ice2Ice 2016 from UiB - Universitetet i Bergen on Vimeo.

 

Følg ice2ice-prosjektet på nett: ice2ice.eu og på twitter: #ice2ice