Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Ingen global nedkjøling

KLIMADEBATTEN. Vi kan ikke basert på misforståelser eller feiltolkninger forkaste rådende teorier og kunnskap om klima.

Av: Forskningsleder Helge Drange, Nansensenteret, Bjerknessenteret for klimaforskning. Også publisert i Aftenposten 03.04.08

Selvutnevnt klimaekspert. Dosent i sveiseteknologi, Fred Goldberg, levnet ingen tvil på Fremskrittspartiets klimakonferanse i Bergen sist helg: Menneskeskapte klimaendringer eksisterer ikke, og "vi går mot en ny, liten istid" (NRK Lørdagsrevyen 29. mars og Aftenposten 30. januar).

Tilsvarende påstander har versert i "blogosfæren" og til dels i norske medier i vinter: Jordens temperatur vil synke i årene (og tiårene) som kommer, CO2-teorien er oppspinn, FNs klimapanel har helt bommet med sine klimascenarier og de underliggende klimamodellene er ubrukelige.

Hva som er fakta. Vi vet at jordens temperatur har steget med rundt 0,7 grader de siste hundre årene, og at de tolv varmeste årene etter 1860 har funnet sted i løpet av de siste tretten. I Arktis smelter havisen, det samme gjelder så å si for alle breene på jorden. I tillegg stiger havet.

Etter 1998 - året med den høyest målte temperatur globalt til nå - har oppvarmingen flatet ut. Videre har jordens temperatur i januar og februar 2008 vært relativt lav, på nivå med januar- og februartemperaturen for vel ti år siden.

Naturlige klimavariasjoner. Fra temperaturmålinger og andre analyser vet vi at jordens temperatur ikke stiger jevnt, men at den har store mellomårlige variasjoner.

En grunn til naturlige klimavariasjoner er store vulkanutbrudd. Dette skyldes at vulkanpartiklene skygger for noe av solinnstrålingen. Men siden det siste store vulkanutbruddet fant sted i 1991, kan ikke utflatingen av jordens temperatur etter 1998 forklares med vulkaner.

Solflekksyklusene påvirker også jordens temperatur siden strålingen fra solen varierer med antall solflekker. Utslaget på jordens temperatur over en syklus er anslagsvis én til to tiendedels grader, og er i dag på et minimum.

Temperaturskiftninger. Jordens temperatur er videre sterkt knyttet til naturlige temperaturvariasjoner i den tropiske delen av Stillehavet. På det sterkeste kan havtemperaturen i dette området variere med åtte grader. Dette skjer med et mellomrom på typisk tre til syv år. I 1997-98 var temperaturen særdeles høy. I dag er den relativt lav.

Der er derfor langt fra merkverdig at jordens temperatur har flatet ut de siste årene. Rekordåret 1998 var spesielt varmt, blant annet grunnet et meget varmt Stillehav. I dag virker blant annet et kaldt Stillehav og lav solflekkaktivitet avkjølende.

Global oppvarming. I motsetning til naturlige variasjoner, virker drivhuseffekten alltid oppvarmende. Det er likevel en misforståelse at jordens temperatur skal stige uavbrutt så lenge atmosfærens innhold av CO2 øker.

Grunnen er at nettobidraget fra menneskeskapte utslipp - for et enkeltstående år - er relativt beskjedent. Vi snakker om noen hundredels grader. Men over lengre tid, fra 10 til 20 år, dominerer drivhuseffekten over naturlig variabilitet.

Ingen nedkjøling. La oss anta at jordens temperatur ikke stiger i årene som kommer. Hvor lenge må vi da vente før oppsummeringen fra FNs klimapanel må ses på som misvisende? Ser vi bort fra vulkanutbrudd og tilsvarende ytre effekter, må vi vente til rundt 2015. Dette da de naturlige variasjonene dominerer på kort sikt.

Skjer det ingen ny temperaturøkning innen 2015-2020, må vi selvsagt se på klimascenariene med nye øyne. Men skulle den globale temperaturen øke mellom i dag og 2015, noe som er høyst sannsynlig, er den rådende teorien om menneskeskapt global oppvarming ytterligere styrket.

Feiltolkning.Så selv om 1998 er det varmeste året til nå, og selv om januar 2008 har vært den kaldeste januarmåned på mer enn et tiår, står drivhusgassteorien ved lag.

Dette er ikke ensbetydende med at vi forstår alle sider ved jordens klima, at klimamodellene er perfekte, eller at alle funn i rapportene fra FNs klimapanel vil stå som sannhet til evig tid. Men vi kan ikke forkaste rådende teorier og kunnskap basert på opplagte misforståelser eller feiltolkninger.

De som hevder annet har enten ikke satt seg inn i hvordan vårt klimasystem virker, eller så snakker de mot bedre vitende.