Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Havet fjerner CO2, men brukere av havet må ta kostnadene

Ny rapport om klimatilpassing tar ikke hensyn til havforsuring. Surere hav på grunn av øket CO2 innhold vil kunne få fundamentale effekter på marint liv, hevder forfatterne.

Av: Peter M. Haugan og Richard Bellerby, Bjerknessenteret og Geofysisk institutt, UiB.

Det regjeringsnedsatte Klimatilpasningsutvalget er nå halvveis med å utrede tilpasning til klimaendringene som skapes av utslipp av drivhusgasser, primært CO2. Havforsuring på grunn av øket CO2 vil kunne ha fundamentale effekter på marint liv, og dermed fiskeri og turisme og andre viktige næringsveier for Norge. Underlagsrapporten ”Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge” som nå ligger på nettsiden til utvalget sier imidlertid nesten ingenting om havforsuring og har overhodet ikke tatt denne effekten med i sitt oppsummeringskapittel. Dette er en meget grov mangel. Vi henstiller til utvalget om å ta havforsuring på alvor i sitt videre arbeid.

Havets opptak av CO2 utgjør på kort sikt rundt en tredjedel av de årlige utslippene til atmosfæren. Etter hvert som havet kommer i likevekt med en atmosfære med øket CO2 vil rundt halvparten av de totale utslippene være tatt opp i havet etter hundre år, og mer enn 80% etter tusen år. Det er anslått at kostnadene ved å redusere utslippene slik at vi får et klimamessig forsvarlig nivå av CO2 i atmosfæren er på 1-2 prosent av verdens totale brutto nasjonalprodukt. Havets innsats med opptak av CO2 kan derfor verdsettes til 0.5-1 prosent av verdens nasjonalprodukt. Dette er en formidabel CO2-fjerning, til beste for verdens klima og ingen betaler for den!

Men havets opptak av CO2 kommer ikke uten kostnader for dem som bruker havet. Havforsuring vil stoppe all vekst av korallrev i norske farvann i løpet av dette århundret. Korallrevene som nå er fredet for fiske og annen aktivitet vil gradvis dø og forsvinne ettersom den naturlige nedbrytningen ikke motvirkes av ny vekst. Havets økosystem mister dermed noen av sine oppvekstområder. Også andre organismer enn korallrev vil få problemer, inkludert alle med kalkskall. I USA er det anslått tap i skalldyrmarkedet på flere milliarder dollar og negative konsekvenser for vanskeligstilte områder hvor slik fangst er en viktig del av næringsgrunnlaget.

Rundt om i hele verden har det de siste årene vært en stigende forståelse av alvoret forbundet med havforsuring. Temaet er satt på den forskningspolitiske agenda av bl.a. European Science Foundation og flere vitenskapsakademier. Engasjementet fra marine miljøforskere er globalt og omfattende fordi man ser at menneskeheten er i ferd med å ødelegge noe av den viktigste felleseiendommen vi har, nemlig havet.

Norge har mye å tape ved fortsatt havforsuring. Det må være et helt sentralt element i norsk klimatilpasning å utrede hva som vil skje med norsk havbasert næring når forsuringseffektene kommer. Hvis kostnadene ved havforsuring for alvor blir avklart, vil det kanskje gå opp for flere hvor viktig det er å få bukt med de globale CO2-utslippene.

Klimakrisen som kommer på land er bare en del av CO2-krisen. Havforsuring er den andre delen, og den kan være like viktig både i Norge og globalt. Handling trengs nå siden den pågående forsuringen vil ha effekt i mange århundrer fremover.

Se også artikkel i Aftenposten 25.10.09