Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Diskobukta, eller Qeqertarsuup tunua som den heter på grønlandsk, får isfjell fra Jakobshavnbreen, som er en av de breene i verden som beveger seg raskest. Noen av isfjellene beveger seg inn i Davisstredet, men ganske mange går på grunn før de kommer så langt. Når isfjellene står fast i bunnen, vil bølger skjære seg inn i dem, og de vil vanligvis gå i oppløsning før de rekker å drive videre. De mørke, nesten svarte strendene skyldes de unge, vulkanske bergartene på Diskoøya (Qeqertarsuaq). Foto: Øyvind Paasche

I polarfronten

I 2016 kunne du møte Bjerknesforskere i De nordiske hav, på Grønland og i Antarktis. Av våre 210 publiserte artikler i 2016, handler bemerkelsesverdig mange om polarområdene. 

Body

Forskere fra Universitetet i Bergen er de sjuende mest siterte blant de 170 største forskningsinstitusjonene som driver med arktisk forskning, ifølge en ny studie foretatt på oppdrag fra University of the Arctic. Blant de norske institusjonene ligger UiB øverst på listen, både hva angår antall siteringer og antall publikasjoner innenfor arktisk forskning. Bjerknessenteret er en del av dette. 

I fronten av polarforskningen er ny kunnskap vanskelig å oppnå, men kritisk å få. Vi vet nå at endringer i polarområdene ikke bare påvirker områdene over 65 grader nord og sør, men også lavere breddegrader. Sammenhengen mellom polarklimaet og klimaet i andre deler av verden har lenge vært undervurdert, og det blir mer og mer klart at kunnskap om klimasystemet som helhet som oftest er en forutsetning for å forstå lokale observasjoner. 

Gitt de tøffe omgivelsene i Arktis og Antarktis, er utstrakt samarbeid med andre institusjoner og nasjoner helt nødvendig for å komme noen vei. Bjerknessenteret samarbeider med universiteter og forskningsinstitutter globalt, og vi tiltrekker oss unge, talentfulle polarforskere som kommer og jobber med oss. 

De vitenskapelige artiklene vi presenterer i årsrapporten for 2016 belyser noe av den forståelsen vi har oppnådd ved å jobbe i polarområdene. Flere av arbeidene har vært ledet av unge og fremadstormende forskere med en unik oversikt over de fysiske prosessene som spiller inn i disse kjølige regionene, der klimaet endrer seg raskere enn de fleste andre steder på jorden. 

Les Bjerknessenterets årsrapport for 2016 (pdf)

En av artiklene forklarer hvorfor klimaendringene har større utslag om natten enn om dagen, to tar for seg sammenhengen mellom et varmere Arktis og været på våre breddegrader og en hvordan klimaendringer i Arktis påvirker sirkulasjonen i Nord-Atlanteren. 

Til tross for oppmerksomheten fremtiden får, handler det om å forstå klimaet og klimaendringene like mye som å utforske verden slik den er i dag. 

En av studiene vi har valgt ut viser at varmt vann når mye lenger sør enn man tidligere har trodd. Det kan påvirke iskappen i Antarktis på måter vi ikke er klar over. En annen dokumenterer en hendelse der en storm blandet overflatevannet i havet tre ganger så dypt som vanlig. Den siste av publikasjonene vi presenterer går langt tilbake i tid og viser hvordan alger har vært brukt til å finne ut hvordan temperaturen i Arktis har variert de siste 12 000 årene. 

En fullstendig oversikt over Bjerknessenterets vitenskapelige artikler i 2016 finner du her