Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Horisontal transport dominerer karbon i De nordiske hav

Den dominerende utvekslingen av karbon i de nordiske havområdene skjer via havstrømmer over Grønland-Skottlandsryggen. Den horisontale transporten av karbon dominerer totalt i forhold til opptaket fra atmosfæren i de nordiske havområdene.

I en ny studie publisert i tidsskriftet Global Biogeochemical Cycles, - og anbefalt fra Nature Geoscience i novemberutgaven, presenterer Emil Jeansson og kolleger ved Bjerknessenteret et budsjett for karbon i De nordiske hav. Havområdene som binder sammen Nord-Atlanteren med Polhavet, er av stor betydning for dannelse og transformering av vannmasser. I tillegg har havområdet en stor betydning for transport av karbon til indre deler av både Nord-Atlanteren og Polhavet.

Figuren viser nettotransporten av total karbon i de forskjellige åpningene til De nordiske hav. Den totale nettotransporten man får når man summerer alle inn- og uttransporter er ‘net’-termen i midten av figuren; den negative tegnet viser at det er en horisontal nettotransport ut av De nordiske hav. For å balansere budsjettet kreves et opptak av CO2 fra atmosfæren av samme størrelse. Figur: Emil Jeansson

 

 

 

 

Ved å kombinere nye karbondata med dagens kunnskap om transport av vannmasser inn i og ut av De nordiske hav, har Emil Jeansson og kolleger ved Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen, beregnet det nåværende budsjettet for karbon i disse havområdene.

Transport av karbon
Resultatene tyder på at 12.3 Gt (Gt = milliarder tonn) transporteres inn i regionen årlig og at 12.5 Gt eksporteres ut. For å balansere budsjettet kreves et opptak av karbondioksid (CO2) fra atmosfæren på 0.2 Gt hvert år. Dette viser at tilførselen av karbon til de Nordiske hav helt domineres av transport av vannmasser, hovedsakelig atlantisk vann.

Disse vannmassene får mye karbon tilført via utveksling med atmosfæren lengre sør, indirekte er derfor opptaket fra atmosfæren av stor betydning for De nordiske havområdene.
 

 

 

Figuren viser fordelingen av antropogent karbon (Cant) i de forskjellige åpningene fra De nordiske hav. Forkortningene (engelsk) står for vannmasser og geografiske steder: AW-Atlantvann, DS-Danmarkstredet, DW-Dypvann, FSC-Færø-Shetlandkanalen, IFR-Island-Færøryggen, MAW-Modifiert Atlantvann, NCC-Norske kyststrømmen, OW-Overflødsvann, PW-Polarvann. Figur: Emil Jeansson



Fra overflaten til dyphavet
Resultatene viser også at det er en årlig transport på 0.09 Gt - 90 millioner tonn - av menneskeskapt karbon (beregnet overskudd av karbon i forhold til naturlig karbonsyklus), fra De nordiske hav til de dype delene av Nord-Atlanteren.

Dette “ekstra” karbonet vil nå transporteres rundt verdens hav i opp til flere hundretalls år som en del av den globale havsirkulasjonen. Dette er en svært viktig transportvei for å fjerne CO2 fra atmosfæren til dyphavet og gjennom dette dempe den potensielle globale oppvarmingen fra forbrenning av fossilt brensel og “land-use change”.

                 

Referanse
Jeansson, E., A. Olsen, T. Eldevik, I. Skjelvan, A. M. Omar, S. K. Lauvset, J. E. Ø. Nilsen, R. G.J. Bellerby, T. Johannessen and E. Falck, 2011, The Nordic Seas carbon budget: Sources, sinks and uncertainties. Global Biogeochemical Cycles, doi:10.1029/2010GB003961, In press.

   

Forsidefoto: Emil Jeansson