Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Pollen avslører tydelige klima- og vegetasjonsendringer siden siste istid

I en ny artikkel publisert i Boreas beskriver Bjerknesforskerne Anne Bjune og John Birks utviklingen av vegetasjon og klima i områdene rundt Svanåvatnet utenfor Mo i Rana i Nordland gjennom de siste 8700 årene. Arbeidet viser at det har vært både varmere og våtere enn i dag, noe som gav grobunn for både bjørk og furu i dette området.

Store endringer i vegetasjonen
Pollen og andre planterester er analysert i sedimentene fra innsjøen Svanåvatnet for å gi informasjon om fortidens vegetasjon og klima i denne regionen. Den tidlige vegetasjonen var karakterisert av pionerarter og landskapet var åpent. Etableringen av den lokale vegetasjonen går raskt. Mengden av akkumulert pollen og tilstedeværelsen av makrofossiler viser at trebjørk (Betula pubescens) vokste i nærheten av vannet allerede for 8600 år siden. Like etter var også furu (Pinus sylvestris) etablert nær lokaliteten og landskapet ble mindre åpent. Fra 3500 år før nåtid og fram til i dag reduseres mengden trepollen og skogen utgjør en mindre del av den totale vegetasjonen. Pollenanalysen viser spor etter gran (Picea abies) de siste 2500 årene, men kun i de siste 150 årene er mengdene pollen så høye at vi med sikkerhet kan si at granen vokste lokalt.

Varmere og våtere klima
Kvantitative rekonstruksjoner av fortidens klima er gjort ved regresjonsanalyse basert på sammenhengen mellom dagens klima og dagens vegetasjon. En rask økning sees i gjennomsnittlig junitemperatur og gjennomsnittlig årsnedbør i tiden like etter at området ble isfritt i tidlig Holosen (8700 – 7700 år før nåtid). I perioden etter, når også mengden og diversiteten av trær er høy i området, maksimumstemperaturer viser en julitemperatur på ca. 2 ºC høyere enn i dag. I denne perioden er tregrensen i regionen på sitt høyeste. I den samme perioden gir rekonstruksjonene et våtere klima med gjennomsnittlig årsnedbør 300-400 mm høyere enn i dag fram til for omtrent 3000 år siden. Dette bekreftes også av de høye verdiene av bregnesporer i sedimentene. Vintertemperaturene varierer i tidlig Holosen og er i perioden fra 8000 til 3500 år før nåtid rekonstruert til å være omtrent 2 ºC høyere enn i dag. Fra 3500 år før nåtid fram til i dag sees en gradvis nedgang i alle de rekonstruerte parametrene samtidig som også landskapet blir mer åpent og trærne utgjør en mindre del av det totale bildet.

Konklusjoner
Klimahistorien ved Svanåvatnet viser likheter i trendene for rekonstruert julitemperatur sammenlignet med andre lokaliteter i nordlige og sentrale deler av Skandinavia. Nedbørsrekonstruksjonene viser større forskjeller trolig på grunn av store regionale forskjeller i nedbørsmønstre gjennom Holosen og flere lignende studier burde gjennomføres for å få mer kunnskap om detaljene i disse forskjellene.

Referanse:
Bjune, A.E. & Birks, H.J.B. 2008. Holocene vegetation dynamics and inferred climate changes at Svanåvatnet, Mo i Rana, northern Norway. Boreas, 37, 146–156.