Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Havet - den største trusselen

Et høyere havnivå kan utgjøre den største trusselen ved den globale oppvarmingen vi er inne i, skriver Sigbjørn Grønås.

Kronikk av Sigbjørn Grønås, professor i meteorologi ved Geofysisk institutt, UiB, og tilknyttet Bjerknessenteret.

Om en ikke regner med bidrag fra smelting av de store iskappene ved polene, anslås økningen i havnivået til 30-40 cm per hundreår i gjennomsnitt for en tid framover, vesentlig på grunn av at havet utvider seg når det varmes opp. Dette er trolig ikke avskrekkende tall for vårt land, men skremmende med tanke på mange flate områder i verden. Flere klimaforskere finner det imidlertid sannsynlig at Grønlandsisen, som alene utgjør 7 m i havets nivå, kan smelte på sikt om ikke den globale oppvarmingen dempes. Forskere ved NASA, USA, mener således at om ikke dagens markante økning i utslippene av klimagasser stoppes innen ti år, kan vi ikke unngå en stigning i havets nivå på langt over en meter per hundreår.

Havets nivå stiger allerede litt år for år og stigningen er økende. Gjennom de siste ti år økte den gjennomsnittlige vannstanden cirka 3 mm per år. Største bidraget til økningen skyldes at havet ekspanderer når det varmes opp. Observasjoner viser at temperaturen i verdenshavene har økt ned til dyp på minst 3000 m. Havet har slik tatt til seg det meste av den ekstra varmen som er tilført klimasystemet ved økt menneskeskapt drivhuseffekt. Det nest største bidraget skyldes smelting av snø og isbreer. Her skilles det mellom smelting av isbreer utenfor polområdene og smelting fra de store iskappene ved polene.

Av isen over polområdene er det isen på Grønland og i Vest-Antarktis som i første omgang kan smelte. Foreløpig tilsvarer smeltingen fra disse områdene bare omtrent en halv millimeter i havets nivå per år.

Anslag for økning i havnivået i tiden som kommer regnes ut på grunnlag av global oppvarming beregnet i klimamodeller. Anslagene varierer naturlig nok noe etter det scenariet fra FNs klimapanel IPCC som legges til grunn for framtidig utslipp av klimagasser, men ikke svært mye. Scenariet med størst reduksjon av utslippene gir cirka 30 cm hevning i havnivået de neste hundre år, dvs. en fortsettelse av den takten som observeres i dag. Et scenario uten reduksjoner i de globale utslippene de første 50 årene, gir omtrent 20 cm større økning. Jeg vil tro at det mest sannsynlige anslaget er en hevning mellom 30 og 40 cm. Ekspansjon av havet vil stå for cirka to tredeler av økningen. Dagens anslag spriker mindre enn anslagene IPCC ga i sine rapporter fra 2001 og er også litt mer moderate.

Selv om konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stabiliseres på et visst nivå innen 2100, vil økningen i havets nivå øke ytterligere i flere hundre år på grunn av langsom temperaturøkning i havet. Avhengig av stabiliseringsnivået for klimagassene kan økningen til sammen bli rundt en meter over denne tiden.

Anslagene over har ikke med bidrag fra eventuell smelting fra de store iskappene i polområdene. Enkle overslag basert på målinger gjennom de siste ti årene antyder at anslagene må økes med cirka 20 prosent om smelting fra iskappene på Grønland og Vest-Antarktis tas med. Men enkle anslag om dette kan vise seg å være helt urealistiske.

Paleoklimatologene som studerer fortidens klimaendringer, finner at under den siste mellomistid, for cirka 125 000 år siden, var global temperatur cirka en grad høyere enn i dag og havnivået mellom 4 og 6 m høyere. Det fins selvsagt usikkerhet i slike anslag, dvs. at tallene kan være både mindre og større enn anslått. Videre finner en at det meste av økningen i havnivået kom fra smelting av isen på Grønland. Om takten i dagens observerte økning i global temperatur fortsetter i hundre år, blir oppvarmingen 2 grader. Da blir global temperatur etter alt å dømme høyere enn i siste mellomistid da store deler av Grønlandsisen smeltet.

Videre finner paleoklimatologene at for 3 millioner år siden var global temperatur cirka 2 til 3 grader høyere enn i dag og havnivået mellom 25 og 35 m høyere. Anslagene for økning i global temperatur for de neste hundre år varierer naturlig nok etter scenariene for utslipp. IPCCs scenario med mest radikal reduksjon i utslippene gir en økning på 1,7 grader, altså litt under dagens observerte økning. Om økningen i utslippene derimot fortsetter som nå i 50 år til, anslås økningen i global temperatur å bli 3 grader eller mer. Mange mener at et utslippsscenario mellom disse to scenariene er det mest sannsynlige. Det gir en temperaturøkning mellom to og tre grader, dvs. en global temperatur som trolig blir som for 3 millioner år siden da smeltingen i polområdene var så stor.

Den paleoklimatologiske forskningen tilsier altså at den globale oppvarmingen på sikt kan gi langt høyere havnivå enn i overslagene uten smelting fra de store iskappene ved polene. Vi vet ikke når hevingen i vannstanden eventuelt kan komme. I tidligere tider har vi eksempler på at oppvarmingen og hevingen av havnivået kom samtidig, og vi har eksempler på at hevingen kom flere hundre år etter oppvarmingen. Siste gang store iskapper kollapset var for 14 000 år siden da havnivået i gjennomsnitt økte med en meter per 20. år gjennom flere hundreår. Meningene er delte om smelting av de store iskappene vil få betydning de første hundre år. Den kjente forskeren James Hansen, NASA, USA, mener havnivået vil øke med en meter fram til 2100 om ikke klimautslippene reduseres drastisk.

Hansen og hans medarbeidere ved NASA, USA, er forskerne som sterkest har pekt på faren for at iskapper som Grønlandsisen kan smelte (se artikkel av Grønås i Cicerone 5/2006). Denne forskningsgruppen mener at storstilt smelting av Grønlandsisen kan settes i gang for all global oppvarming større enn 1 grad de neste hundre år. Merk at en grads oppvarming er mindre enn det noen av IPCCs utslippscenarier vil gi.

Forskerne mener derfor at verden må gå inn for radikale reduksjoner i utslippene slik at oppvarmingen bare blir 1 grad, dvs. en demping av den takten i temperaturøkningen som observeres i dag. NASA finner at en oppvarming på bare 1 grad vil kreve at veksten i utslippene, som i dag er over 2 prosent i året på global basis, må stoppes innen ti år. Dette representerer en formidabel utfordring for verdenssamfunnet og en skjerping i forutsetningene som Lavutslipputvalget la til grunn for deres forslag til tiltak for å redusere utslippene i vårt land med 50 til 80 prosent innen 2050.

Tidligere publisert i Bergens Tidende, 16.12.06