Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Klimameldingen - noe å bygge på, men usikker virkning

Regjeringens nylig framlagte klimamelding opprettholder et høyt ambisjonsnivå i klimapolitikken. Men Klimameldingen må følges opp ved hver eneste budsjettbehandling.

Eystein Jansen, Prof./Direktør Bjerknessenteret for klimaforskning
Først publisert i Bergens Tidende 29. april 2012 

 

Målsettingene om reduserte utslipp opprettholdes, også at 2/3 av utslippskuttene skal tas innenlands. Dette betyr at Regjeringen tar klimautfordringene på alvor, og at den er opptatt av at  Norges klimapolitikk bidrar til globale utslippsreduksjoner. 

I de internasjonale klimaforhandlingene er det enighet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader. Lite av det som reelt skjer i klima- og energipolitikken internasjonalt eller i Norge gjør dette målet sannsynlig. Utslippene øker både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. De enorme energibehovene som trengs for å utvikle fattige land og redusere fattigdom, i tillegg til økt forbruk i land med allerede høyt forbruk, gjør det vanskelig å få ned de globale utslippene. 

Bjerknessenterets forskning har vist at det må raske utslippsreduksjoner til for å nå togradersmålet. Mens de globale CO2-utslippene har økt med hele tre prosent per år etter år 2000, må de reduseres kraftig i løpet av de neste 10 årene for å ha forhåpningen om å nå togradersmålet. Forskningen viser også at to grader økning i global temperatur er mye, faktisk halvparten av klimautslaget i en istid (med motsatt fortegn). Videre gir to grader i globalt gjennomsnitt gir langt større klimaendring over land og i Arktis. De store problemene dette vil medføre i form av tørke, endringer i ekstremværfrekvens, problemer med matvareforsyning og havstigning vil også gjelde selv om temperaturstigningen begrenses til to grader over førindustrielt nivå. 

Uansett hvor vellykket klimapolitikk som føres er det stadig økende behov for klimatilpasning og kunnskap om klimaendringer på regionalt og nasjonalt nivå. Kort sagt trengs det en rask og omfattende omveltning i Norges og verdens energibruk for å unngå de mest alvorlige klimaendringene og for å begrense virkningene av klimaendringer. Uavhengig av dette går planeten mot en annen klimatilstand enn den samfunnene er tilpasset til. 

Hvordan bidrar klimameldingen til disse overordnede målsettingene? Det kanskje viktigste tiltaket er den globale skogsatsningen for å demme opp for fortsatt hogst av tropisk regnskog. Dette gir umiddelbare utslippsreduksjoner og kan forhåpentligvis få ringvirkninger. Det er en viktig styrke ved meldingen at dette tiltaket videreføres og forsterkes. 

Det er også flere gode forslag til utslippsreduserende tiltak her hjemme, og det er i tråd med tidligere utredninger vist til hvordan reduksjonene kan fordeles på forskjellige samfunnssektorer. De viktigste utslippskuttene må skje på offshore-sektoren og innenfor transport, men også innenfor bygg og bolig kan mye gjøres. Meldingen gir en god del forslag og foreslår endringer som kan bidra positivt. Samtidig er det uklart hvor stor utslippsreduserende effekt de forskjellige tiltakene vil ha. Både effekt og kostnader vil måtte bli en viktig side ved den fremtidige klimapolitikken. Det er svært viktig at de klimapolitiske føringene nedfelt i klimameldingen blir overordnet i de nasjonale planene for f.eks. transport og for rammebetingelsene for olje og gass-industrien. Klimameldingen må derfor følges opp ved hver eneste budsjettbehandling. Storbritannia har løst dette ved å vedta en nasjonal klimalov med et lite fagsekretariat som følger regnskap med faktiske klimautslipp og sammenholder disse med de overordnede politiske målene. Regjeringens klimamelding åpner for det samme i Norge. 

Klimameldingen har også et viktig avsnitt om behovet for kunnskap og forskning. Det trengs en betydelig økning på hele bredden i klimaforskningen, både på klimateknologier, klimaforståelse, tilpasning til et endret klima og forskning på politiske og institusjonelle hindringer for å nå klimamålene. Regjeringen har fått til en satsning på fornybar energi og CO2-fangst og lagring, men meldingen er uklar og vag når den omhandler strategiplanen for klimaforskning, Klima21, overlevert Regjeringen så sent som i februar 2010. Realiteten er at denne planen, i tråd med klimaforliket, ikke er fulgt opp, og det har ikke vært en reell økning for den grunnleggende forskningen. De siste årene har det faktisk vært nedgang i finansieringen trass i direktestøtte til Bjerknessenteret i Bergen og Framsenteret i Tromsø. Meldingen glatter over denne utviklingen. Likevel tar den til orde for en opptrapping av grunnleggende klimaforskning, som vi håper nå blir fulgt opp, slik at Klima21 blir tatt opp fra skuffene igjen. 

Mange av kunnskapsbehovene er knyttet til klimatilpasning. Regjeringen kommer i løpet av de neste månedene med en egen stortingsmelding om klimatilpasning. I den forventer vi at det kommer støtte til et nasjonalt senter for klimatjenester, og at det som ledd i et slikt senter gis støtte til en langsiktig finansiering av klimamodelldrift og utvikling. Bare et system som har en slik langsiktighet vil kunne gi den kvaliteten og de detaljene som samfunnet etterspør.