Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Oppvarmingen trosser kulden

I Mexico samler verden seg på nytt for å komme nærmere en global klimaavtale. Samtidig meldes om kulderekorder mange steder her hjemme. Men forskerne har aldri vært sikrere. Den globale oppvarmingen fortsetter ufortrødent.

Av: Jill Johannessen, kommunikasjonsleder

Denne og neste uke samles representanter for det internasjonale samfunnet til klimatoppmøte i Cancun i Mexico. Til forskjell fra fjorårets klimatoppmøte i København er forventningene skrudd kraftig ned. Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret, innrømmer at også han har lave forventninger til utfallet, men noen lyspunkt er også i sikte.

- Jeg håper at noen deler av forhandlingene kan få fremgang, kanskje særlig på bekjempelsen av avskogning. Videre bør det komme en plan for den videre prosessen. Men som i København vil komplekse forhold og motsetninger mellom forskjellige grupper land og manglende forpliktelser fra USA gjøre dette arbeidet  vanskelig. Kanskje det beste vi kan håpe på er å få identifisert noen felt for delavtaler og noen grupper av land som vil ta ledelsen, sier Jansen.

Løft blikket

Med fjorårets vinter rimfriskt i minne er det mange som spør seg om den globale oppvarmingen er så alvorlig som forskerne skal ha det til. Men global oppvarming handler om at det er nettopp den globale gjennomsnittstemperaturen som stiger. At vi får noen kalde år her hjemme og i andre enkelt regioner er helt normalt.

- Det handler om å løfte blikket og se utenfor sin egen stuedør. Det viktigste tegnet på global oppvarming er at temperaturen på jorden hvert tiår de siste femti år har blitt varmere enn det forrige, forteller Jansen. Han legger til at 2010 ligger an til å bli blant de aller varmeste årene globalt.

Tørke kan bli den største utfordringen

Andre steder i verden er det ikke kulde som vil bli husket når 2010 skal oppsummeres, men hetebølger, branner og storflom i Russland og Pakistan. Det er mer sannsynlig at slike bilder vil prege fremtiden enn kuldebølger.

- Uten kraftig utslippsreduserende tiltak og politiske avtaler vil den globale temperaturen mest sannsynlig stige med 3-4 grader innen århundret. Det innebærer økte tørkeproblemer, heltebølger og flom, som vil ramme vann- og matforsyning i store deler av verden, sier Jansen.

 

Lite diskusjon om det viktigste

Under fjorårets klimatoppmøte var det lite diskusjon om det viktigste, nemlig CO2-utslippene fra fossile brensel.

Figur.1 CO2-utslipp fra fossile brensel.
Kilde: Global Carbon Projec

- På tross av en mindre en nedgang i de globale utslippene i 2009 pga finanskrisen er det nå sterke tegn på at vi er tilbake på sporet med årlig økning på 3% ifølge den siste rapporten fra Global Carbon Project. Utslippene er nå cirka 37% høyere enn de var i 1990 som er basisnivået i Kyoto-protokollen. Vi er helt klart svært langt fra en utslippsbane som er forenlig med togradersmålet, konstaterer Eystein Jansen.  

Vær versus klima

For å forstå hvorfor en kald vinter ikke trenger å ha noen innvirkning på den globale oppvarmingen er det viktig å skille to ting. For det første så har vi både naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer. De naturlige variasjonene er lokale, mens menneskeskapte klimaendringer ikke kjenner noen  landegrenser.

- Mens økte CO2-utslipp alltid vil ha en oppvarmende effekt på kloden, så kan de naturlige variasjonene skape både høyere og lavere temperaturer enn forventet, forklarer Helge Drange ved UiB/Bjerknessenteret.

Det andre skillet som er viktig å være bevisst på er forskjellen mellom vær og klima. Vær er variasjoner fra dag til dag, sesong til sesong og fra et år til et annet. Selv med perfekte observasjoner og perfekte værmodeller, vil et værvarsel vanskelig kunne forutsi svingningene i været for mer enn én til to uker fram i tid. Det vil derfor alltid kunne komme overraskelser i form av varme eller kalde vintre.

- Klimaendringer handler om en langsiktig utvikling over mange år, for eksempel gjennomsnittet over en 30 årsperiode. Her er det endringer i klimaets drivkrefter som vil ha betydning, slik som store vulkanutbrudd, eventuelle variasjoner i solinnstråling, eller det som har dominert temperaturøkningen de siste 50 år, stadig økende innhold av drivhusgasser i atmosfæren. Dette kan vi simulere med en klimamodell, forteller Drange. 

- Et par år med kalde vintre eller særs varme somre har med andre ord lite å si for klimautviklingen. Selv om vi forventer at gjennomsnittstemperaturen i Norge vil stige så kan vi få kalde år innimellom uten at det rokker ved økningen i gjennomsnittstemperaturen over et lengre tidsrom, legger kollega Tore Furevik til. Han leder klimaforskningen ved Geofysisk Institutt og tilknyttet Bjerknessenteret.

Rokker ikke vitenskapen

For ett år siden sprakk den såkalte Climategate affæren der tusenvis av e-poster mellomklimaforskere ble hacket og offentliggjort. Like etter kom kritikken mot FN’s klimapanel etter at en feil om issmeltingen i Himalaya ble publisert i en av panelets rapporter. Dette kan ha bidratt til å så tvil blant folk om klimaproblemets alvorlige karakter, men det rokker ikke ved det vitenskapelige grunnlaget for å fastslå menneskeskapt global oppvarming. Tre ferske rapporter fra vitenskapsakademiene i Storbritannia, USA og Frankrike har gjennomgått status på de mest sentrale områdene i klimaforskningen. Rapportene konkluderer at det er sterk dokumentasjon på at oppvarmingen av jorden det siste halve århundre i hovedsak skyldes menneskelig aktivitet.

- Mens klimatoppmøtet i København i fjor hadde et enormt fokus fra et samlet verdenssamfunn, er det et paradoks å se hvor mye mindre oppmerksomhet møtet i Cancun nå får. Her må nok de skuffende forhandlingsresultatene fra København ta en stor del av skylden, for det haster mer enn noensinne med å få en avtale på plass. Hvert år med ubesluttsomhet fører til at togradersmålet, som det tross alt var enighet om i København, blir stadig mindre realistisk. I følge det internasjonale energibyrå har utsettelsen siste år ført til at det vil bli cirka en billion dollar dyrere å nå målet om maks to graders oppvarming. Dette tilsvarer omtrent to ganger statens pensjonsfond, avslutter Furevik.

Mediekontakter fra Bjerknessenteret (følger klimatoppmøte fra hjemmebane)

Eystein Jansen, professor i fortidsklima og direktør Uni Bjerknessenteret, og sentral forfatter i FNs klimapanels rapport 2007, tel. 55 58 34 91 / 906 18 858, eystein.jansen@uni.no 
Furevik, professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, og leder UiBs del av Bjerknessenteret, tel. 55 58 26 91 / 986 77 226, tore.furevik@gfi.uib.no
  Helge Drange, professor ved Geofysisk Institutt, UiB, og tilknyttet Bjerknessenteret, medforfatter på FNs klimapanels rapport fra 2007, tel. 55 58 26 53 / 977 40 589, helge.drange@gfi.uib.no

 

 

 

Om Bjerknessenteret:

Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) er det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden. BCCR var en tung bidragsyter til den fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel med flere sentrale forfattere og eneste senter i Norden som leverte globale klimascenarier av mulig klimautvikling fram til 2100. Bjerknessenteret er et senter for fremragende forskning og koordineres av Universitetet i Bergen, i et samarbeid med Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet.