Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Isfjell høye som Hotell Plaza

Den globale oppvarmingen er i ferd med å sette sine tydelige spor på Grønland. Utløpsbreer fra den grønlandske innlandsisen smelter nå tilbake mye raskere enn forskerne hadde forutsett for bare noen få år siden.

Av: Jill Johannessen, informasjonsrådgiver

En utløpsbre har fått spesielt mye oppmerksomhet. Jakobshavn isbre, som ligger på vestsiden av innlandsisen på Grønland, er den raskest strømmende breen på jorden. Breen kalver stadig vekk og sender store og små isfjell ut i den vel 60 km lange og knapt 10 km brede fjordarmen. Ved fjordmunningen går de største isfjellene på grunn, mot en 200-300 meter dyp fjordterskel, inntil de smelter så mye at de går klar av bunnen. Dette gjør at isfjellene bak hoper seg opp og fjorden blir dekket av isfjell. Noen av isfjellene kan være opp til en kubikk-kilomenter store, og mer enn 50 meter høye isvegger og tårn stikker opp av vannet. Sermeq Kujalleq som breen heter på inuittenes språk er nærmest en ’elv’ av oppsprukket is, som strekker seg langt innover innlandsisen, og utgjør et spektakulært skue.  

- Det skal mye til for å ikke bli grepet av dette storslåtte is- og fjordlandskapet. Å være ved Jakobshavn isbre og Ilulissat isfjord er som å reise tilbake til slutten av siste istid, til en fjord på Vestlandet for 11.000-12.000 år siden, sier professor Atle Nesje ved UiB/Bjerknessenteret. Han var med NRK ’Ut i naturen’- redaksjonen til breen nå i høst. Programmet har førpremiere i kveldens ’En naturlig helaften’ på NRK2 .

Verdens raskeste bre

Ved fronten av Jakobshavn isbre beveger isen seg mot havet med en hastighet på 14 km i året eller hele 40 meter i døgnet i sommersesongen. Kalvingen fra breen skjer raskere enn målt noen gang tidligere.

- Vi er vitne til en akselerering av både økt hastighet og tilbaketrekking av brefronten. Mens brefronten trakk seg tilbake med 300 meter i året i snitt fra 1851-2006, har den siden årtusenskiftet trukket seg tilbake hele 3 km i året. Dette sier noe om hvor raskt slike prosesser kan gå når de først er satt i gang, sier Nesje. Han ser ikke bort i fra at dette er et viktig varsel på hva vi har i vente om temperaturen fortsetter å stige som nå.

Årsaken til den raske tilbaketrekkingen av Jakobshavn isbre og andre breer som går ned til havet er en kombinasjon av varmere somre, høyere havtemperatur og økte smeltevannsmengder. Siden 1980-tallet har det vært en regional oppvarming over Grønland, men den gjennomsnittlige temperaturen er ikke så høy som på 1920- og 1930-tallet.

- Om sommeren følger smeltevannselvene ofte dype kanaler på isoverflaten før elvene forsvinner ned gjennom dype isbrønner. Når dette smeltevannet øker i volum, regner vi også med at mer vann forsvinner ned i isen og ”smører” bunnen av breen slik at isstrømmen går raskere, forklarer Nesje.

Byen Ilulissat (betyr ’isfjell’ på grønlandsk) ligger på nordsiden av fjordmunningen av Ilulissat Isfjord og har rundt 4700 innbyggere. Området kom på UNESCOs verdensarvliste sommeren 2004 (Istockphoto).


Svingninger på Grønland er ikke nytt, men…

Grønland har opplevd store temperatursvingninger tidligere også. Under forrige mellomistid foregikk det en gradvis og delvis nedsmelting av innlandsisen. For 6000-8000 år siden erfarte den nordlige halvkule en varmeperiode, som også gjorde grønlandsisen mindre, men den rykket senere fram igjen. Også under middelalderen, i perioden 900-1350 e.Kr., foregikk det en oppvarming av områder i den nordlige delen av Atlanteren, som blant annet gjorde det mulig for nordboere å skape en levedyktig bosetting på Sør-Grønland. Varmeperioden under middelalderen ble sentere avløst av et kjøligere klima som gjorde at de store nordboersamfunnene på Grønland måtte oppgis.

- Situasjonen i dag er svært annerledes enn disse tidligere varmeperiodene. Mens det i steinalderen, og senere i middelalderen, fant sted en regional oppvarming i nordlige områder, opplever vi i dag en global oppvarming som påvirker breer over hele verden. Den regionale oppvarmingen skyldes i hovedsak at jorden var nærmere solen om sommeren. I dag, derimot, tilsier de naturlige pådrivene at vi skulle hatt en svak nedkjøling, og ikke en oppvarming av jorda. Den menneskeskapte påvirkningen siden den industrielle revolusjonen og fram til i dag er trolig mer enn fem ganger større enn endringene forårsaket av solens innstråling, forklarer Nesje.

- Vi kan likevel ikke se bort fra at det kan forekomme mer kortvarige regionale og lokale svingninger som er naturlige og kommer på toppen av de menneskeskapte klimaendringene, understreker han.

Økt betydning for havnivået

Den globale havstigningen er i snitt tre millimeter. Frem til begynnelsen av 1990-tallet var påvirkningen fra issmeltingen på Grønland på det globale havnivået på beskjedne 0,2 millimeter i året. Tendensen de siste 10-15 år er økt smelting av grønlandsisen og dermed større bidrag til stigning i havnivået, men det er store usikkerheter festet til prognosene for hvor raskt en delvis tilbakesmelting av Grønlandsisen kan forløpe seg. Dermed er det også umulig å gi et godt estimat av hvor stort bidrag smeltevann fra Grønlandsisen vil ha på det globale havnivået i fremtiden. 

- For fremtidig havnivåstigning er grønlandsisen den store jokeren. Det er vanskelig å danne seg et generelt bilde av innlandsisen. Over 1500 meter over havet legger iskappen på seg, mens under 1500 meter avtar istykkelsen i følge satellittmålinger. Innlandsisen mister også volum langs kantene i tillegg til at utløpsbreer smelter tilbake. I netto ismasse mister grønlandsisen i størrelsesorden 150 kubikk-kilometer i året, forteller Nesje.

- Den årlige arealreduksjonen på Jakobshavn isbre utgjør 25 kvadratkilometer i året, i størrelsesorden 2100   fotballstadioner i areal. Den årlige volumreduksjonen av breen er nå omtrent 35 kubikk-kilometer som igjen tilsvarer 62 prosent av vannvolumet i Mjøsa, sier han videre.

Grønlandsisen har vært delvis borte før

Går vi tilbake ca. 125.000 år  var sommertemperaturen i nordområdene 3-5 grader høyere enn i dag. Da var cirka én tredjedel av Grønlandsisen smeltet og havnivået stod 4-6 m høyere enn i dag. I denne perioden er det sannsynlig at havnivået økte med cirka én meter per århundre.

- Hvis temperaturstigningen  blir som klimamodellene antyder kan vi regne med en meter havsting per århundre fremover, men legger den sindige forskeren til, det finnes også uforutsigbare tilbakekoblingsmekanismer som vi ikke har full kontroll over og som kan forverre eller forbedre prognosene.

 En fiskebåt passerer et isfjell i Ilulissat isfjord (Istockphoto).


Se dokumentaren på NRK 2 tirsdag 16. desember,  som en del av programmet ’En naturlig helaften’.

For mer informasjon om:
- Jakobshavn isbre (doc)
- De norske fjordene (doc)