Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Pollen i lufta til glede og nytte

Forsker Anne Bjune er blant dem som setter stor pris på pollen i lufta. Polleninnsamling gir en viktig forståelse av fortidens vegetasjon. 

- Når vi jobber med å forstå fortidens vegetasjon, er det viktig med kunnskap om hvordan planter i vegetasjonen blir presentert i en pollenprøve. Da kan vi vite mer om en art har vært tilstede og hvor mye det var av den, sier Anne E. Bjune, forsker ved Bjerknessenteret og Uni Research Klima.

I åtte år har Bjune samlet pollen som har blitt fanget i små flasker satt ut på ulike steder i mellom Ungdomsherberget på Mjølfjell, via Upsete og opp til Finse. Studien er nå publisert i tidsskriftet Vegetation History and Archaeobotany.

Pollenfelle i Finselandskapet. Foto: Anne Bjune.

Resultatene viser at det er store variasjoner i fra år til år, både når det gjelder prosentvis andel av de ulike pollentypene og også pollenakkumuleringsrater. Hovedtrenden er likevel at mengden pollen fra trær og busker minker med avstanden fra kildevegetasjonen.

De pollenfellene som er plassert i vegetasjonen representerer mer den lokale floraen enn innholdet i feller som er satt ut i en liten innsjø på Upsete. Her virker innsjøen som en stor pollenfelle og tar i mot pollen fra et stort kildeområde. For å få et godt datasett er det viktig at dette arbeidet fortsettes.

Vanskelig tolkning
Fellene er plassert ut i vegetasjonen i en linje fra skog til åpent fjellandskap, dette kalles et transsekt. Pollen fra trær som vokser i dette transketet,  fanges stort sett opp i fellene plassert like ved og nedenfor dagens skoggrense. fellene på Finse, som ligger omtrent 500 meter over dagens skoggrense, mottar nesten ikke pollen fra trær i det hele tatt.

Det er godt kjent innenfor paleoøkologien (studier av fortidens økologi) at det ikke er et en-til-en forhold mellom dekning av en art i vegetasjonen på et sted og mengden pollen som blir avsatt i for eksempel torv eller innsjøsedimenter. Hvor mye pollen som fanges opp vil være avhengig av ulike faktorer som pollenproduksjon, pollentransport (vind, vann, insekter) og hvordan sedimentene avsettes.

Resultatet er at tolkningen av fortidens vegetasjon og tilstedeværelsen av ulike plantearter er vanskelig.

Europeisk pollennettverk
For å få bedre kunnskap og øke forståelsen for forholdet mellom vegetasjonen og pollen som blir avsatt, har et stort antall pollenfeller blitt satt ut i store deler av Nord-Europa – også i Norge. Det er enkelt og billig, og trenger ikke mye eller dyrt utstyr.

Fellene har vist seg å være effektive feller og resultatene viser at det er viktig å fortsette med disse målingene. Helst bør innsamling av dagens pollen gjøres innenfor samme region som man jobber med rekonstruksjon av fortidens vegetasjon fordi lokale forhold vil være viktige.

I denne studien har dagens pollenproduksjon fra skog og fjellvegetasjon blitt fulgt i åtte år ved hjelp av pollenfeller plassert langs et høydetransekt fra dagens furuskog gjennom bjørkeskogen, og opp til fjellvegetasjonen nær Upsete og Finse.

Referanse
Bjune, A.E. 2014. After 8 years of annual pollen trapping across tree line in western Norway – are the data still anomalous? Vegetation History and Archaeobotany, 23: 299-308.
http://link.springer.com/article/10.1007/s00334-013-0428-9